barnets utvikling

Slik er barnets utvikling

Her er milepælene du bør vite om i barns utvikling.

BARNETS UTVIKLING: Den kognitive utviklingen til barnet går i et forrykende tempo. Her er de viktigste milepælene i barnets utvikling. FOTO: Getty Images.

BARNETS UTVIKLING: Den kognitive utviklingen til barnet går i et forrykende tempo. Her er de viktigste milepælene i barnets utvikling. FOTO: Getty Images.

Publisert Oppdatert

– Det kan i blant virke som om alle spedbarn deltar i en slags konkurranse om å utvikle seg raskest mulig motorisk. Særlig grovmotorikk ser ut til å stå høyt på listen over ferdigheter som bør læres tidlig, og som ofte blir kommentert både i barselgrupper, mellom foreldre og av besteforeldre, sier Maria Bakkeid.

Hun driver lillemini.com, en privatpraktiserende helsesøstertjeneste for spedbarn i Trondheim. Sannheten er imidlertid at spedbarn som regel utvikler seg normalt, men at de gjør det i sitt eget tempo så lenge det blir lagt til rette for det.

– Heldigvis ser vi kun i sjeldne tilfeller at sykdommer ligger bak en forsinket utvikling, sier hun.

Her er fem viktige milepæler i barnets utvikling.

1. Bevegelse

Mye skjer fra ettåringen tar sine første skritt til barnet går inn skoleporten som seksåring.

– Blant ettåringer er det enorme normalvariasjoner i motorisk utvikling. Noen har så vidt begynt å reise seg, mens andre har gått uten støtte siden de var ni måneder. Vanligvis sier vi at et barn bør kunne gå uten støtte innen det er 18 måneder gammelt, sier Bakkeid.

Det er med andre ord ingen grunn til å stresse selv om ettåringen ikke går.

– Det er også store forskjeller på når barn begynner å krabbe. Noen gjør de det når de er seks måneder, mens andre lærer å krabbe etter at de har lært å gå. Det viktigste dere kan gjøre som foreldre er å legger til rette for motorisk utvikling, sier hun.

Dette gjør du blant annet ved å være mye på gulvet sammen med barnet, slik at den lille trives med å være der lenger.

Brede bein og høye armer

Charlotte Arnesen er kiropraktor og har spesielt stor interesse for barn, utvikling og motorikk. Hun forteller at det skjer store forandringer med tanke på hvordan barnet står, går og beveger seg i årene frem mot skolestart.

– Ettåringen står og går med bredt fotfeste og lett bøy i hofter og knær. Armene er bøyde og holdes høyt slik at barnet holder balansen. Allerede som toåring får imidlertid barnet mindre bredt fotfeste og bedre balanse, sier hun.

I to-treårsalderen begynner barnet også å springe på flat fot og er i stand til å dempe og øke farten og stoppe fort. Som fireåring vil de fleste barn ha en ledig gange og kan både løpe og hoppe uanstrengt.

– Barnet kan nå også hoppe flere hopp med samlede bein, noe som automatiseres i fem-seksårsalderen. Da kan barnet også hinke noen meter på begge føttene, sier hun.

2. Omgivelser og kontakt med andre

– Som helsesøster er jeg opptatt av kontaktevnen til ettåringen. En ettåring er ofte travel, nysgjerrig og går raskt fra leke til leke. Det kan derfor være krevende å oppnå varig blikkontakt dersom det er mye spennende i rommet, sier Bakkeid.

Hvis barnet ikke har sovet på mange timer, kan det også få dårligere kontaktevne, så av og til må helsesøster spørre foreldrene hvordan barnet vanligvis oppfører seg hjemme.

– Det å kunne oppnå et felles fokus med barnet er noe du kan være bevisst på som forelder. Det kan være at dere er ute og ser på en gjenstand sammen, at dere leker sammen med en putteleke eller blar i en bok med bilder av enkle gjenstander som barnet kjenner godt, sier hun.

Fra det ene til det andre

Ha likevel realistiske forventninger til barnet. Barn er ofte veldig raskt ferdige, og de er alltid på leting etter noe nytt og spennende å utforske.

– Husk at ettåringen ikke ser konsekvensene av sine handlinger, sier Bakkeid.

Når barnet går bort til TV-en og trykker på av og på-knappen gjentatte ganger, så husker ikke barnet hva det fører til. At det skjer noe er barnet klar over, men ikke hva.

– Ettåringene er nysgjerrige, aktive og energiske små barn, men aldri spekulative eller ute etter å irritere oss voksne, sier Bakkeid.

Alt skal være rettferdig

– Allerede ved fire-månedersalder begynner barnet å engasjere seg i omgivelsene sine, og noen måneder senere er de fleste ute og krabber og ønsker å nå alt som er innen rekkevidde, sier Arnesen.

For de litt eldre barna vokser utforskertrangen, og dette skjer både på grunn av tidligere erfaringer og observasjoner av hva andre barn og voksne gjør.

– Barn under tre år har liten forståelse av fare og de kan fint finne på å hoppe fra en høyde uten å tenke på konsekvensene. Dette fordi hjernen er umoden og barnet har ikke utviklet evne til å vurdere konsekvenser, sier hun.

Den sosiale omgangen skal også trenes på, noe som blir lettere etter hvert som språket løsner.

– Femåringer skjønner forskjellen på rett og galt, og for en seksåring står rettferdighet sentralt, sier hun.

3. Finmotorikk

– Ettåringens finmotorikk er et uttrykk for kognitiv utvikling. Denne er i likhet med grovmotorisk utvikling en gjenspeiling av barnets personlighet og interesser, sier Bakkeid.

Noen barn elsker å sitte og fingre med små detaljer, mens andre syns det er mer gøy å gå og klatre.

Hos ettåringen ser man ifølge Bakkeid etter pinsettgrepet, og dette pleier som regel å være på plass. Det betyr at barnet klarer å gripe en liten gjenstand mellom en bøyd pekefinger og tommelfinger.

– Hvor mye de ellers får opp av støv og rusk fra gulvet vil være litt avhengig av personlighet. Noen syns for eksempel merkelapper på klær og glidelåsen på en jakke er fantastisk spennende å utforske. Pass bare på at de ikke putter de små sakene i munnen, sier hun.

Etter at pinsettgrepet er på plass blir barnet stadig flinkere til å bruke hendene sine. Toåringen kan holde skjeen sin, bygger tårn av klosser og kan kaste ball i en bestemt retning.

Fortsatt kan det være vanskelig å holde koppen selv, men som treåring mestrer den lille også dette.

Ifølge boken Barns rett til utvikling av Ylva Ellneby, utvikles videre bevegelsene i håndleddene og fingrene, og det begynner å bli klart om barnet er høyre- eller venstrehendt. Femåringen spretter som regel ball mot bakken, maler med pensel uten å trykke den hardt mot papiret og kan fange en ball og klippe flere mønstre med saksen.

Som seksåring kan de fleste barn skjære brød og smøre på smør, sette tommelen mot fingertuppene, klippe figurer og har fått enda bedre ballferdigheter.

4. Barnets syn

– En ettåring oppfatter ikke verden likt som oss voksne. Små barn har ikke fullt utviklet sidesyn, fargesyn eller dybdesyn og heller ikke lik oppfattelse av fart, størrelse og form som vi voksne har, sier Gro Horgen Vikesdal.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse.

Vikesdal forteller at det er normalt for en ettåring å være litt langsynt, og at denne langsyntheten gradvis forsvinner frem mot fire-seksårsalderen.

– Også de andre aspektene ved synet endrer seg i løpet av disse årene, sier hun.

De fleste barn får etter hvert normalt syn, men noen foreldre vil oppdage at barnet kanskje ikke ser helt godt. Det er flere tegn du som forelder kan legge merke til.

– Hvis barnet myser mye, kniper igjen et øye, vrir på hodet for å se eller rynker pannen, kan dette være tegn på at dere bør ta med barnet til en synsundersøkelse. Legg også merke til om barnet sitter veldig nærme TV, PC eller iPad, sier hun.

5. Hørsel og språk

Den ytre delen av øregangen og selve øregangen forsterker lyden som kommer inn – spesielt høye frekvenser.

Tegn på at noe er galt med barnets hørsel

- Hvis barnet ikke blir skremt av høye lyder

- Hvis barnet ikke blir berolliget av foreldrenes stemmer

- Hvis barnet ikke "ser" etter lyden eller lokaliserer lyden når de kan sitte uten støtte

- Hvis barnet kun snur seg til lyder som er i synsfeltet

- Hvis barnet ikke reagerer på sitt eget navn

- Hvis barnet ikke ”liker” eller reagerer til musikk og rim

- Hvis barnet starter å snakke sent eller har dårlig ordforråd

- Hvis barnet ikke bruker 2 ord sammen innen 2 år

- Hvis barnet ikke gjennomfører daglige, verbale instruksjoner

- Hvis barnet ikke forstår daglige, verbale instruksjoner o For eksempel: klappe hender, vinke farvel (uten å vise)

- Hvis barnet mangler ord i tale som burde bli brukt

-.Hvis barnet sier ”hæ?” mye

- Hvis barnet er uoppmerksom, har dårlig konsentrasjon eller ikke følger med når historier blir fortalt

Kilde: Hørselhemmedes Landsforbund

– Akkurat hvor mye lyden blir forsterket er avhengig av lengde, volum og kurving på personens ørekanaler. Jo mindre ørekanalene er, jo mer forsterkes lyden i de høye frekvensene. Nyfødte og barn som har små ørekanaler er derfor mer følsomme for høye, høyfrekvente lyder enn oss voksne, sier Guro Mollan.

Hun er audiograf og jobber for Hørselshemmedes Landsforbund. Små barn vil derfor ikke oppleve lyder rundt seg likt som voksne.

– Små babyer har en spesiell oppmerksomhet for stemmer, og da spesielt høyfrekvente stemmer og rytmiske mønstre, sier hun.

Mollan understreker at det er viktig at barn blir utsatt for talestimuli helt fra de er født. Dette har betydning for at de selv skal kunne utvikle tale.

– Det første året er kritisk for den videre utviklingen, sier hun. Som ettåring bør barnet ha begynt å imitere lyder det hører, og når det er 12-18 måneder gammelt bør det også bruke ord.

– Dette, samt at ord og babling minsker eller stopper innen 18 måneder, er tegn på at dere bør ta en tur til audiografen og sjekke hørselen, sier hun.

Vær også på vakt dersom barnet ikke responderer når det er mørkt, er veldig konsentrert på den som snakker eller snur det ene øret mot den som prater.

– Barnet bør etter hvert også kunne høre hvor lydene kommer fra, sier hun.

Det viktigste tegnet på at barnets hørsel utvikles som normalt, er altså at barnet utvikler tale i et vanlig tempo.

– En ettåring kan klare å si flere forståelige ord, men det er like vanlig at den prater i lange, uforståelige setninger. Ofte vil du høre flere konsonantlyder komme etter hverandre i repetisjon, sier Maria Bakkeid.

Hun oppfordrer til å være bevisst på å se etter språkforståelse hos ettåringen.

– Utforsk om barnet skjønner enkle setninger som ”skal vi bade?”, ”nå skal vi ut” eller ordene ”ball”, ”smokk” og ”drikke”.

Ofte blir vi som voksne forbauset over hvor mye barna forstår selv om de ikke selv klarer å produsere ordene, sier hun. Som toåring skal barnet klare å sette sammen to ord, og som treåring bruke korte setninger med tre ord.

– Som fireåring kan de fleste barn stille spørsmål, og de kan telle til 15. Det er imidlertid naturlig at de fortsatt syns det er vanskelig å uttale noen lyder, sier Mollan.

En femåring som hører normalt bruker ifølge audiografen ”voksne” setninger og kan forklare hva ord betyr.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning