Hoster og nyser oss gjennom vinteren
Forkjølelser: Små barn skal ha rundt seks forkjølelser hvert år
Det er mange teorier rundt forkjølelser, hvorfor vi får dem og hvordan. Dessverre er det fremdeles mye vi ikke vet om forkjølelser, men noe kan vi fortelle om, og det meste er greit å vite.
En gang for lenge siden gikk det en barneserie på NRK som het «Brødrene Dal» – det var på den tiden da vi bare hadde én TV-kanal, med mindre vi var så heldige å bo så tett inntil grensen at vi kunne få inn svensk TV på takantennene.
I en av sesongene hjelper brødrene professor Dr.med. Ledwin Slatters med å finne frem til stoffene Curium 82 og Umulium, for de kan nemlig kurere forkjølelse.
Serien ble sendt for snart førti år siden, og lite har endret seg: Vi har fremdeles ingen kur mot forkjølelse.
Med ett unntak, vi kommer tilbake til det.
Her, som så mange andre steder i medisinen, gjelder reglen om at hvis vi ikke kan kurere det, kan vi i alle fall beskrive det. Det har vi gjort. Det har vi gjort veldig grundig, og det er det vi skal se på nå.
Les også: Ti myter om influensa og influensavaksine
Ikke én sykdom
For det første er ikke forkjølelse én sykdom, det er flere. Barna blir smittet av forskjellige virus, symptomene er ganske identiske, så da kaller vi det forkjølelse, alt i hop.
Hvilke virus som romsterer rundt i barnets kropp, kommer ofte an på hvilken tid på året barnet blir sykt. De ulike virus liker seg nemlig best i ulike måneder av året.
Ta det vanligste forkjølelsesviruset av alle, for eksempel, rhinovirus. Det liker seg best på høsten og tidlig på våren.
For øvrig betyr Rhino nese, det er derfor vi kaller medlemmer av neshornfamilien for Rhinocerotidae. Navnet passer dessuten ganske godt, for som andre forkjølelser, gir det ofte nesesymptomer.
Men så kommer vinteren, den kalde, fine tiden, og ikke bare landskapet endrer seg, virusene gjør det også. På vinteren ser vi mer kraftige virus. De har lange, flotte navn alle sammen: Respiratorisk syncytial virus, influensa A og influensa B, humant metapneumovirus og koronavirus.
Les også: Hvordan bli kvitt forkjølelse
God smittebegrensning
Ja, du leste rett. Koronavirus, for det er flere av dem, covid-19 er bare det sist ankomne.
De gamle har lenge vært en hyppig årsak til at barn blir forkjølet, men ikke de siste årene, ikke siden høsten 2019. Vi har vasket hendene, isolert oss og begrenset smitte i en skala verden aldri før har sett. Det har hindret covid-19 i å spre seg, men det har også effektivt hindret de andre forkjølelsesvirusene å spre seg.
Et barn under seks år skal som tommelfingerregel ha rundt seks forkjølelser hvert år, og hver forkjølelse varer i opptil to ukers tid. Hvis du har hørt andre foreldre fortelle at barnehagebarna deres er mer eller mindre konstant forkjølet, så er det ikke tatt rett ut av løse luften.
Når barnet er forkjølet tolv eller fjorten uker i året, føles det ofte slik, og slik skal det være. Barn skal være forkjølet, særlig de minste, men nå har de altså ikke vært det.
Ikke før nå.
Les også: Symptomene som betyr influensa
Intens sesong
Vi er klar over det alle sammen. Folkehelseinstituttet kom i høst ut med rapporter som varslet at sesongen 2021–2022 trolig kommer til å bli intens.
Det er mange barn som ikke har hatt sine seks forkjølelser hvert år, og mye tyder på at de må ta igjen det tapte nå.
Vi var inne på at det ikke finnes noen kur mot forkjølelse, og det stemmer, men med ett unntak: Morsmelk. For de som er så heldige å ha barn som fremdeles ammer, vil morsmelken gi barnet antistoffer mot de forkjølelsene som sirkulerer i samfunnet.
For resten av oss handler det kort og godt om å lindre symptomene så godt vi får til, og så vente til det går over, inntil neste virus banker på barnehagedøren.
Hvorfor mest om vinteren?
Men så var det dette med sesongvariasjonen da, hvorfor forkjølelsene kommer sjeldnere på vår og sommer enn høst og vinter? Sannheten er at vi vet ikke. Men vi har noen teorier.
Noen mener at det er fordi vi er tettere på hverandre om vinteren, særlig her langt mot nord, enn om sommeren. Som vi alle nå har blitt klar over, vil nærkontakter lettere spre smitte, og dem er det flere av inne i en leilighet i februar enn ute på stranda i juli.
En annen teori er at mindre sollys og den kalde, våte luften gjør oss mer utsatte fordi kombinasjonen av disse to svekker immunforsvaret. Sollyset, eller mangelen på det, gjør at vi har mindre vitamin D, som immunsystemet trenger, og den kalde, våte luften tørker ut slimhinnene våre slik at viruset lettere kommer inn i kroppen.
Den siste og kanskje mest spennende teorien, er at den kalde og tørre luften om vinteren gjør at virus henger lengre i luften. Det betyr at hvis noen nyser ut virus i et rom eller en buss før du går inn døra, vil viruset henge lengre i luften om vinteren. Da er sjansen større for at du puster det inn og til slutt blir syk.
Håndvask: Derfor er såpe redningen fra sykdommer
Husk smittevernrutinene
Det finnes altså mye kunnskap om forkjølelse, det forskes fremdeles mye, men som hos Brødrene Dal for førti år siden, er det fremdeles ingen kur i sikte.
Det er lite vi kan gjøre annet enn vanlig håndvask og de samme smittevernrutinene som nå har blitt allemannseie. For barnehagebarna er det viktig å huske at det er normalt at de blir forkjølet selv om de blir det ofte, noe vi nok må forvente i månedene som kommer.
Denne saken ble første gang publisert 06/12 2021, og sist oppdatert 09/12 2021.
