LEDER I LLH: Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. FOTO: Tina Hauglund/LLH

- Frykten for mobbing og drittslenging er stor, sier Erik Torset fra Trondheim. Han var 16 år da hans familie og venner forstod at han var homofil. Noen av Eriks nærmeste slet først med å akseptere at han var homofil.

- Visse personer klarte ikke å forstå hvordan jeg kunne like noen av samme kjønn, sier han.

1 av 20 av befolkningen er homofile, lesbiske eller bifile. Andelen menn med selvmordsforsøk er signifikant høyere blant homofile og bifile menn, også etter statistisk kontroll, ifølge en fersk rapport om seksuell orientering og levekår blant homofile, lesbiske og bifile gjort av Uni Helse.

- Vi vet at homofile og lesbiske har en negativ overrepresentasjon når det gjelder psykisk helse sammenlignet med den generelle befolkningen. Det er viktig å ha et godt forhold til venner og familie og oppleve at man har mulighet til å være åpen om sin seksuelle orientering. Det er beskyttende faktorer, sier Bård Nylund, leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

- Mange unge lesbiske, homofile, bifile, og transpersoner gruer seg til å fortelle om hvem de er hjemme. De bekymrer seg ofte for hvordan foreldre, foresatte, søsken og venner skal reagere, sier LLH-lederen.

Hvordan foreldre snakker om homofili er viktig. Barn legger godt merke til hva de voksne sier.

- Det er vanskeligere for barnet å ta opp temaet hvis foreldre gjentatte ganger har snakket om homofili som noe fremmed eller feil, sier Aksel Overskott, kommunikasjonsrådgiver i Helseutvalget for bedre homohelse.

PASS PÅ HVA DU SIER: Hvordan foreldre snakker om homofili er viktig. Barn legger godt merke til hva de voksne sier. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox © colourbox.com

Tre vanlige problemstillinger

Bård Nylund har gitt Foreldre.no eksempler på tre vanlige problemstillinger foreldre ofte støter på.

1. "Hvorfor akkurat mitt barn? Har jeg gjort noe feil?"

En del foreldre kjenner skyld når barnet deres kommer ut, og tenker at barnet har blitt sånn på grunn av svikt i oppdragelsen, eneforsørgeransvar eller dårlig relasjon med foreldrene. Slik er det ikke. Det går ikke an å oppdra et barn til å bli lesbiske, homofile, bifile eller trans, like lite som man kan oppdra et barn til å bli heterofil. Akkurat som resten av befolkningen kommer lesbiske, homofile, bifile og transpersoner fra alle typer familier.

2. "Det er nok bare en fase og kommer til å gå over"

En vanlig forsvarsreaksjon når vi får en nyhet som sjokkerer oss er fornektelse for å slippe å forholde oss til det som er vanskelig. Et menneske velger ikke sin egen kjønnsidentitet eller hvem det forelsker seg i. Eksperimentering i ungdomsårene er helt normalt, og følger også trender. Dette har ikke nødvendigvis noe med identitet å gjøre. Når barnet ditt endelig tør å fortelle deg om sin identitet er det gjerne etter lang tid i skapet. Hvis det var en fase, hadde barnet sannsynligvis ikke hatt behov for å komme ut. Det går ikke an å kurere lhbt-personer, men det går an å endre sine holdninger. Heldigvis.

3. "Kommer mitt barn til å bli trakassert?"

Det finnes ingen garantier for at ditt barn ikke kan bli utsatt for trakassering på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk, sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Flere har fordommer mot de som bryter med heteronormen, og gir uttrykk for dette både verbalt og fysisk. Men det er ikke gitt at det kommer til å bli sånn. Det er lettere å leve åpent som skeiv i dag, og vi har også et diskrimineringsvern i det norske lovverket. Et liv i åpenhet og et kjærlighetsliv i overenstemmelse med den man er, gir også styrke og tilfredsstillelse som i de fleste tilfeller oppveier de problemene man møter. Med støtte fra deg og de andre i familien, vil ditt barn stå mye sterkere rustet til å møte eventuelle fordommer i sin hverdag.

Vanlige reaksjoner

Foreldre og foresatte kan reagere veldig forskjellig på at barnet deres kommer ut. Noen synes det er helt uproblematisk, mens andre synes det er veldig vanskelig. Mange kan imidlertid kjenne på noe av dette:

  • Tristhet og uro over at framtida ikke blir som du hadde tenkt.
  • Tristhet fordi du ikke klarer å identifisere seg med ditt barn og ikke forstår hvordan det er å være bli lesbisk, homofil, bifil eller transeksuell.
  • Usikkerhet fordi du ikke kan påvirke situasjonen.
  • Skuffelse over kanskje ikke å få barnebarn eller at det ikke blir et tradisjonelt kirkebryllup.
  • Skuffelse over å ikke ha fått vite om barnets følelser langt tidligere.
  • Redsel og uro for barnets framtid, trakassering og utestenging.
  • Redsel for omverdenens reaksjoner.
  • Forvirring over sine egne reaksjoner og over fordommer du ikke trodde du hadde.
  • Mange foreldre forteller om hvor ensomme de kjente seg inntil de kom i kontakt med andre foreldre i samme sitasjon.

Kilde: LLH

For Erik var det ryktebørsen som skjøv ham ut av skapet.

- Familien min oppdaget at jeg deltok på diverse arrangementer for homofile via nettet. Venninnene mine så at jeg danset med menn på byen og noen i vennekretsen spurte meg rett ut: er du homo, Erik?

Men Erik mener at de fleste forstod han var homofil lenge før det. Han var lei av å overbevise seg selv om at han ikke var homofil.

- Etter mange år fikk jeg nok. Til slutt måtte jeg lære meg å blåse i hva alle andre synes, sier han.

Erik mener at foreldre bør oppføre seg helt normalt om de finner ut av at barnet er homofil.

- For mange reaksjoner og snakk rundt temaet kan føre til at barnet føler seg unormal. Er dette noe barnet gjerne selv vil snakke om, så bør foreldrene selvsagt være der. I tillegg er det viktig at foreldrene lar barnet få utforske det homofile miljøet, sier Torset.

Antar at barnet er heterofil

Bård Nylund i LLH påpeker at vi lever i et hetronormativt samfunn.

- Vi antar at alle er heterofile menn og kvinner inntil det motsatte er bevist. Vi vokser opp med heterofile fortellinger om rosa jenter og blå gutter i eventyr, film og reklame. Dermed antar vi at barnet vårt er heterofil, selv om vi kanskje aldri har spurt eller fått det bekreftet. Vi tar det bare for gitt.

En ny reklamebrosjyre som fremstiller jenter som "frøkner" og gutter som "tøffinger" er ett av flere eksempler som gjør Likestillingsombudet bekymret.

Hvordan oppføre seg

Nylund mener det er viktig at ditt barn selv får anledning til å fortelle når tiden er moden for det.

- Vær forsiktig med å spørre barnet ditt direkte. Det kan virke mot sin hensikt og få barnet til å lukke seg. Skeive barn går gjerne med "følerne" ute for å sjekke om omgivelsene vil ta nyheten på en god måte. Send heller ut signaler om at du stiller deg positiv til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

Da vet barnet at det er trygt å komme til deg.

- Hvis barnet ditt har delt nyheten med deg, og du synes dette er vanskelig, prøv å fortelle barnet ditt at du trenger tid til å forholde deg til den nye situasjonen. Forklar at hvis du oppfører deg annerledes enn før så har det ikke noe å gjøre med at du ikke aksepterer barnet ditt, men at tanken trenger tid til å modnes, sier Nylund.

LLH råder til å søke informasjon om tema på nettet eller biblioteket.

Foreldre kommer også ut

Mange foreldre og foresatte forteller om sterke, sammensatte og motstridende følelser som de har slitt med når barnet deres kommer ut. Barnet ditt har kanskje brukt mange år på sin komme-ut-prosess.

- Da er det helt naturlig at du også kan trenge tid på å forstå og akseptere. At foreldre og foresattes aksept og bekreftelse har mye å si for barnas livskvalitet, kan det ikke være tvil om, sier Nylund.

Greit med homofili

- Vær glad i barnet deres! Noen liker gutter og noen liker jenter og noen liker begge. Snakk med barnet, og vis tydelig at det er greit med homofili. Synes dere som foreldre at det er vanskelig eller blir dere usikre på hva dere skal gjøre, kan dere ta en prat med venner og familie og spørre om noen tips, sier Overskott.

- Det er ikke uvanlig å kjenne på både sorg og sinne. Husk likevel at det er du, og bare du, som har ansvaret for dine reaksjoner. Barnet ditt trenger din aksept, respekt og bekreftelse, og hvis du trenger noen å snakke med for å få det til må du be om hjelp, sier Nylund.

For Erik hjalp det å flytte til Oslo og oppleve det å være homofil som mer "normalt". Erik begynte å jobbe i en bransje der de fleste menn var homofile og han fikk mange homofile venner.

- Det viktigste er at barn og unge får sjansen til å akseptere seg selv som homofil. Altfor bruker unødvendig mye tid på å gruble over hva andre vil si og hvordan samfunnet vil ta dem imot.

Les også:

Lurer du på om barnet ditt er homofil?

Sønnen din ønsker seg rosa tøfler. Kjøper du dem?

Slik snakker du med barna om sex

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!