Følg en kvinne gjennom hele svangerskapet.

STINE MALENE LUND (22)

Bosted: Grorud

Sivil status: Samboer med André

Barn fra før: Ingen

Tre måneder

– I uke 7 ble jeg kvalm, og etter hvert begynte jeg å kaste opp. Jeg har gått ned fire kilo siden jeg ble gravid.

Det er veldig rart å se at jeg begynner å vokse.

Det har egentlig ikke gått helt opp for meg enda at jeg er gravid. Det er litt uvirkelig.

Jeg kan ikke si at jeg gleder meg til fødselen, akkurat. Jeg vil gjerne føde naturlig, jeg har mer angst for keisersnitt.

Men egentlig er jeg mer bekymret for tiden etter fødselen enn selve fødselen.

Jeg jobber som badevakt, og arbeidshverdagen har blitt litt annerledes. Det er en del ting jeg ikke kan gjøre, men jeg vasker fortsatt dusjene!

Hormonene har jeg også begynt å merke litt. Jeg blir fort sint, og fort lei meg.

Jeg har fått en større interesse for graviditeter og fødsler nå enn jeg hadde tidligere.

Jeg så nylig på et tv-program som viste en dødfødsel, da ble jeg veldig bekymret. Men André passer godt på meg. Det kommer til å gå bra.

Fem måneder

– Jeg er ikke så kvalm lenger, heldigvis. Nå har jeg begynte å gå opp i vekt igjen, nå veier jeg det samme som før jeg ble gravid. Jeg skal prøve å holde meg på gjennomsnittet sånn vektmessig. Mamma sier at "Jeg gikk opp 20 kilo med deg, så bare vent".

Jeg er veldig godtesyk, og synes smoothies er veldig godt for tiden.

Bekkenet og ryggen har begynt å krangle litt, det er en del ting som kan være litt vondt å gjøre. Jordmoren har sagt at jeg har begynnende bekkenløsning, og jeg kjenner at det stråler nedover i beinet.

Bortsett fra at jeg har fått dårligere hår og hud, har jeg det egentlig veldig bra. Det er koselig å se at magen vokser. For tre–fire uker siden kjente jeg de første sparkene. Og jeg vet at det er ei jente inni der, og nå kjenner jeg henne hver dag.

Det er en helt merkelig følelse, veldig rart. Samboeren min har også kjent det.

Syv måneder

– Det er fortsatt ganske rart med denne magen. Men jeg tror jeg er heldig, det er jo bare mage, jeg har ikke lagt på meg noe særlig. Magen min har aldri vært så stram som nå, så jeg synes egentlig at det er veldig fint. Ingen problemer med hvordan jeg ser ut.

Jeg føler meg i ganske fin form. Men jeg kjenner det i ryggen, alt begynner å bli tyngre nå.

Det er ille å tenke på fødselen, jeg gruer meg. Jeg har lest litt, men jeg vet ikke om det hjelper noe. Jeg får bare ta det som det kommer.

Ni måneder

– Jeg har vært sykemeldt en stund på grunn av ryggen. Men så kvikk som nå har jeg ikke vært i løpet av hele svangerskapet. Jeg har masse energi! Men jeg blir fort sliten, for jeg er jo tyngre. Og det er ikke så lett å komme seg ut av senga eller opp av sofaen, jeg må ta fart! Det er også ganske tungt å gå opp trapper, men det går greit.

Jeg fikk forhåpninger da jeg var hos legen for et par uker siden, og trodde hun skulle komme ut før tiden. Jeg prøver å få fødselen i gang.

En venninne av meg fikk barn for noen dager siden, og nå vil jeg også ha. Men jeg prøver å si til meg selv at jeg kommer til å gå to uker over tiden, selv om det er vanskelig å tenke på.

Jeg gruer meg mye til fødselen nå. Det er ikke så viktig med naturlig fødsel, egentlig, bare hun kommer ut og alt er bra.

Og jeg gleder meg til å bli ferdig, jeg er klar for neste etappe, selv om jeg er spent på mammarollen.

André er mer rolig og sier at det er et instinkt som dukker opp. Jeg gleder meg skikkelig til å se babyen! Det kommer til å bli et sjokk! Og veldig rart. Jeg er så sinnsykt nysgjerrig på hvordan hun ser ut!

– Det er kjempekoselig å være mamma!

Møt Emilia, 4394 gram, 51 cm lang:

Jeg gikk en uke over termin. Riene startet en natt til fredag, og jeg fødte halv sju på lørdag kveld. Da hadde jeg ikke sovet på to døgn. Nå er det som om jeg nesten ikke husker det. Jeg var så utrolig sliten, det var som å være i transe.

Jeg lot de på fødestua gjøre det de skulle gjøre, men jeg husker jeg skreik en gang, og at jeg måtte bli klipt.

Det verste er egentlig etter fødselen. Jeg brukte så lang tid på å få orden på meg selv igjen. Jeg var helt utslitt, og måtte sitte på badering i noen uker.

Når jeg tenker tilbake, så likte jeg egentlig kroppen bedre da jeg var gravid. Jeg var så opptatt med magen og det lille vidunderes som bodde i den.

Jeg var ikke så fornøyd med kroppen før jeg ble gravid, og nå er jeg litt delt. Selv om jeg er fornøyd med å ikke veie noe mer enn jeg gjorde før fødselen, så liker jeg fortsatt ikke denne kroppen. Det er litt vanskelig å forklare.

Humørsvingningene har kommet for fullt. Det skal ingenting til før jeg blir irritert, eller at jeg gråter. Men sånn var det jo egentlig før også, da.

Jeg stortrives som mamma. Alt er så koselig, til og med å ta bæsjebleier! Denne følelsen kan ikke beskrives. Det er så rart å se henne og tenke på at det er jeg som har laget henne. Veldig koselig. Det er herlig!

Les også:

Følg ditt eget svangerskap fra uke til uke

Guide til smertelindring

Du vet du er gravid når...

Ikke smak på babyens flaske