Morsrollen

13 ting barna trenger fra deg i morsrollen: – Dropp det du tror du må gjøre eller kjøpe, og fokuser mer på å bare «være»

Du kan være den som legger til rette for at barnet ditt blomstrer ut fra den de genuint er.

MORSROLLEN: Det kan være nyttig å flytte fokuset fra oss selv til «Hva er det barnet trenger fra meg?»
MORSROLLEN: Det kan være nyttig å flytte fokuset fra oss selv til «Hva er det barnet trenger fra meg?» Foto: Getty Images
Publisert

– I den familieterapeutiske behandlingsmetoden «Trygghetssirkelen» er en av grunntankene at ingen kan være 100 prosent perfekt foreldre hele tiden. Alle gjør feil, hver dag.

– Så lenge man: På generelt grunnlag vet hvordan man får øye på sitt barns behov, kan reagere relevant på disse behovene, og vet hvordan man skal reparere i sin relasjon til barnet ved å si unnskyld og rydde opp. Så er det godt nok.

Dette sier psykolog Marthe Telneset ved vekstpsykolog.no.

Slike «feil» kan innebære at vi misforstår hverandre, at vi ikke fanger opp at lillesøster trenger å bli hørt i kaoset, vi handler urettferdig, vi svarer kjapt uten å ta innover oss hele situasjonen, eller vi blir irritert eller sinte.

Fagansvarlig psykolog, Rebekka Egeland ved Dr.Dropin, støtter dette. Hun mener vi bør legge fra oss idéen om at det er én ideell måte å være en god mor på. Det er ingen oppskrift alle bør følge.

– Vi mennesker er unike individer og vi må tillate alle nyanser, fremfor å forsøke å tilpasse oss og tre inn i en urealistisk A4-boks. Det er jo ikke én måte å være mor på. Det er like mange måter som det er mødre der ute, sier hun.

– Et urealistisk ideal som tilsier hvordan vi «burde, skulle, må» være for å være gode nok, tror jeg er et hinder for å være autentiske mødre. Vi bør heller ikke sette høye forventninger for oss selv, legger hun til.

Les også: Sjekk om barnet ditt har riktig leggetid

MOR: Psykolog Marthe Teneset sier at det er helt vanlig å gjøre "feil", hver dag.
MOR: Psykolog Marthe Teneset sier at det er helt vanlig å gjøre "feil", hver dag. Foto: Truls Melbye

Barnas behov

Det kan være nyttig å flytte fokuset fra oss selv til «Hva er det barnet trenger fra meg?».

Hvilke behov et barn har vet vi mye om, påpeker Egeland.

– Du kan være den som legger til rette for at barnet ditt blomstrer ut fra den de genuint er, og ofte er det noe helt annet enn det vi ser for oss.

– Vi mennesker trenger både: Beskyttelse, omsorg og kjærlighet, men også frihet til å utforske omgivelsene på egenhånd. Du som mor kan gi dette til barna dine, sier Egeland.

Egeland og Telneset har kommet med flere gode kjennetegn på hva som innebærer i morsrollen, og hva som kan bidra til å være et godt eksempel for barna sine.

MORSROLLEN: Psykolog Rebekka Egeland mener vi bør legge fra oss idéen om at det er én ideell måte å være en god mor på
MORSROLLEN: Psykolog Rebekka Egeland mener vi bør legge fra oss idéen om at det er én ideell måte å være en god mor på

13 kjennetegn på morsrollen

Nedenfor er ni gode kjennetegn av Telneset:

1. Å være mor handler ikke om å gjøre alt perfekt, men å være en trygg og tydelig voksen. Det å skape en trygg base for barna sine som de kan komme tilbake til (for trøst, hjelp, osv) når de trenger det.

Trygghet kommer nemlig foran alt - og er det viktigste vi kan gi barna våre. Når vi opplever trygghet fra våre viktigste omsorgspersoner vil vi lettere kjenne på denne tryggheten «på innsiden».

2. En mor vet generelt hvordan hun skal få øye på barnas behov, og hvordan hun skal reagere adekvat på disse. Er hen sulten? Sliten? Det betyr ikke at hun alltid oppfatter alle signaler, men at hun generelt vet hvordan hun gjør det.

3. En mor vet hvordan hun skal reparere i relasjonen til barnet sitt, for eksempel ved å si unnskyld. Unnskyld er et av de viktigste ordene vi kan si til barna våre.

4. En mor hjelper barnet med å forstå og håndtere egne følelser, og dette kan ofte innebære å være nysgjerrig på, og ikke minst øve på å regulere egne følelser i møte med barnet.

5. En mor forteller barna ofte at hun er glad i dem gjennom ord, blikk og nærhet.

6. En mor prioriterer seg selv også. Skal hun være der for andre må hun også sette på egen oksygenmaske. Jeg tenker at egenomsorg er et ansvar, ikke bare et gode.

7. En mor forsøker i møtet med barnet å se seg selv uten i fra (hvordan opplever du meg nå?) og barnet innen i fra (hvordan er det å være deg?) En egenskap vi kaller mentalisering. Det betyr ikke at vi alltid får det til, men at vi forsøker.

8. En mor lar barna være den de er og trekker frem det fine i de egenskapene barna har. Når barna blir møtt på den de er og får utvikle seg i eget tempo, gir dette en fin grobunn for selvaksept og en robust selvfølelse.

9. En mor hjelper barna å stå i skuffelser, motgang og utfordringer- i stedet for å koste hverdagen deres fri for dem. Barn trenger å stå i skuffelser, ubehagelige situasjoner og kjenne på motstand.

Slik forberedes de på livet som ligger foran dem. Som foreldre trenger vi derfor å tåle at vi ikke kan beskytte barna våre mot alt det ubehagelige eller vonde som kan skje dem.

Det vi kan gjøre, er å være der for dem, hjelpe dem å regulere følelsene sine og håndtere det som skjer sammen med dem.

Videre tilføyer Egeland fire gode punkter:

10. En mor beskytter barna. Beskyttelse er ikke å fjerne vonde følelser. Hvis barnet ditt for eksempel har blitt avvist av venner på skolen kan man snakke om det som er vondt og vanskelig, fremfor å få barnet til å endre seg ved å få nye klær, interesser og hobbyer de egentlig ikke er interessert i.

Da får barnet opplevelsen av at det er noe galt med en selv og at man må tilpasse seg for å være god nok.

Avvisning er en del av det å være menneske, og det beste vi kan gjøre som foreldre er å lære barna å håndtere de vanskelige følelsene.

11. En mor gir frihet til å utforske omgivelser på egenhånd. Vi trenger det for å bli selvstendige og lære av erfaring at vi mestrer en oppgave.

Vi tør for eksempel å klatre høyt opp i et tre, når vi vet at det er noen som passer på og tar oss imot, hvis vi faller.

12. En mor gir kjærlighet i form av grenser. Kjærlighet er ikke bare «kos og klem», men å sette grenser, si nei og stille krav.

For eksempel når man setter grenser for skjermbruk, gjør man det fordi man vet at det ikke er bra for barnet med for mye skjerm.

13. Ubetinget kjærlighet er noe som gis uten at man forventer noe tilbake; et varmt blikk som forteller barnet når det kommer inn i rommet «jeg er verdt din oppmerksomhet, bare fordi jeg er meg».

Betinget kjærlighet derimot er kjærlighet forkledd i våre egne behov (søker du noe tilbake?) og det er da vi blir trengende, avhengig og kontrollerende.

Les også (+): Barnet vårt er krevende, men pappaen tar ikke noe ansvar. Hva skal jeg gjøre?

Dårlig samvittighet

Egeland sin erfaring er at mange får dårlig samvittighet hvis ikke de lever opp til det idealet de selv har satt som mål å oppnå, eller som de tror andre forventer av en for å være «en god mor».

– For eksempel mål som å ha overskudd og glede til enhver tid, lage sunn og god mat fra bunnen av, huske alle avtaler og forpliktelser for barnet, rene og pene klær, flotte feiringer, rent og ryddig hjem.

– Da er det lite tid til å prioritere seg selv og egne behov. Og hvis man først gjør det, får man dårlig samvittighet, fordi det går på bekostning av noe annet man mener man må få til for å være «en god mor». Det gir lite rom til å være menneske.

– Dropp det du tror du må gjøre eller kjøpe, og fokuser mer på å bare «være». Tilstedeværelse er nøkkelen, og senk forventningene, avslutter hun.

Denne saken ble første gang publisert 03/07 2023.

Les også