Foreldrepermisjon:

«Jeg er villig til å samarbeide. Av og til.»

Jobbsøkende 1-åring.

SJEF: Det er riktignok hardt å begynne på jobb etter endt foreldrepermisjon, men jeg ville jeg byttet?
SJEF: Det er riktignok hardt å begynne på jobb etter endt foreldrepermisjon, men jeg ville jeg byttet? Foto: Tiril Valeur
Sist oppdatert

Linn Hanssen (32)

Journalist i Foreldre & Barn og Foreldre.no.

Gift og mamma til to barn på 3 og 6 år.

KOMMENTAR:

Da jeg kom tilbake i jobb et­ter min and­re for­eld­re­per­mi­sjon kjente jeg litt på sav­net et­ter den lil­le ba­by­en, hun som hadde vært sje­fen min i over ett år. Plutselig hadde jeg fått til­ba­ke min voks­ne sjef åtte ti­mer om da­gen.

Om jeg vil­le byt­tet ut voksensjefen med 1-år­in­gen? Vel, la oss se:

Øns­ker jeg en sjef som mø­ter på jobb klok­ka seks og for­ven­ter at med­ar­bei­der­ne gjør det sam­me? En som star­ter ar­beids­­dagen med å stik­ke hån­da ned i gen­se­ren min? En som nap­per te­le­fo­nen ut av hån­da mi og skri­ker høyt om jeg prø­ver å ta den til­ba­ke? Tri­ves jeg med en sjef som spyt­ter kan­ti­ne­mat på meg? En som vek­ker meg om nat­ta for å gi meg nye ar­beids­opp­ga­ver? Li­ker jeg å job­be un­der en au­to­ri­tær og hu­mør­syk le­der som gir ord­re med en­sta­vel­ses­ord? En som for­ven­ter kos og fy­sisk kon­takt sto­re de­ler av da­gen? En le­der som ikke tar hånd om sin per­son­li­ge hy­gie­ne?

1-år­in­gen har i hvert fall jobb­søk­na­den klar:

«Job­ben er ikke ut­lyst, men jeg sø­ker li­ke­vel med det­te på stil­lin­gen som sjef i For­eld­re & Barn.

Jeg har ny­lig full­ført en ett­årig mas­ter­grad i små­barns­liv og job­ber i dag som ad­mi­nist­re­ren­de di­rek­tør i en mind­re ­fa­mi­lie­be­drift. Nå er jeg på jakt et­ter nye ut­ford­rin­ger, da min nå­væ­ren­de ar­beids­­giver ikke len­ger verd­set­ter og re­spek­te­rer mine le­der­egen­ska­per.

Der­for pas­ser jeg til stil­lin­gen:

Jeg har en ufor­mell, au­to­ri­tær og på­gå­en­de le­der­stil.

Jeg kre­ver mye av mine an­sat­te, til alle døg­nets ti­der.

Jeg set­ter meg kort­sik­ti­ge mål og er vil­lig til å gjø­re hva som helst for å nå dem. Jeg tar ald­ri et nei for et nei og er et ut­pre­get kon­kur­ran­se­men­nes­ke som ikke god­tar å tape.

Jeg er en ty­de­lig og streng, men sam­ti­dig rett­fer­dig le­der som ev­ner å se de med­ar­­bei­der­ne jeg li­ker best.

Jeg har bred er­fa­ring med å hånd­te­re ­kri­ser og fore­trek­ker den vel­do­ku­men­ter­te me­to­den «Skrik til du får vil­jen din».

Jeg er vil­lig til å sam­ar­bei­de. Av og til. På mine egne pre­mis­ser.

Jeg har bred øko­no­misk for­stå­el­se og vet for eks­em­pel at om man mis­ter noe, for eks­em­pel en smokk, kan man kjø­pe ny umid­del­bart.

Jeg har opp­ar­bei­det meg bred re­dak­­­sjonell er­fa­ring et­ter å ha spist avi­ser og ma­ga­si­ner i hele mitt liv.

Min vi­sjon er fle­re ar­tik­ler av ty­pen: Smok­ke­ne du kan bru­ke til du blir ­pen­­­sjonist, Der­for skal du ald­ri dele, Ny forsk­ning: Voks­ne har godt av å bli vek­ket hver time hele nat­ta, Pas­ta og pøl­ser på 100 uli­ke må­ter, Tøm kjøk­ken­skuf­fen på 1-2-3 og Gris smar­te­re ved bor­det.

For­ven­ter po­si­tivt svar. Kan til­tre i stil­lin­gen umid­del­bart.»

Denne saken ble første gang publisert 08/01 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også