Dagens barneoppdragelse
Barnepsykolog: – Det er som om det har blitt en trend å ha det tøft som forelder
Margrethe Brun Hansen mener at småbarnsforeldre gjør en super jobb, men at de bør slutte å snakke om hvor tøft det er å ha barn.
Hvor mange barne- og ungdomspsykologer skal det til for å få en femåring i seng? Mer enn én, tydeligvis.
Da Margrethe Brun Hansen (74) hadde sitt barnebarn på overnatting, måtte hun erkjenne at Emma ikke lot seg imponere av farmorens karriere i å veilede foreldre trygt gjennom barnelivets utfordringer - som for eksempel hva man gjør når barnet nekter å sove.
For da det ble sengetid, hjalp verken det ene eller det andre. Først var Emma tørst. Så måtte hun tisse. Så ville hun bare fortelle noe.
Farmoren, som både har et forfatterskap om barnepsykologi og nesten fem tiår med erfaring bak seg, kunne like gjerne legge sitt kloke hode bort. Uansett hva hun gjorde, satt barnebarnet fortsatt med øynene vidt åpnet og med munterhet i blikket.
– Man kan like gjerne være en utdannet psykolog, men når man står i situasjonen, betyr det plutselig ikke så mye, ler den danske barnepsykologen Margrethe Brun Hansen til Alt.dk.
Hun forteller det med kjærlighet i blikket, både overfor barnebarnet, sin egen utilstrekkelighet - og alle oss foreldre som hver dag gjør vårt beste for å få tingene til å gå på skinner, men allikevel ikke helt strekker til.
For ja, det er ting vi kan gjøre bedre. Men overordnet sett mener hun at vi gjør det veldig bra.
– Barn har nok aldri hatt det bedre når det kommer til kjærlighet, omsorg og materielle ting, og når man som meg har vokst opp på 50-tallet kan man godt bli litt misunnelig, sier hun.
Dagens foreldregenerasjon blir ofte blir kritisert i media. Vi blir skjelt ut for å la barna våre styre showet, mens vi fjerner hver eneste stein på deres vei med den ene hånden og fraværende sjekker Instagram på telefonen med den andre.
Det kan være noe i kritikken, innrømmer Hansen, men hun mener samtidig at man skal være forsiktig med å peke finger.
For akkurat som generasjonene før oss, gjør vi vårt beste basert på de strømningene som er i tiden.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Barneoppdragelse gjennom årene
Hansen oppsummerer raskt 70 års familiehistorie, de skiftende tiders feil og mangler, og deres årsaker:
50-tallets autoritære og hierarkiske barnesyntese hang sammen med at foreldrene oppdro til et samfunn hvor man rettet seg inn når sjefen snakket.
På 60-og 70-tallet kom oppgjøret med autoritetene, kvinnefrigjøringen og den seksuelle frigjøringen. I rusen av frihet glemte foreldre litt at barn ikke nødvendigvis har det bra av å bli helt sluppet inn i voksnes selvutviklingsprosjekt.
På 90-tallet kom barnekonvensjonen. Det ble forbudt å slå barn. Ved århundreskiftet erklærte eksperter barn som kompetente, skjenn ble satt i skammekroken, og barn ble endelig sett på som fullverdige små mennesker med rett til egne meninger og holdninger. Dette er utviklingen dagens syn på barn rir på bølgene av, mener Hansen.
Så hvis vi ikke er så flinke til å stå imot når lille Olivia nekter å spise maten som står på bordet eller insisterer på å ta ballerinaskoene sine på i regnvær, så er det en grunn til det.
– Hver gang noe nytt kommer inn, går det litt over kanten. Akkurat nå handler det om at man ikke får lov til å si nei, ikke får lov til å kjefte, og for guds skyld må respektere sine barn som selvstendige individer.
– Dette er en veldig god utvikling, men akkurat nå mangler vi en forståelse av hva barn kan bestemme og hva de ikke kan bestemme, fastslår barne- og ungdomspsykologen.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Stille krav til barna
Dagens foreldre er opptatt av å gjøre ting slik de tror er «riktig».
En del strever med å stole på egne vurderinger, og mange synes det er vanskelig å sette grenser for og stille krav til barna sine, påpeker psykolog og forfatter av boken «Foreldrerevulusjonen - Fire veier til robuste barn», Line Marie Warholm.
– Når vi hele tiden beskytter barna mot ubehag og motgang får vi kanskje en generasjon som ikke står så godt rustet til å møte det livet har å by på av oppturer og nedturer.
– Mange foreldre strekker seg svært langt i å legge til rette for barna sine, og kvier seg for å stille krav til at barna skal bidra til fellesskapet - og dermed blir det naturligvis strevsomt å være forelder, sier Warholm til Klikk.no.
Familielivets tunge byrde
I vår travle hverdag, med som oftest to yrkesaktive foreldre, har vi en tendens til å gjøre alt for mye for å stimulere språket (godnatthistorie, sjekk!), motorikk (svømming hver torsdag, sjekk!), sosiale ferdigheter (legeavtale fredag, sjekk!) - og så videre.
Hver ting har sin boks som vi kan krysse av, for vi vet jo godt at sammenligningene kommer. Så hvis ikke barnet lærer å telle til ti på engelsk i barnehagealderen, blir vi helt svette. Dette må vi slutte med, mener Hansen.
– Jeg sier ofte til foreldrene: Hvis dere faktisk gikk – altså på deres to ben – sammen med barna deres alle de stedene de går, så trenger dere faktisk ikke å gå noe sted.
– I stedet for å haste ut døren til svømming kan man gå en tur i det fri og få trent opp motorikken ved å balansere på kantsteinen og hoppe over vannpyttene, foreslår Hansen.
Men igjen forstår hun godt at vi har det litt travelt med å holde styr på om lille Viggo kan klippe rett med en saks, for slik er tiden nå, den slags blir målt og veid.
Det handler heller ikke om at vi skal slutte å stimulere barna våre eller droppe alle fritidsaktiviteter - men at vi skal velge det som gir mening og unngå å stresse over resten.
– For barn har naturlig evne til å lære og utvikle seg gjennom lek. Når vi er for ivrige etter å hjelpe dem på vei og rekke alt, fjerner det litt av gleden fra familielivet, opplever Hansen.
Les også: – Et «organisert vanvidd» er i ferd med å ta over for barnas viktige frilek
Trend å ha det tøft
Slik hun husker det, var man mer innstilt på å le av rotet i hele huset eller havregrynsgrøten som brente da hun selv var ung mor på 70-tallet.
Likeså var medlemskapet i morklubben ikke knyttet til muligheten til å klage over manglende søvn, vaklende parforhold eller flekker på klærne.
– Det virker som om det er blitt på mote å ha det tøft, sier Hansen undrende.
Slik hun ser det, har vi rammer til å ha et veldig godt familieliv: Bedre permisjonsrettigheter. Likestilling for kvinner. Økonomiske muligheter som våre besteforeldre bare kunne drømme om.
Barnepsykologen oppfordrer oss derfor til å fortelle historien:
– Den historien småbarnsforeldre i dag forteller om seg selv er: 'Vi er travle, vi skal av gårde, vi har ikke tid til noe'. Det er veldig tungt og slik kan man også ha det.
– Men når jeg snakker med familiene kan jeg høre at de faktisk også ligger og koser seg i sengen om morgenen og nyter frokosten sammen, mener hun.
Hun skulle ønske at vi fokuserte litt mer på alt som er positivt. Alt det morsomme barnet ditt sier, følelsen av håret hans mellom fingrene dine og lukten av barnehud. Alle disse små lykkeøyeblikkene som antageligvis var grunnen til at du begynte med reproduksjon i utgangspunktet.
– For hva du forteller deg selv og andre blir en stor del av livet ditt, konkluderer barne-og ungdomspsykologen.
Sliter med grensesetting
Warholm opplever ikke at dagens småbarnsforeldre klager mye, men hun synes det er leit at mange strever med å sette grenser i livet.
– Mange er stresset og slitne, og forstrekker seg i stedet for å skape andre rammer for familielivet. Vi har nok generelt høye forventninger til livet i dag, både vi foreldre og barna våre.
– Mange opplever livet som krevende og slitsomt, selv om vi kanskje aldri har hatt mer fritid, og heller ikke flere hjelpemidler hjemme, sier Warholm.
For de fleste av oss er tiden med små barn en veldig liten del av livet. Man trenger ikke å gjøre alt samtidig - når barna er små er det en slags unntakstilstand, mener Warholm.
– Det kommer andre tider senere der det er mer tid til egne prosjekter når barna er litt større. Mange kan nok bruke mer tid på barna når barna er små. Og mindre tid når de er litt større og egentlig greier seg selv. Det handler om å sette grenser for seg selv også, sier hun.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2018 av Alt.dk. Etter konsultasjon med barne-og ungdomspsykolog Margarete Brun Hansen ble den oppdatert av Amalie Louise Bernitt i Alt.dk og utarbeidet av Klikk.no.
Denne saken ble første gang publisert 03/01 2024.
