Halloween: Et av årets verstinger på utestengning
– Halloween er en ekstra vond dag for mange
En dag preget av skumle monstre, blodige Halloween kostymer og godteri, er en dag mange barn gleder seg til. Men det er også en dag mange barn gruer seg ekstra til, og føler på en sterkere ensomhet.
Halloween: en merkedag mange barn ser frem til. Spenningen bygges opp når butikkhyllene fylles opp med skumle godteri-øyne, blodige kostymer og utskåret gresskar.
Barna kjenner på gleden av å kle seg ut. Gleden av å være med venner og skape et samhold. En glede ikke alle barn får anledning til å oppleve.
Halloween som er preget av skumle vesener og godteri er ikke bare en gledelig dag. Det er en dag mange barn kjenner på en indre skremsel. En skrekk og gru om å bli sittende alene og kjenne på ensomheten.
Halloween er en dag hvor barn blir stående alene på trappa mens en gjeng med klassekamerater kommer gående med et bredt smil om munnen, bankende på døra og sier: «Knask eller knep».
For mange er dette en dag hvor dem aldri mottok en invitasjon eller et spørsmål som: «Hei, vil du være med oss på halloween-fest eller gå knask eller knep?».
– Lang tid i forveien snakkes det om antrekk, og så er det all praten etterpå. For de som har få eller ingen venner, er ikke halloween bare én dag med utenforskap, men en lang periode hvor de føler seg utenfor, forteller direktør i Unicef, Kristin Oudmayer.
Utestengning på halloween
– Følelsen av å være utenfor er alltid vondt, og det blir ekstra sårt når det blir veldig synlig hvem som er inne og hvem som er ute.
– Sånn sett er det mange likhetstrekk mellom halloween og for eksempel russetid. Der det er utrygt eller man ikke kjenner hverandre så godt, oppstår fort klikkdannelser. Disse markerer et «vi» gjennom aktiviteter forbeholdt kun noen få, sier mobbeombudet i Oslo, Kjerstin Owren.
Dette er en tid på året hvor mange av de i mobbeombud opplever å få en liten oppsving i henvendelser.
Mobbeombudet i Oslo er ikke de eneste som får henvendelser.
Nestleder i foreldreutvalget (FUG), Marie Skinstad- Jansen opplyser at FUG hvert år hører fra fortvilte foreldre fordi deres barn ikke er invitert i planlagte fester.
– Merkedager som bursdager og Halloween, kan forsterke følelsen av utenforskap som barn og unge opplever ellers, sier hun.
– Det er en tid for å knytte de man liker ekstra godt, enda tettere til seg – og med det blir det vanskeligere å få innpass for andre som er litt mer perifere eller helt utenfor fellesskapet, sier Oudmayer.
Videre anbefaler hun at voksne – både foreldre og skolen – snakker sammen i god tid før halloween, og ikke overlater til barna å ta regien på hvordan denne dagen skal markeres for å unngå utestengning.
Les også: 20 ting du neppe visste om halloween
Ettervirkning av korona
Da det var korona, opplevde mange begrensingene som en lettelse.
En lettelse å slippe det presset. Presset om å passe inn og bli inkludert. En lettelse å slippe tanken på: Hvem har den kule festen? Hvem skal vi gå knask eller knep med?
Owren understreker at det er viktig å inkludere alle.
– Det er alltid viktig, men det er ekstra viktig i reparasjonsfasen etter en pandemi, som nå gir utslag i for eksempel økende skolefravær. Det ligger et ansvar på oss voksne rundt barnefellesskapet til å bry oss litt ekstra, si «ja» til initiativer om felles arrangementer, og være i dialog med hverandre om inkluderende aktiviteter.
Påvirker barnas psykiske helse
– Konsekvensene av utenforskap og utrygge miljøer er mange. Det er en stressende situasjon å lure på hvorfor man ikke er god nok for å være med, og det er tilsvarende ubehagelig å måtte tenke på hva man må gjøre eller ikke gjøre for å holde på sin plass i gruppa, sier Owren og fortsetter:
– Dette stresset kan føre til alt fra svekket selvbilde, vondt i kroppen eller til at man kobler seg litt av sine egne følelser ved å avlede oppmerksomheten bort fra dem. Å oppleve noe hyggelig ting sammen med andre et sted slipper å forhandle eller konkurrerende om plassen, er i seg selv en stressreduserende opplevelse.
– Halloween finner dessuten sted en tid på året hvor det er normalt å kjenne på at noen dager kan være litt tunge. Det er med andre ord mange tungtveiende grunner til at foreldre bør omfavne markeringen og se på det som et løft for hele miljøet, legger hun til.
Ta grep
– Kjære foreldre. Ta grep. Ta ansvar. Liker du ikke halloween, og synes det er et «kommersielt amerikansk konsept»? Det er lov, men imøtekom barna på det de synes er morsomt. Vær entusiastisk på deres vegne. Det handler ikke bare om godteri. Det handler om å gjøre noe gøy sammen, oppfordrer Owren.
Halloween kan brukes til å sette et godt eksempel og skape samhold.
– Når voksne kobler seg av halloween fordi de synes det er noe tull, så er det ikke bare halloween de markerer en avstand til. Det har en signaleffekt på hvordan barn speiler voksnes holdninger til å gjøre noe sammen med andre man ikke kjenner så godt, sier Owren.
Oudmayer oppfordrer foreldre til å ta kontroll.
– Ikke la barna være for eksklusive i sine valg. Får de bestemme selv, vil de trolig kun velge bestevennene sine. Her må foreldre tørre å utfordre barna, utvide perspektivene deres og samtidig forklare hvorfor det er viktig og riktig å inkludere en i klassen eller nabolaget som de ellers ikke er mye sammen, sier Oudmayer.
Les også: Fem enkle kostymer: Flaggermuskappen du lager på én kveld
Owren og Oudmayer har samlet gode tips for foreldre til å ta ansvar og holde alle inkludert:
1. Fellesskapet
Tenk fellesskap og samhold. Halloween er religiøst nøytralt og alle har mulighet til å være med, mener Owren.
Owren oppfordrer til å ikke automatisk alltid gå inn for kjønnsinndelinger.
– Vi må være åpne for å heie på relasjoner på tvers av kjønn. Det er ikke alle barn som føler at de passer inn i en slik kjønnskategori. Hvis barna skal kunne fungere godt sammen som et fellesskap på fritiden og på skolen, så er det viktig at de opplever at det er trygt å være sammen med ulike personligheter, sier Owren.
Dersom du ikke har mulighet til å invitere alle er det greit å tenke gruppeinndelinger noen ganger.
– Gruppeinndelinger som «hele klassen», «alle guttene i klassen» eller «alle i speidergruppa» er forståelig. Derimot er det et felles ansvar at ikke én eller tre fra en naturlig gruppe utelates, mener Oudmayer.
2. Ha en dialog med skolen
– Her er det veldig viktig at foreldre og lærere snakker sammen. Å delta på fellesarrangementer sammen med elevene er en fin mulighet til å bli kjent med andre barn og foreldre. Man trenger ikke å gjøre store forberedelser. Det trenger ikke å koste mye. Et hyggelig klassearrangement i gratis lokaler kan bidra til et godt klassemiljø, sier Skinstad-Jansen.
Owren oppfordrer skolen til å planlegge halloween-arrangement på skolen som alle kan være med på. Da er det plass til alle, og man trenger ikke å ekskludere noen.
– Ta det opp på foreldremøte og planlegg sammen. Noen stiller også kantina eller gymsalen disponibel. Det viktigste her er at alle føler at de får være en bidragsyter eller en deltaker uten at de skal mase seg inn, sier Owren.
3. Gå sammen som foreldre
– Foreldre bør selv ta kontakt med andre foreldre. Der det er vilje, er det alltid plass til noen flere rundt halloween-bordet, mener Oudmayer.
Dersom eget barn får flere invitasjoner, kan det være verdt å kontakte foreldrene for å høre om andre har takket ja. På den måten kan du sikre at de som inviterer, ikke selv blir stående uten noen som kommer eller uten et sted å være, råder Oudmayer.
– Det å gå sammen med andre foreldre og tenke høyt gir større muligheter for at alle inkluderes. Dersom man deler på ansvaret, blir det enklere å arrangere noe for alle, sier Owren.
Hun oppmuntrer foreldre til å dele informasjon med hverandre for å sikre at alle blir sett og hørt.
Gjerne send melding slik som «Har alle barna et sted å være på halloween? Kan vi møtes hjemme hos noen, eller arrangere grupper som kan gå sammen knask eller knep?».
– Dersom foresatte får informasjon fra skolen om hvilke barn som bor i samme nabolag, kan foreldre sette sammen gå-grupper slik at alle har noen å gå med. Alle barn som har lyst skal få lov til å være med, sier Skinstad-Jansen.
Les også (+): Test av klemmeposer: Gladnyhet til foreldre
4. Snakk med barna
Hvilket ansvar som legges på barna avhenger av hvor gamle barna er, understreker Owren.
– Men vi må sørge for å etterleve de samme forventningene vi legger på barna våre, med tanke på inkludering og samhold, sier Owren.
– Det handler også om å ikke skyve hele ansvaret over på barna våre eller gi dem skyldfølelse når ting har blitt vanskelig. Fellesskap er et lagarbeid.
Owren mener at barna er de viktigste informantene, og at det er de voksnes ansvar å stille de gode spørsmålene.
– Voksne må spørre og være nysgjerrige. «Vet du om noen som er utenfor? Hva er planlagt på halloween? Hvem skal være med? Hva tenker du er viktig for at alle skal kjenne på at de er inkludert?». Sier Owren.
– Hvis de ikke vet, kan de godt bes om å forhøre seg litt. Viktig å gjøre ungene bevisste på at det ikke er en selvfølge at andre gleder seg like mye, og at de kan bidra til at flere gleder seg, sier Oudmayer.
Det hender at foreldre ikke vil bli konfrontert med den harde sannheten: «Barnet ditt ekskluderer andre barn». Det handler om at foreldre vil tro det beste om sine egne barn.
Owren oppfordrer foreldrene til å grave etter den skumle sannheten og ta grep dersom det er nødvendig.
– Barn er ikke alltid klar over konsekvensen av deres handlinger. Det handler om å ivareta fellesskapet som en helhet. Gå inn som en tydelig raus og nysgjerrig voksen som har lav terskel for å kontakte og samarbeide med andre foreldre. Bruk FAU, bruk kontaktlærerne på skolen, oppfordrer Owren.
5. Engasjer barna
Foreldre bør sette et godt eksempel for barna sine.
– Det er viktig at foreldrene viser barna hvor viktig det er at alle inkluderes og inviteres med. Ikke bare at de inviteres med fordi «Mamma ba meg om det», men at man føler på et ønske om å være sammen, sier Owren.
Foreldre bør vise oppriktig interesse og engasjement når det gjelder å ha med alle.
– Man bør gjøre noe hvor man anerkjenner at vi mennesker har det best når vi er sammen med andre som vil oss vel. Det er noe med å anerkjenne et man er en rollemodell, ikke bare en forelder. Ord har liten verdi hvis handlingene ikke tilsvarer det man sier. Gjerne kle deg ut med barna og vis at du tør å gå ut av komfortsonen, da vil de også tørre det, mener Owren.
Les også (+): Jeg vokste opp med fri oppdragelse. Resultatet ble et helt annet enn mamma trodde
Påkledningsfest: Gå sammen med andre foreldre om å arrangere eller legge til rette for samlinger for barna hvor de kan sminke seg og ta på kostymer før man går knask eller knep.
Sørg for at det ikke er noen som står igjen uten invitasjon.
Kostymer: Alle har ikke økonomisk mulighet for å investere i dyre utkledningsklær. Del med hverandre dersom det er mulig. Eller lag noe enkelt hjemme. Hva med pysj-halloweenfest?
Ellers gjør ansiktsmalingen mye. Svarte klær og maling i ansiktet er mer enn godt nok.
Barn elsker når også foreldre kler seg ut!
Knask eller knep: Vær sammen med barna når dere går ut. Om dere er en stor gruppe, kan dere dele dere opp og fordele voksenansvaret på hver gruppe.
Du kan gjerne holde deg i bakgrunnen, men hold barna under oppsyn. Det er en spesielt god trygghet for barn som tidligere har opplevd utestengelse og mobbing å kjenne at i denne gruppen er det en tydelig voksen som passer på oss.
Avslutning: Ta barna med tilbake til startstedet for en kort, men hyggelig avslutning på kvelden. Noen barn synes det er morsomt å bytte godteri, noen vil spare, andre vil spise. Snakk om hva som var det beste med kvelden.
Skikk og bruk:
- Ikke ring på der utelyset er skrudd av.
- Respekter at ikke alle feirer Halloween.
- Ta det du for med et smil og ett takk, uavhengig om du liker det eller ei.
Kilde: Kjerstin Owren og Marte Frimand-Anda, Aftenposten.
6. Vær en trygghet
For mange barn kan det være en trygghet at foreldre er med å gå knask eller knep.
– Foreldre bør bli med å gå, men holde seg i bakgrunnen. Det kan forebygge både knuffing, skjult mobbing og at noen holdes utenfor i gruppa, sier Skinstad-Jansen.
– Det er forskjell på hvor store barna er, men spesielt i de klassene hvor det kjennes litt utrygt så kan det føles trygt for flere å kjenne på at voksne er med. Det handler ikke om å kontrollere barna. Det handler om å skape trygghet og en følelse av at barna er ivaretatt, sier Owren.
– En invitasjon i siste liten, er bedre enn ingen invitasjon! Avslutter Oudmayer.
Denne saken ble første gang publisert 29/10 2021, og sist oppdatert 24/10 2022.
