Barn og søtsaker
– Så mange dager spiser barna søtsaker i løpet av ett år
Det er naturlig for oss mennesker å ville gjøre som alle andre, vi er flokkdyr. Men hva skjer hvis matkulturen i flokken blir en ulempe for barna våre?
Dette er et utdrag fra boken "Barnematrevolusjonen – Frigjør deg fra matindustriens grep, og ta gode valg for barna dine." Den er skrevet av ernæringsfysiolog Maja Skogstad som har mastergrad i samfunnsernæring. Den gir uttrykk for skribentens meninger.
La oss si at du gir barnet ditt en såkalt plukketallerken. En plukketallerken er forskjellige matvarer barnet kan plukke og spise selv.
Det kan for eksempel være skinke, oliven, avokado og paprika. Selv om dette er helt vanlige råvarer, så kan måltidet skape negative reaksjoner hos enkelte, fordi det går imot matkulturen i Norge.
Forenklet sagt er den rådende matkulturen i Norge at babyer skal ha grøt, barn skal ha brødskive.
Dette gjenspeiles i spørsmålet vi får ved oppstart av fast føde: «Når skal babyen starte med grøt?»
I Frankrike og Italia derimot, er det vanlig å starte med en variasjon av moste grønnsaker.
I Sverige er det velling (en tynn grøt), i Kenya er det most søtpotet. Reaksjonene du får på maten du gir, er avhengig av hva som er vanlig i landet du bor i.
Matkultur påvirker også barnehagematen. I Norge er det vanlig med smøremåltid som stort sett består av brødskiver med pålegg.
Dersom du har med en matpakke uten brødskiver, kan du få kommentarer på det. Selv har jeg fått høre at jeg må sende med brød til barna mine, «hvis ikke blir de ikke mette».
Til kontrast serveres det stort sett varmmat i barnehager i Sverige.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Nei til sukker? Da er du «hysterisk»
Matkulturen har endret seg i et hurtig tempo. Innmat var hverdagskost for bare en generasjon siden, nå er det blitt rart.
Leverpostei er vanlig i dag, men ren lever orker vi ikke tanken på. Hvor er logikken? Nei, i matkultur er det ingen logikk.
Matkulturen gjenspeiler hva som er vanlig her og nå, og er forskjellig ut ifra hvor du bor.
Det er høy kulturell aksept for å servere sukker til barn. Om du takker nei, kan du bli kalt «hysterisk» eller få høre at «det må være lov å kose seg».
Det er lett å tro at det er du som må «slappe av» når du hører dette på alle kanter, men egentlig handler det om matkultur.
Jeg vil at du skal huske denne power-tanken neste gang du opplever motstand:
Se på motstand mot sunn mat som en del av matkulturen, ikke som en kritikk av deg.
Det er så lett å tenke at det bare er «én gang» for den som tilbyr søtsaker. Hvor mange ganger barnet får tilbud om søtt totalt, er det imidlertid foreldrene som vet best.
Det er også foreldrene som vet best hvordan søtsakene påvirker barnet; inntak av søtt kan gi ringvirkninger som for eksempel redusert appetitt til neste måltid.
Det er foreldrene (og barnet) som må ta konsekvensene av for mye søtt for ofte.
Dermed er det foreldrene som har de beste forutsetningene for å sette grenser.
Les også (+): Hva er det foreldre gjør som irriterer barnehageansatte mest?
Hvor mange ganger i året tilbyr vi barna noe søtt?
- 52 lørdager i året
- Nyttårsaften
- Vinterferie
- Karneval
- Påskeferie
- Sommerferie (sommeravslutninger, noen barn får flere is daglig gjennom sommermånedene og/ eller is i barnehagen for å «kjøle seg ned». Is-sesongen starter tidligere for hvert år. Isbilen minner oss hele tiden om at vi «trenger» is.)
- Høstferie
- Jul- og adventstid (noen barn får godteri hver dag i 24 dager fra godterikalender og/ eller pepperkaker i barnehagen hele desember, nissen kommer både på julegrantenning, i barnehagen og hjemme med godteripose, pepperkakebaking hos venner, Lucia m.m.)
- Halloween
- 17. mai
- Fastelavn
- 10–20 bursdager hos venner, egen bursdag, familiebursdag (denne kan dobles dersom barna feires med sukker i barnehage/skole)
- På tur i skog og mark
- Fritidsaktiviteter/trening (sukkerholdig drikke og «energibarer»)
- Skoleavslutninger, treningsavslutninger og andre avslutninger
Andre uforutsette anledninger
- Tivoli- og kinobesøk
- Idrettsarrangement
- Rester fra festen
- Prøvesmaking
- Belønning
- Lekeland og trampolinepark
- Morsdag/farsdag
- Valentinsdag
- Markedsføringssnop: gratis is og godteri, kjærlighet på pinne fra Vinmonopolet og frisører
Her er et knippe anledninger jeg har fått melding om det siste året:
- Refleksdagen (kjeks i belønning for å bruke refleks)
- Albert Åberg fyller 50 år (kake i barnehagen)
- Serverte «bamsepotetgull» for å feire «bamsens fødselsdag»
- Innesko-kjeks (barn fikk kjeks for å huske å ta på innesko på SFO)
- Sutre-kjeks (barn i barnehagen fikk kjeks for å roes ned)
- Do-kjeks (barn i barnehagen fikk kjeks som belønning for å gå på do)
- Jevnlig bruk av pålegget Banos i barnehagen som har 40 g sukker per 100 g
- Kake for å feire at elevene har gått 60 dager på skolen og deretter 100 dager på skolen
Søtsaker er tilgjengelig overalt
I dagens samfunn er ikke sukker luksusvare. Det er i overflod og tilgjengeligheten øker:
- Mange bokhandlere tilbyr nå «barne-godteri» i skjønn forening med oppstilling av skolesekker og bøker.
- Mange leketøysbutikker har tatt inn egne oppstillinger med barne-godteri.
- Du kan ikke kjøpe planter i fred. På Plantasjen er det godteri og is i utsjekkingsområdet.
- Du kan ikke kjøpe elektronikk uten å gå forbi det søte – Clas Ohlson og Elkjøp har godteri i utsjekkingsområdet.
- Noen klesbutikker har også begynt å ta inn barne-godteri på fast basis.
Les også: En aldersguide og oversikt over skadelig mat for barn: Dette bør du unngå å gi
Hverken totalavhold eller overflod
Ifølge en «hjerneregel» kalt «The Hebbian Learning Rule» gir du ikke bare sukker når du gir sukker.
Den første gangen barnet får en is fra butikken, vil barnet koble is mot butikk – og du kan forvente å bli spurt neste gang dere er på butikken.
Da har vi det gående, og du kan forvente mas på neste butikktur.
Vi sier at «neurons wire together if they fire together». Butikk og is. Ski og Kvikk Lunsj, tivoli og sukkerspinn, besøk og kaker.
Hjernen forbinder maten med anledningen den gis i. Denne hjerneregelen betyr ikke at du ikke kan gi søtt. Det betyr at du bør være bevisst på hvilke hjerneforbindelser du vil styrke, og hvilke du vil svekke.
- Unngå å sammenligne ditt barns sukkerinntak med andre barns sukkerinntak. Du vet best hvilken mengde som passer ditt barn, og hvordan barnet ditt reagerer på sukker. Du er den best kvalifiserte til å sette passende grenser for ditt barn.
- Unngå kunstig søtning. Bruk vann som tørstedrikk. Om du vil gi juice som avveksling, bland det ut med vann (som en saft).
- Sukker sammen med mat er bedre enn sukker alene. Når du gir sukker og hvis det passer: Gi sukker etter annen mat med fiber, proteiner og fett – det gir et mer stabilt blodsukker.115 Det gjør også at barnet ikke dekker en eventuell sultfølelse med økt sukkerinntak.
Gode intensjoner
Voksne som ønsker å gi barnet ditt sukker, har gode intensjoner. De har ofte gode barndomsminner knyttet til sukker selv, og ønsker å videreføre disse til våre små.
Det er ikke så lett å skille på hva det gode i barndomsminnene var: Var det sukkeret de fikk, menneskene rundt, lukten, stemningen eller kjærligheten?
Det er ikke en selvfølge at det var sukkeret som gjorde at minnene var gode, nettopp på grunn av at «neurons wire together, if they fire together».
«Er jeg hysterisk?»
Er jeg hysterisk hvis jeg takker nei til godis/usunn mat? Ja, noen vil si det. Fordi alle på hver sin kant tror det handler om én anledning.
Hvis det hadde vært snakk om én anledning, er det selvsagt ikke nødvendig å si nei.
I 2016 var dårlig kosthold alene årsaken til 7000 dødsfall. Det er tall hentet fra Global Burden of Disease som Helse- og omsorgsdepartementet også viser til.
Faktum er at matkultur og høy kulturell aksept for å gi barn usunn mat, bidrar til denne statistikken.
Til sammenligning døde 135 personer i trafikken samme år. 7000 mot 135, altså. Fortsatt hysterisk? Nei, selvsagt er du ikke det.
Godt kosthold er en nødvendighet. Husk at vi blir fanget av tiden vi lever i. For en generasjon siden var det ingen barn som brukte bilbelte. Det var helt normalt.
At det er normalt betyr ikke at det er greit.
Du er ikke hysterisk. Et godt kosthold er en nødvendighet og et usynlig bilbelte som sikrer barna for fremtiden.
Denne saken ble første gang publisert 24/11 2023.
