Dersom noen tror at dette er et enkelt alternativ, bør de ikke velge surrogat.

surrogatbarn

STOLT: Martin Hymers holder sin andre sønn i armene. © FOTO: Privat

surrogatbarn

STOREBROR: Ingen selvfølge for alle å bli det. © FOTO: Privat

Engelske Michelle Hickman og mannen Martin Hymers drømte om å få en stor familie sammen. Men da Michelle som 28-åring måtte fjerne livmoren etter fødselen av sønnen Robert, virket det som om drømmen var knust. Paret nektet imidlertid å gi opp håpet om en bror eller søster til Robert. Ved hjelp av prøverørsmetoden ble egg befruktet og embryoene deres lagret i håp om at de senere kunne få flere barn ved hjelp av en surrogatmor. Dette var begynnelsen på en lang, kronglete og tøff prosess for familien.

Lite forståelse

- Selv om du har mistet livmoren din, betyr ikke det at du har mistet ønsket om å få barn, sier Michelle Hickman. I helsevesenet møtte hun lite støtte, og hun ble stadig fortalt at hun burde være takknemlig for den ene sønnen hun hadde.

- Det var jeg da også, sier Michelle.

Hun visste godt at hun var mye heldigere enn mange andre fortvilte barnløse par, men ønsket om å få flere barn var for likevel stort.

Fikk hjelp av lege

En kvinnelig lege, som selv var ufrivillig barnløs, hjalp heldigvis paret med å komme videre i surrogatprosessen. Det som da sto igjen var "bare" å finne en surrogatmor som var villig til å bære fram barnet deres. Det fins imidlertid mange flere par som ønsker å bli foreldre ved hjelp av surrogat enn det er kvinner som vil bli surrogatmor.

- Det er mange flere som ønsker å bli foreldre på denne måten, legger hun til. Og siden paret allerede hadde en sønn, var de automatisk langt nede på listen.

Gikk ut i pressen

I 2006 kom nok en nedtur. Da hadde det gått fem år siden embryoene ble lagret, og ifølge den britiske loven måtte de ødelegges. Dette gjaldt bare i saker der embryoene skulle brukes til surrogat - for all annen bruk kunne de lagres i ti år. Familien så da ingen annen mulighet enn å gå ut i pressen og fortelle om historien sin, i håp om at dette kunne hjelpe. Klinikken fortsatte heldigvis å lagre parets embryoer, selv om dette var et lovbrudd. Men etter hvert sa også legestanden og lovgivende myndigheter seg enige i at reglementet var urettferdig. Loven skal forandres i løpet av 2008.

Som følge av pressedekningen tok flere potensielle surrogatmødre kontakt med Michelle og Martin. Men til deres store skuffelse viste det seg at hver eneste en var ute etter penger.

- De trodde vi var så desperate at vi ville gjøre hva som helst. Men dette gikk imot alle våre prinsipper, sier Michelle.

Men hellet skulle endelig vise seg å være på familiens side. Trebarnsmoren Tina Lamont, som bodde i samme nabolag i Stockport som Martin og Michelle, leste om parets strevsomme prosess i lokalavisen. Hun var villig til å hjelpe. Mannen hennes støttet avgjørelsen, og etter at de hadde blitt godt kjent og gått gjennom alle mulige senarioer som kunne oppstå, bestemte de seg for å sette i gang. Den 20. september ble Tina kunstig inseminert med to embryoer, og i desember ble det bekreftet at hun var gravid med tvillinger, til stor glede for alle sammen.

- Vi skrek av glede, sier Michelle.

Mistet den ene sønnen

Alt var bra med de små frem til uke 28. Da avslørte skanningen at den ene guttetvillingen var død. Den andre tvillingen hadde sannsynligvis også hatt slag.

- Tina var fullstendig knust, sier Michelle stille. Paret fikk også beskjed om at det var 30% risiko for at de kunne miste den andre sønnen.

- Det var ingenting vi kunne gjøre, minnes Michelle om den forferdelige perioden.

Men heldigvis overlevde lille James. Så langt har han utviklet seg normalt.

Veien hit har vært lang, kronglete og tøff. Michelle angrer ikke, men har blandede følelser om prosessen hun har gått igjennom og understreker at valget har vært fortvilende vanskelig:

- Det har vært tungt, spesielt når vi ikke kunne finne noen passende surrogatmor. Da spurte vi oss selv - vil vi fortsette? Men vi var ikke klare for å stenge døren.

- Dersom noen tror at dette er et enkelt alternativ, bør de ikke velge surrogat. Skjønner de at dette vil bli tøft, og likevel er villige til å prøve, er dette en mulighet de ikke burde la gå forbi seg. Det er ingen garanti for at de vil ende opp med en baby, men da har de i hvert fall prøvd, og slipper å tenke 'hva om vi hadde prøvd, sier hun.

I dag bruker Michelle erfaringene sine til å hjelpe andre gjennom surrogatorganisasjonen 'a-little-wish' , og ønsker å promotere surrogat i land som Norge, hvor det ennå er ulovlig. Hun håper også selv å få enda et barn med surrogatmor når loven om lagring endres i år.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!