Barnet gjør noe galt. Som forelder står du på sidelinja og gjentar gang på gang at hun skal si unnskyld. Men forstår hun hvorfor?

- Barnet må ganske mye opp i alder for å forstå hvorfor det unnskylder seg. Man kan ikke vente at et barn skal forstå dette før man er kommet i skolealder, for noen enda eldre, sier Willy-Tore Mørch, norsk psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø.

Psykolog Egil Launes ved Individ & system psykologi AS er enig, men mener de gjerne kan forstå det litt tidligere, litt før skolealder.

- Det skjer mye med kognitiv utvikling og abstrakt tenkning rundt 5-årsalderen. Da begynner barna å forstå rett og galt selv om ikke mamma og pappa ser. For å forstå unnskyld må barnet se andres perspektiv, og det begynner de å gjøre i denne alderen. Da kan de ta ansvar for egen atferd og forstå konsekvensen av det de har gjort, sier han.

Men selv når ikke barnet har forutsetning for å forstå skjer det en viktig læringsprosess fram til da.

Empati bidrar til å forstå

Å be om unnskyldning vil si at barnet forsøker å reparere en urett han eller hun har begått mot en annen, og vise at de angrer og ønsker å "nullstille" forholdet.

- Det å be om unnskyldning på en reell måte forutsetter at du angrer. Det innebærer at barnet har utviklet empati, og at det forstår hva som er rett og galt i den angjeldende situasjonen. Det må forstå at det faktisk har gjort noe galt, sier Mørch.

Noe Launes er enig i.

- Empati innebærer å ha evnen til å forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner, sier han.

Barn lærer gjennom erfaring

- Unnskyld er et kognitivt ganske avansert tema, men enda mer avansert er det å forstå de kulturelle kodene som ligger til grunn for å unnskylde seg. Man kan ikke forklare et barn hvorfor det bør si unnskyld. Barnet må langsomt lære seg det gjennom erfaring og parallelt med empatiutviklingen, sier Mørch.

En viktig læringsprosess er å se foreldrene som rollemodeller. Når foreldrene praktiserer dette overfor andre og ikke minst overfor barnet, lærer barnet hvor viktig dette er i vår kultur.

- Barn lærer mye av forbilder. Foreldre er barnas viktigste lærere, sier Launes.

Hvis barnet ser at voksne tar hensyn og sier unnskyld, kan de lettere forstå selv. Launes påpeker at morallæring foregår lenge før barna forstår.

- Læring er en kontinuerlig prosess hos barn, fra de blir korrigert når de gjør gale ting til at de forstår konsekvensen av handlingene sine og valgene de tar. Har barnet god kontakt med og finner trygghet hos foreldrene, gir det et godt grunnlag for å lære vanskelige ting, sier han.

- Jeg vil ikke si unnskyld!

Noen barn vil ikke si unnskyld, og nekter når foreldrene forlanger det.

- Hvis barnet er for lite til å forstå hvorfor det skal si unnskyld, og det er et reelt grunnlag for å unnskylde, bør foreldrene si unnskyld på barnets vegne. Da er de også gode rollemodeller for barnet, sier Mørch.

En annen mulighet kan være å ta barnet ut av situasjonen, og be ham tenke over hva han gjorde. Da kan det være han selv kommer fram til at han bør si unnskyld og får muligheten til å reflektere over hvorfor.

- Barn bør få muligheten til å tenke over egen praksis, og så komme tilbake når de er klare. Det er viktig at barnet som slår får en klar og tydelig beskjed om at det ikke er lov. Si at denne atferden ikke er akseptabel. Etterpå kan du spørre; "har du noe du har lyst til å si?" Hjelp barnet med å finne ut hva som er lurt å si. Det går godt an uten å bruke begrepet unnskyld, sier Launes.

Ikke ydmyk barnet

Launes er samtidig opptatt av å ikke gjøre barnet forlegent.

- Tenk gjennom i hvilken posisjon du setter barnet i, og vær forsiktig med å ydmyke barnet. Du kan si noe sånt som; "Unnskyld, han mente sikkert ikke det". Legg inn en liten ivaretakelse av ditt eget barn og for å balanser det litt, råder han.

Det har liten hensikt å tvinge barnet til å si det magiske ordet. Launes nevner at om man tvinger barnet til å si unnskyld uten at det forstår rekkevidden av det, kan barnet bli mer opptatt av å si unnskyld enn å forholde seg til selve hendelsen.

- Enkelte barn kan gjøre noe dumt, og så si unnskyld nesten som en refleks, uten noen egentlig anerkjennelse av at de har gjort noe galt. Da blir unnskyld bare et rituale for å komme seg unna, og da har ikke begrepet noe særlig effekt.

Han mener det er viktigere å hjelpe barnet til å se den andres synspunkt. Du kan si "Hvordan hadde det vært hvis de hadde gjort dette med deg?". Grip fatt i den aktuelle situasjonen, og utnytt muligheten til læring for barnet.

Betydningen viktigere enn ordet

Launes mener at barnet ikke nødvendigvis trenger å si unnskyld, men likevel forholde seg til uttrykket.

- Barnet må lære at egen oppførsel kan ha konsekvenser for andre. Bruk gjerne andre forklaringer som "det var ikke meningen" eller "jeg skulle ikke gjort det", sier han.

Han mener at en refleksjon rundt ordet kan være viktigere enn selve begrepet, samt en viktig sosial ferdighet..

- Det er viktigere å lære barnet empati og ansvar for egne handlinger og korrigere aggressiv atferd enn å få dem til å unnskylde seg.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!