juleGAVER:
– Jeg innrømmer det: Jeg har et anstrengt forhold til julegaver
... og jeg er neppe alene.
Anders Eid er trebarnsfar og journalist i klikk.no.
Mens gavepapiret og silkebåndet krølles sammen og tyter ut av store bæreposer.
Mens papp rives opp og strips blir klippet.
Mens mini-skrujernet må hentes frem for å skru selve leken løs fra esken (hvem er det sitt åndssvake påfunn, forresten?) og for å åpne batteriluker.
Mens én splitter ny leke kastes vekk i sofaen og en ny pakke rotes frem fra gavehaugen ...
Mens alt dette skjer, sitter jeg og lurer på hvordan det kunne skje igjen:
Skulle vi ikke begrense antallet gaver litt mer i år?
Det var lenge planen, men et eller annet sted på veien mellom Black friday og «Burde vi ikke hatt én gave til?»-panikkhandlingen 22. desember, sprakk det.
Grinchen?
Man føler seg litt som «Grinchen» når man skriver dette, men det er på tide at noen tar ansvar og står frem:
Jeg heter Anders. Jeg har feiret 35 julaftener. Har tre barn, og er en svært gjennomsnittlig person.
Jeg synes julen er fantastisk på alle måter, men jeg sliter med én ting:
Jeg har et anstrengt forhold til julegaver.
Mengden julegaver blir fort overveldende. Det gir meg rett og slett litt dårlig samvittighet.
For en utakknemlig i-landsbølle jeg er, som kan skrive noe slikt.
Jeg må helt sikker skjerpe meg.
Men er jeg virkelig alene om å kjenne på dette?
Det er lite som tyder på det.
44 prosent synes det er for mye gaver
DNBs forbrukerbarometer for 2. halvår 2021, viser at andelen som er enige i at det er et kjøpepress før jul, har sunket noe, men er fortsatt på 59 prosent (61% i 2020, 64% i 2019, 65% i 2018).
38 prosent er enige i at de ofte ender med å kjøpe dyrere julegaver enn planlagt.
39 prosent svarer at de kunne tenke seg en jul fullstendig uten gaver (!), mens 44 prosent synes barna i omgangskretsen får for mange gaver.
Nesten halvparten av oss kan altså sies å ha et slags anstrengt forhold til julegaver.
En fersk undersøkelse fra Danske Bank fant dessuten at flere bruker penger de ikke har, i form av kjøpskreditter og kredittkort før jul – og blir sittende med vondt i magen og grue seg til hvordan de skal klare å dekke regningene som kommer i januar.
– Ofte stresser vi med å skulle innfri forventninger som ikke en gang eksisterer, skriver forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand i en kommentar i Nettavisen.
Pakke-paradokset
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har nettopp gått gjennom tallene i årets DNB-undersøkelse om julen. Hun peker på flere pakke-paradokser.
Nordmenn svarer nemlig at de gjerne vil ha brukte gaver, hjemmelagde gaver og opplevelser til jul.
Det er imidlertid ett vesentlig problem:
«Ingen» har planer om å gi dette i gave selv.
– Tallene viser at hele sju av ti av oss sier at det er hyggelig å få hjemmelagde gaver til jul, men paradokset er at bare litt over halvparten av oss har planer om å gi dette i gave, sier hun til Klikk.no.
– Det samme ser vi på brukte gaver. Over halvparten sier at en brukt gave er like fint å få som en ny gave, men kun to av ti av oss har tenkt å gi bort en brukt gave.
– Opplevelser er gaven flest ønsker seg i år, men det er helt nede på åttendeplass på listen over ting folk har tenkt å gi bort til jul. Kun to av ti har planer om å gi bort en opplevelse.
Hun tror disse paradoksene skyldes at vi ikke snakker bra nok sammen.
I tillegg så bryter det å gi brukte, hjemmelagde eller ikke-fysiske gaver med fastgrodde tradisjoner og tanker vi har om julen.
Det er rett og slett ikke sikkert at vi gjør det vi egentlig vil.
– Alle er enige om at vi vil ha en rolig og behagelig jul og førjulstid, men veldig mange ender opp med å panikkhandle julegaver. Det gjør det til en stressende tid, fordi man starter for sent og ender med å kjøpe bare for å kjøpe – bare for å ha en gave under juletreet. Da sier jeg dropp den gaven, det blir bare feil, mener Sandmæl.
Les også: (+) Slik kan skilte foreldre dele opp julefeiringen
– Har prøvd å gi beskjed, men givere blir bare sure
Også på det digitale speilbildet av den norske befolkning, Kvinneguiden, er diskusjonen rundt julegave-press og antallet julegaver et hett tema nå.
Se bare denne diskusjonen:
«Jeg synes det er trist om det er antall gaver som definerer om julen er stusselig eller ikke», skriver én.
«Å få ungen til å forvente å få X antall gaver er selvsagt helt uaktuelt. Julen skal være kos - ikke noe materialistisk tull der antall gaver og/eller verdier på disse er på noen som helst måte viktig», skriver en annen.
«Vil ikke ha for mange pakker her til ungen, heller litt finere ting som faktisk blir brukt. Barnet har ikke rørt bursdagsgavene sine mer enn 2-3 ganger, fordi det blir overkill med 15-20 gaver til en person! Og lærer ikke å sette pris på tingene sine. Vi har prøvd å gi beskjed, men givere blir bare sure», skriver en tredje.
Denne diskusjonen ser man igjen hvert år på denne tiden.
Jo mer vi leser, jo mer tydelig blir det at det er mange som sliter med en rekke former for dårlig julegave-samvittighet.
Les også: Julefilmer du kan strømme nå
Ettåringens papir-eufori
Som forelder blir man overrasket over hvor små barna er når de begynner å fatte interesse for gaver.
Selv smårollinger på under ett år kan gå løs på gavepapir med liv og lyst. Med litt hjelp klarer de til stor jubel å få pakket opp Brio-togsettet som de kanskje vil kunne leke ordentlig med om et par år.
Det tok faktisk litt tid før jeg som fersk forelder innså at det slett ikke er forventningene til hva som er inni pakken som trigger denne entusiasmen.
Det er følelsen av revet papir og glinsende gavebånd mellom fingrene som får den lille krabaten til nærmest å sitre av iver og entusiasme.
– På julekvelden ser man gjerne at de små barna er mer opptatt av papiret, tråden eller esken, enn selve gaven. Jeg husker da mine egne barn var små og julaftens høydepunkt ble en regnbukse, som de satt og tok av og på seg gjennom hele kvelden. Dette er en påminnelse om hvem de yngste barna er og hva som opptar dem, sier Sissel Janette Aastvedt Halland.
Hun har jobbet i barnehage i 24 år, og jobber nå som høyskolelektor i pedagogikk ved barnehagelærer- utdanningen, Høgskulen på Vestlandet.
I 2010 tok hun mastergrad og har siden forsket på de yngste barnas utforskende lek i barnehage og har samarbeidet med, og veiledet, flere barnehager om dette.
– Vi skal selvfølgelig gi barna leker, men vi trenger ikke å gi ettåringen 30 pakker under treet fra hele slekten. Hvor mange leker barna trenger, er jeg usikker på. Det som er sikkert er at mange leker er av dårlig kvalitet og blir kastet igjen etter kort tid, sier forskeren.
Trebarnsmor Silje Sandmæl har en lignende erfaring
– Når man kjøper gaver til små barn, trenger man IKKE tenke på gavens verdi i kroner og øre. Små barn synes jo ofte at sløyfen på gaven er morsommere enn innholdet, så til små barn så kan faktisk en pengegave på konto eller i fond være en super gave å få – fordi de ikke forstår så mye av innholdet uansett. Pengene kan komme til stor nytte senere i livet.
– Når barnet begynner å forstå litt mer, så har prisen likevel sjelden noe å si. Da er det viktig at foreldrene gir slektninger en ønskeliste som ikke bare bidrar til at lekekassen flyter over. Får barn for mange leker, kan det ende opp med at de blir forvirret og ikke klarer å leke med noen ting, sier Sandmæl.
Kommentar: – Jeg redd for at barna ofte blir «hysjet ned» av voksne
500 leker på rommet
Aastvedt Halland har også tre barn, og har nå hatt gleden av å kunne feire jul med sitt første barnebarn.
Hun peker på paradokset det er når barna overøses med gaver, mens kanskje har mer lyst til å leke med emballasjen på gaven, eller å rote i kjøkkenskuffen.
– Hvert barn i Norge har i snitt 500 leker på rommet sitt. Likevel er veien til kjøkkenskuffen er ganske kort. For de minste barna er det kanskje mer spennende å utforske den enn lekekassen på rommet. Mitt barnebarn bygger opp og raser ned tårn, tømmer ut innholdet i lekekassen for å være i kassen: «Er det plass til meg oppi her?». Det er det som er den utforskende leken.
I 17 av sine år i barnehage jobbet Aastvedt Halland med et prosjekt som gikk ut på å legge til rette for denne utforskende leken blant barnehagebarna ved å bytte ut de tradisjonelle lekene med gjenstander som innbyr til kreativitet og utforsking.
Da gjorde hun en oppdagelse:
– Vi lagde til et rom der vi hadde andre ting enn tradisjonelle leker, som for eksempel rør, kasser og esker, og det ble kø for å komme inn i det rommet. Vi så at barna kunne være mer sammen om disse lekene enn de mer individuelle lekene som kan skape konflikter, som for eksempel en lekebil.
Basert på sin egen erfaring konstaterer hun at populære leker ikke trenger å være verken fancy eller dyre.
– Det enkle er ofte det beste. Det å la de minste barna gå barbeint på bobleplasten kan være noe av det gøyeste de har opplevd. Det skaper en enorm glede.
Les også: 89 gavetips til den som elsker friluftsliv
Foreldre som er livredde for rot
Men for å få til den utforskende leken, må barna få lov å utfolde seg.
Aastvedt Halland har derfor en klar oppfordring til foreldre som hun mener i mange tilfeller ubevisst begrenser barnas lek.
– Foreldre og voksne må tenke over redselen for rot, fastslår hun.
– Jeg kan for eksempel se toåringene kaste ting ut av lekekasser for å leke med kassene, og kommer de voksne til og vil rydde opp igjen, og stopper dermed leken fra å utvikle seg videre. Vi hadde et eksempel i en barnehage der noen av de minste barna tømte ut lekekasser og tok kassene på ryggen og lekte at de var snegler. Det er jo en fantastisk kreativ lek! Men så kom de voksne og ba dem rydde opp kassene igjen fordi det var blitt rot ...
Aastvedt Halland har en klar melding til de som måtte frykte at de har gitt for lite, for billige eller for dårlige gaver til barna.
– Foreldre trenger ikke å ha dårlig samvittighet og frykte å kjøpe for lite leker. Kjøp ting de trenger og ting de kan leke med sammen eller gi opplevelser i gave. Folk må tenke gjennom hva de virkelig trenger og snakke sammen om hva de ønsker seg.
Les om Sandmæls gave-varsko: – Hvis du ikke klarer dette, bør det være en ordentlig tankevekker
Snakk sammen
Snakk sammen, ja.
Men hvordan kommer vi dit? Hvordan får de resterende 56 prosentene av befolkningen vite om de 44 prosentenes «anstrengte» forhold til julegaver?
– Snakk om hvilke forventninger man har til jula så ingen blir skuffa, sier Silje Sandmæl og andre forbrukerøkonomer hvert år på denne tiden.
I år er intet unntak.
– Folk må ikke henge seg opp i verdien på gaver. Mitt råd er at det kan være greit å avtale et maksbeløp, men at det ikke finnes et minimumsbeløp. Man kan også be slektninger om å ikke gi mer enn én gave til hver person. Gi heller den ene gaven man virkelig har lyst til å gi, enn å gi mange flere gaver som tar bort oppmerksomheten fra den ene gaven.
Silje Sandmel har følgende beskjed til de som ikke vet hva man ønsker seg til jul:
– Tallene våre viser at så mange som 17 prosent ikke vet hva man ønsker seg til jul. Samfunnet vårt har endret seg veldig det siste århundret. Før måtte man spare til ting fordi det ikke fantes kredittkort, forbrukslån og netthandel. Da måtte man glede seg til å få akkurat den gaven man ønsket seg. Nå kan vi kjøpe ting med en gang vi ønsker oss det. Da har man gjerne ikke så mange ønsker igjen på listen til jul. Det er en tankevekker.
Hun tror dette er en viktig årsak til at julen kan ende i et antiklimaks der foreldre fortviler over bortskjemte barn.
– Jeg hører av og til om foreldre som savner entusiasme fra barna når de får en gaven, eller foreldre som sier de har bortskjemte barn. Da bør man kanskje stille seg spørsmålet hvem som har gjort dem bortskjemte?
– Dersom du savner entusiasme og takknemlighet fra barna, så har du nok sagt for mye ja og kjøpt for mange ting til dem gjennom året.
– Men hva gjør man føler man har kjøpt for lite gaver?
– Da kan man gi opplevelser, som er det flest ønsker seg i år, ifølge våre tall. Forskning viser at vi er mest glad for opplevelser, fordi minner varer lenger enn materielle ting. Å gi en tur på kino, klatresenteret, trampolineparken, svømmehallen, tivoli eller en annen ting man kan glede seg til, kan bli mer satt pris på enn en ting.
***
Kloke ord dette, Sissel og Silje.
Men så lenge folk hvert år bare leser det og tenker sitt for seg selv, så er vi vel like langt?
«Alle» virker enige om at måten å løse dette på er å snakke sammen, men det driver jo ikke vi nordmenn med, eller?
Kanskje dette blir året? Det er i alle fall mitt juleønske.
For når alle gavene er pakket opp på julekvelden, er konklusjonen alltid den samme:
Ja, det var nok gaver. I år også.
God jul!
Denne saken ble første gang publisert 10/12 2021, og sist oppdatert 10/12 2021.
