Barn som krangler

- Barn har godt av å løse konflikter på lekeplassen selv

Men noen ganger er det absolutt nødvendig å gripe inn.

TRØST: Du trenger ikke alltid gripe inn og trøste barnet ditt hvis det blir en konflikt på lekeplassen, men noen ganger er det helt nødvendig.

TRØST: Du trenger ikke alltid gripe inn og trøste barnet ditt hvis det blir en konflikt på lekeplassen, men noen ganger er det helt nødvendig. Foto: Illustrasjonsfoto: Getty Images.

Publisert Oppdatert

- Er det snakk om erting, mobbing, utagering eller fysisk maktutøvelse er det nødvendig at voksne griper inn. Det kan skade barns selvfølelse og selvtillit om man lar være.

Det sier familieterapeut og klinisk barnevernspedagog i BUP (Barn og unges psykiske helse) Elisabeth Meyer Lugg. Hun mener at barn i mange tilfeller har godt av å løse konflikter selv, men at det i enkelte tilfeller er helt nødvendig å gripe inn.

Ifølge pedagog og medforfatter av boken «Foreldrelappen», Are Karlsen, er hvordan vi griper inn minst like viktig.

- Barn blir alltid påvirket av de voksnes reaksjon. De ser hva voksne gjør og lærer på bakgrunn av dette ulike måter å reagere på, sier han.

Viktig å ta ansvar

Hvis du fjerner barnet ditt fra situasjonen uten å gjøre noe mer ut av den, kan barna oppfatte det som om hendelsen ikke betyr noe.

- Da viser vi barnet at vi har sett det, men vi signaliserer i liten grad vilje til å håndtere konflikten. Barnet som har slått kan også ta det som et signal på at det er ok å slå, mener Karlsen.

Barnevernspedagog Nina Stanghov Ulstein ved Lykkeligbarndom.no mener det er viktig at voksne viser tydelig når noe ikke er greit.

- Hvis vi trekker oss unna og flykter fra vanskeligheter lærer barna ingenting om konfliktløsing. De må lære å stå opp for seg selv og håndtere slike situasjoner. Hvordan skal de for eksempel håndtere et ekteskap hvis de har lært å gå sin vei hver gang det oppstår en konflikt?

Forsvare seg uten vold

Det kan være fristende å lære barnet å slå tilbake, så det kan forsvare seg når du ikke er der. Det mener ekspertene er en dårlig løsning.

- En bør ikke fortelle barn at dytting og slåing er måten å løse konflikter på, sier Karlsen.

Stanghov Ulstein mener det finnes bedre måter å sette seg i respekt på enn å slå.

- Vold avler vold, men du kan selvfølgelig lære barnet å beskytte seg selv. Lær det heller å si tydelig fra at dette ikke er greit, holde fast armen til barnet som slår, og deretter fjerne seg selv fra situasjonen og gå til en voksen. Dette er også å sette seg i respekt, sier hun.  

Det er lov å si ifra

Ifølge Karlsen er kjefting på barnet som slo eller dyttet som regel en dårlig løsning, men du kan si ifra til foreldrene på en rolig måte.  

- Jeg ville på en hyggelig måte gjort det andre barnets foreldre oppmerksom på hva barnet deres gjorde. Da kan man signalisere at de voksne ikke aksepterer dytting og slåing, sier han.

Samtidig bør du tydelig vise at det ikke er greit å dytte eller slå.

- Selv om noen foreldre ikke setter mange grenser er det viktig at barn får tilbakemeldinger på sine handlinger. Mens du trøster ditt eget barn bør du på en rolig, men bestemt måte fortelle det andre barnet at det ikke får lov til å dytte eller slå, sier han.

Meyer Lugg påpeker at barnet som slår eller dytter kan føle at det har en grunn, selv om det virker uprovosert. Derfor er det viktig å høre begge sider av saken.

- Tilsynelatende «uprovosert» dytting har gjerne en indre logisk forklaring for barnet som dytter, selv om handlingen ikke er ok. Når barnet føler seg sett, møtt og forstått av empatiske og kloke voksne hjelper man det også til å gradvis utvikle evnen til å se og forstå seg selv og andre bedre.

Hjelp barna å løse situasjonen

En god rollemodell hjelper begge barna til å løse konflikten.

- Du kan gå raskt bort å si at du ser at nå er det ikke greit her, og at du vil høre hva som skjedde. Den som gråter bør bli bekreftet på følelsen sin og få trøst. Den som har dyttet er nok veldig sint og trenger også bekreftelse og empati for ikke å bli fastlåst i sinnet sitt, sier Meyer Lugg.

Hun foreslår å hjelpe begge barna til å sette ord på følelsene sine. 

- Du kan for eksempel si: «Jeg ser at du er veldig sint nå. Dette var ikke greit for deg». Eller «Når du dyttet ble jenta/gutten min veldig lei seg. Det er vondt å bli dyttet. Det skal du ikke gjøre, og heller ingen andre. Kan du si noe om hvorfor du gjorde det, egentlig?»

Stanghov Ulstein mener at vår oppgave ikke alltid er å finne selve løsningen, men å gi barna verktøy for å løse situasjonen selv.

- Foreslå at barnet bruker munnen i stedet for å slå, finn en spade til hvis det er den de krangler om. Barndom handler om å prøve og feile før vi blir voksne, og barna trenger hjelp og veiledning fra oss til å finne gode måter å løse slike situasjoner på.

Barn har en indre følelse av hva som er rett og galt, men de trenger bekreftelse fra oss på at det stemmer.

- Jo eldre barna er, jo mer kan man overlate til dem å ordne opp, men hjelp dem gjerne med å finne en konstruktiv løsning. Hvem som gjorde hva er ikke viktig, men hvordan man kan finne en løsning på situasjonen, sier Stanghov Ulstein.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag