- Hvis du vil være 100 prosent trygg, ødelegger du barnet ditt, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Overvåking av egne barn har, i takt med teknologiutviklingen, blitt stadig mer vanlig. Mens dagens foreldregenerasjon løp nokså fritt rundt både i gatene og i skogen da vi selv var barn, utstyrer vi våre egne barn med mobiltelefoner og GPS-sporing for hele tiden å vite hvor de er.

Detaljstyring fra jobben

Fra jobben kan dagens foreldre ha full kontroll på podens bevegelser, via egen mobiltelefon. Pling! Der kom lille Ole fram til skolen. Pling! Der gikk han hjem igjen. Pling! Der låste han opp ytterdøren. Og pling! Der gikk han inn, sammen med nabogutten Petter. Ved hjelp av ansiktsgjenkjennende teknologi kan et kamera i gangen ikke bare fortelle deg at barnet ditt er hjemme – det kan også si hvem som er sammen med ham.

Trygt og godt, vil kanskje mange tenke. Men barnepsykologen er skeptisk.

- Dersom du konstant overvåker barn som er over sju-åtte år, fratar du barnet den nødvendige friheten for å bli et selvstendig menneske. Du hindrer barnets utvikling dersom du fratar sønnen eller datteren din muligheten til å ha et privatliv, og gjøre seg erfaringer uten foreldrenes overoppsyn og innblanding, sier hun.

- Må ha mulighet til å ta egne valg

Det er muligheten som er viktig her, mener Gerhardsen. Det er ikke nødvendig at barnet faktisk gjør ting i skjul eller har hemmeligheter for foreldrene, men at barnet vet at det finnes en mulighet for å gjøre det. 

- En tiåring trenger å kjenne at han har mulighet til å ta egne valg. Han må ha mulighet til å gå innom kiosken på vei hjem fra skolen uten at foreldrene vet om det, og så velge å la være å gjøre det fordi han vet at det er usunt. Ikke fordi han vet at foreldrene vil se det på gps-en, poengterer Gerhardsen.

I tillegg vil et større barn lett føle seg invadert av overvåkingen, og du risikerer at han eller hun blir svært fokusert på å komme under radaren din. Dermed øker faren for at barnet havner i situasjoner der det selv mister kontroll, mener barnepsykologen.

Øker ikke sikkerheten

Gerhardsen mener det uansett er nokså lite å vinne sikkerhetsmessig på å spore barna med GPS eller få informasjon om når de er kommet hjem fra skolen.

- Det er få situasjoner der sporingen vil bedre barnets sikkerhet, fordi man uansett er for langt unna til å kunne forhindre at noe galt skjer. Men det vil gjøre veldig mye med barnets følelse av privatliv, sier barnepsykologen.

Skaper mer stress

Hun tror at slik overvåking av barna fort kan virke mot sin hensikt og gjøre foreldrene mer – ikke mindre - urolige.

- Hensikten til foreldrene er i stor grad å kunne vite at barnet er trygt. Men jeg er redd for at det vil gi mange falske alarmer som skaper uro og stress i familien, og det stresset overføres til barnet, sier Elisabeth Gerhardsen, og minner om at barn er notoriske rotehoder.

De glemmer igjen telefonen hos vennene sine, lar sekken ligge i skolegården og slenger jakka fra seg bak fotballmålet. De surrer og somler på vei hjem fra skolen, går omveier for å klappe en klassekamerats hund og finner en kompis å sparke litt ball med.

Vanlig lek kan fort få alarmklokkene til å ringe i foreldrenes overvåkingssystem, og skape masse bekymringer helt uten grunn.

- Foreldrene begynner å ringe rundt for å finne ut hvorfor gps-en signaliserer at barnet har vært ubevegelig i over en time, og det vil skape en irritasjon mot barnet over at vanlig glemsomhet har skremt opp den voksne. Jeg tror det vil uroe deg mer enn det trygger deg, sier Gerhardsen.

Kan overvåke det aller meste

Paradoksalt nok begrunnes overvåkingen ofte med frihet: Overvåking gir barna større frihet til å gå ut og gjøre ting på egen hånd, ettersom foreldrene kan følge med på avstand.

Men mest av alt begrunner vi det med sikkerhet: Det eneste vi vil, er at barna våre skal være trygge. Både når de er ute i den virkelige verden, og inne i den digitale.

For skulle du ønske å overvåke absolutt all aktivitet på podens pc, nettbrett eller mobiltelefon, er det også fullt mulig. Overvåkingsteknologi i form av apper eller programvare finnes i overflod, og mange foreldre har få eller ingen betenkeligheter med å bruke dem.

Snarere virker det som om digital overvåking er i ferd med å bli en naturlig del av foreldrerollen.

Hanne Mari Skappel

La ungene lage middagen

Lar du ungene lage middag? Det bør du, mener matekspertene.

Overvåking som standardinnstilling

Så naturlig, faktisk, at nye Windows 10 er forhåndsinnstilt på å overvåke barnas aktiviteter på nettet.

Registrerer du barna med egne brukerkontoer på familiens pc, er standardinnstillingen at du hver uke får en epost som forteller deg hvilke nettsider de har besøkt, hvilke ord de har googlet, hvilke apper og spill de har brukt og hvor mye tid de totalt har brukt foran skjermen.

Ønsker du ikke å delta i denne overvåkingen, må du aktivt gå inn og skru den av.

Det vil si: Windows overvåker fortsatt alt barna gjør. Den bare sender deg ikke mail om det.

Realiteten i dag er ikke at storebror ser deg. Det er det mamma og pappa som gjør.

Ikke bekymret

Psykolog Peder Kjøs er ikke blant dem som bekymrer seg. Verken for at overvåking skal bli en viktig del av barneoppdragelsen, eller for at overvåkede barn tar veldig stor skade av det.

- Det er ikke sånn at foreldre flest går bananas i sikkerhetsbutikken. All denne teknologien er en del av fryktindustrien, og den tror jeg ikke har så veldig stor grobunn i Norge. Det er de færreste som har tid eller frykt nok til å overvåke barna sine hele tiden. Jeg tror hele den ideen er vanskelig å selge inn til norske foreldre, sier han.

- Et gode at foreldre er involvert

Han mener det i hovedsak er et gode at dagens foreldre er sterkt involverte i barnas liv og har en rimelig oversikt over hvor barna er og hva de finner på, både på nettet og i det virkelige liv.

- Men det varierer jo, hva man mener at å ha rimelig oversikt innebærer, sier Kjøs, og fortsetter:

- Det vil være noen som lar seg rive med av fryktindustrien, og blir superovervåkere av egne barn. Men de er drevet av angst og bekymrer seg uansett. Da vil slike tiltak bare gi en midlertidig trygghet. Overvåking kan gi en viss lindring av angsten en liten stund, men så vil lindringen avta og man føler seg like utrygg, sier Kjøs. 

Må kunne orientere seg på egen hånd

Selv har han ingen behov for å overvåke egne barn verken med GPS-sporing eller på nettet.

- Det kunne ikke falt meg inn å legge en GPS-sender i sekken til barna mine, jeg skjønner ikke hva jeg skulle vinne på det. En stor del av foreldrerollen er å gi barna våre evnen til å orientere seg i verden på egen hånd. Tillitsforholdet mellom barn og foreldre må gradvis bygges opp, sier Kjøs.

- Hvis vi først synes det er greit å overvåke barna våre – når bør vi i så fall slutte?

- Når barna protesterer, sier Kjøs.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!