Når kan barn være hjemme alene?

De fleste barn kan være alene hjemme selv før de er nådd skolealder

Men ikke lengre enn dette.

TRYGT: Når barnet skal være alene hjemme, bør det være over nysgjerrighetsalderen og i stand til å engasjere seg i trygge aktiviteter.
TRYGT: Når barnet skal være alene hjemme, bør det være over nysgjerrighetsalderen og i stand til å engasjere seg i trygge aktiviteter. Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox
Sist oppdatert

- Min erfaring er at mange foreldre begynner å forberede barn på å bli mer selvstendige når de nærmer seg skolestart. Dette gjelder innen flere områder, som for eksempel det å være litt alene hjemme, sier psykologspesialist og FoU koordinator på Follo BUP, Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekornås.

Krever selvstendighet

Skolestart er nemlig en stor overgang for mange barn, og slike overganger er det lurt å forberede dem på.

- Det forventes en helt annen selvstendighet i forhold til å passe tiden, påkledning og generelt å ta ansvar for seg selv og tingene sine på skolen enn i barnehagen, sier hun.

Nettopp derfor er slutten av barnehagetiden en fin alder å la barnet gradvis få prøve å klare flere oppgaver helt alene.

Tenker mye

Mer ansvar kan oppleves som skummelt, og en del barn blir derfor også litt mer engstelige i slutten av førskolealderen.

- Dette kalles utviklingsangst og kommer helt naturlig hos de fleste barn i perioder da de går gjennom utviklingsoppgaver enten tankemessig eller følelsesmessig. I 5-7-årsalderen skjer en stor utvikling tankemessig hos barn, og mange blir da opptatt av temaet døden, sier hun.

De tenker mer på at foreldre og besteforeldre kan dø og bli borte for alltid, og en del blir også redde for å være alene uten foreldre.

- For hva om noe skjer med mamma og pappa slik at jeg aldri får se dem igjen, eller hva om noen kommer og tar meg slik at jeg ikke får se foreldrene mine igjen, kan være tanker barna har denne perioden, sier hun.

Ikke mer enn en halvtime

- Barnet må derfor være modent nok til å forstå at foreldrene kommer snart tilbake. Det kreves at barnet er kognitivt utviklet til å forstå tid og føler seg trygg nok til å være borte fra omsorgspersonene en kort periode, sier professor i barn og unges psykiske helse ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Tromsø, Willy-Tore Mørch.

Han legger til at barnet heller ikke bør være unormalt impulsivt og må ha normal emosjonskontroll.

- Barn med adferdsforstyrrelser som ADHD bør ikke være alene før foreldrene er helt sikre på at de ikke skader seg eller blir redde.

Og når det gjelder barn for øvrig, bør de ikke være alene mer enn en halvtime om gangen før de begynner på skolen, sier han.

Forbi nysgjerrighetsalderen

Trygghet er selvfølgelig et viktig stikkord når barn skal gjøre noe de ikke har gjort før.

Råd når barn skal begynne å være alene hjemme

- Begynn i det små. En tur til postkassen er nok den første dagen

- Motiver og støtt barnet

- Ikke skrem barnet med mulige scenarioer

- Vent til barnet forstår at foreldrene kommer snart tilbake

- Vent til barnet er over den verste nysgjerrighetsfasen

- Unngå å være overbeskyttende

- Ha mulighet for telefonkontakt

- Allier deg med en nabo som kan kikke innom

- Ha klarer regler og rutiner for tiden barnet er alene

- Det å være hjemme alene må være trygt for barnet, sier Mørch.

Det krever at barnet har kommet gjennom det han kaller nysgjerrighetsalderen, slik at han eller hun vet om alle vanlige tings funksjon.

Med andre ord bør ikke barnet ha behov for å utforske når det er alene.

Forbered barnet

Husk også at forberedelser er viktig, så snakk på forhånd om hva barnet skal gjøre hvis det begynner å brenne, det ringer på døren eller mamma ikke svarer på telefonen.

- Barnet må ha en effektiv fluktrute, og foreldrene må lære barnet hva det skal gjøre hvis det skjer noe, sier han.

Mørch sier videre at det også må være telefonkontakt slik at både barnet og foreldrene kan nå hverandre.

- Man bør videre gjøre avtale med naboen om å være oppmerksom og kanskje se til barnet en gang i blant. Barnet bør dessuten være opptatt med for eksempel leking eller bygging av noe som tar tid, sier han.

Tilpass språket

Også Ekornås understreker betydningen av å informere tydelig og lage klare regler og rutiner for hva barnet skal gjøre når det er alene hjemme.

- Snakk om dette uten å skremme barnet slik at det blir utrygt. Dette er en balansegang, og min erfaring er at vi foreldre av og til kan bruke mange og vanskelige ord og lage mange scenarioer om hva som kan skje, sier hun.

Dette skjer gjerne i stedet for at man gir barna helt konkrete råd om hva de skal gjøre, hvilket er det de trenger for å mestre situasjonen.

En tur i postkassen

- Husk dessuten at barn som er utrygge trenger tid, og de trenger å få mulighet til å øve seg på situasjoner som foreldrene helt sikkert vet at de kan mestre, sier hun.

På den måten kan det bli en positiv opplevelse å være alene.

Man kan for eksempel begynne med at barnet er hjemme mens man går i postkassen eller over til naboen.

- Det viktige er å ta det gradvis og å snakke med barnet.

Og vær klar over at du gjør barnet en bjørnetjeneste ved å la det slippe helt å være alene, mener hun.

Forskning viser nemlig overbeskyttende foreldre kan føre til engstelige barn.

Gradvis økning

- Balanse er imidlertid viktig, så det å presse et utrygt barn til å gjøre noe det ikke mestrer er heller ikke bra, sier hun videre.

Ekornås anbefaler derfor å motivere og støtte barnet samtidig som man begynner forsiktig og har en gradvis økning av alenetid.

For de fleste vil dette hjelpe, men noen foreldre kan oppleve at barnet likevel er redd.

- Noen barn er utrygge og engstelige i mange adskillelsessituasjoner, og da vil jeg anbefale foreldre å få råd enten fra helsestasjonen eller be om en henvisning til BUP fra fastlegen. Der kan man få veiledning til å hjelpe barnet med å overvinne engstelsen sin, sier hun.

Denne saken ble første gang publisert 06/02 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også