NEEEEIII! skriker småen. NÅ ER DET NOK! brøler pappa. I noen familier er hver dag en krig - hvor ingen vil heise det hvite flagget.

Tester ut grenser

- Det er helt normalt å føle seg overmannet av foreldrerollen i perioder. De fleste barn går gjennom ulike faser der de tester ut grenser og protesterer mot foreldrenes lederskap, sier regionkoordinator Monica Cecilie Flock og assisterende fagdirektør Anett Apeland ved Atferdssenteret i Oslo.

De er begge psykologspesialister med bakgrunn fra klinisk erfaring fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) og barnevernet.

Studier har vist at barn protesterer mer mot regler som invaderer barnas "personlige rom" enn mot mer generelle regler av typen "du skal ikke slå".

Ulike temperament

Foreldre flest har opplevd at barn også har mindre sjarmerende sider. Akkurat som voksne.

- Noen barn er veldig lette å ha med å gjøre, lette å oppdra, rett og slett. Mens andre er mer krevende, har et hissig temperament og en sterk vilje, sier Apeland og Flock.

En trøst kan være at barn som stadig forsøker å tøye grensene dine, kan vise tegn til gode lederegenskaper.

Når alt låser seg, kan det å gi barnet en klem istedenfor å kjefte videre, være nøkkelen - ifølge en liste med tips mot trass som vi har skrevet om tidligere.

Trass og slitne foreldre

Heldigvis går vanskelige perioder over i de fleste familier. Trassalderen varer ikke evig, og samspillet mellom barnet og foreldrene blir bedre.

Avhengig av alder kan barn være med og bestemme over noen områder.

Hvor fort situasjonen bedrer seg, kommer blant annet an på hvordan foreldrene og resten av familien håndterer problemene.

Strever dere i parforholdet? Er det mye stress, på jobben og fritiden? Har barnet akkurat fått et søsken? Har dere flyttet?

Dette er ting som virker inn på samspillet mellom foreldre og barn.

Har du flere barn, har du kanskje også opplevd at oppdragelsesmetodene som fungerte med førstemann, overhodet ikke virker med det neste barnet.

Søsken er ulike: barn arver gjerne personlighetstrekk fra sine foreldre, og dessverre ikke bare de «positive».

- De største konfliktene oppstår ofte når både du og barnet er temperamentsfulle, sier Apeland og Flock.

Hvis du sliter...

  • Vær en tydelig leder - det er du som bestemmer på viktige områder i familien, ikke barnet. Dette gjelder for eksempel leggetider, påkledning og hvordan hverdagen i familien skal være.
  • Regler og forutsigbarhet gjør barn trygge og konfliktene færre. Men ikke ha flere regler enn at dere klarer å etterleve dem.
  • Jobb med parforholdet og kom til enighet om hvilken linje dere ønsker å føre i barneoppdragelsen. Ikke gi uttrykk for uenighet om barneoppdragelse foran barna.
  • Lytt til barnets signaler, ikke bare hva det sier. Nesten ingen barn vil frivillig gå og legge seg eller bruke lue om vinteren, derfor er det viktig at foreldrene legger til rette for at de får nok søvn og ikke får ørebetennelse.
  • Prøv å finne tid til å gjøre hyggelige aktiviteter sammen i familien. For eksempel spille spill eller gå tur i skogen. Dette styrker barnets selvfølelse og samholdet i familien.
  • Søk hjelp tidlig dersom du føler at problemene er mer enn du klarer å mestre på egen hånd. Helsestasjonen, fastlegen og barnevernet kan alle gi bistand til foreldre og barn som sliter med samspillet.

Trekker hverandre opp

Hvis du selv er en person som hisser deg opp over småting, vil barnet ditt også ofte gjøre det.

Når to slike personligheter møtes, kan de trekke hverandre opp og skape en maktkamp der ingen ønsker å gi seg.

Da er det viktig at du som voksen og forelder, tar ansvar for å kvele konflikten helt i starten. Barn kan faktisk oppfatte kjeft like ille som fysisk vold.

Hvis du ser hva som kommer: Pust ut, tell til ti, gå deg en tur om nødvendig. Når det koker som verst, kan det hjelpe å minne seg selv om at trassalderen er en nødvendig del av barnets utvikling.

Vær en tydelig leder

I fødselsannonser i avisene kan vi noen ganger lese: «Vi har fått en ny sjef i familien - lille Per er født!»

Sannsynligvis er vel ikke dette ment helt bokstavelig, men det setter likevel fingeren på et kjent problem, at barna får bestemme for mye.

- Det er viktig at foreldrene har et tydelig lederskap i familien. Det skal være de voksne som bestemmer på viktige områder, som mat, leggetid og hvilke regler som gjelder i hjemmet, påpeker Apeland og Flock.

Vage regler skaper utrygghet

Hvis barn får bestemme selv i for stor grad, vil de føle seg utrygge.

- De trenger at noen bestemmer for dem at de skal legge seg eller at de har på seg varme nok klær.

Men som kjent liker barn gjerne å ha et ord med i laget også.

- Avhengig av alder kan barn være med og bestemme over noen områder. Det kan for eksempel være hvilken venninne som skal få være med hjem fra barnehagen, eller hva de skal leke med.

Apeland og Flock mener det er viktig at barn gis ansvar for områder de er kompetente til å kunne bestemme over.

De færreste små barn skjønner ikke selv at de bør legge seg, eller at det ikke er så lurt å gå ut i ballerinakjole og pensko midt på vinteren.

Rutiner hjelper

Mens vi voksne styres etter klokka, har ikke barn det samme tidsperspektivet.

De fleste små barn sliter med overgangen fra én aktivitet til en annen, og protesterer gjerne høylytt mot å bli røsket ut av Lego-leken for å plasseres ved middagsbordet. Dette handler ikke om at den lille ikke er sulten.

- Det er lurt å gi et forvarsel, det kan unngå at det blir en konflikt. «Nå må du begynne å avslutte leken, for om fem minutter skal vi spise.» Da får barnet mulighet til å avslutte en aktivitet, og gjøre seg klar til den neste.

Det hjelper også barnet dersom aktivitetene regelmessig skjer i en viss rekkefølge. Først bade og ta på pysj, deretter pusse tenner, så lese bok, og så legge seg.

Hvis dette skjer på samme måte hver kveld, er det mindre sannsynlig at det vil oppstå problemer omkring dette, enn hvis dere har et nytt leggeritual for hver dag. Det er også helt avgjørende at de voksne i familien er enige i hvilke regler og rutiner som gjelder. Vis i hvert fall aldri uenighet om dette foran barnet!

Foreldre mot trass

TØYER GRENSER: I trassalderen gjelder det å velge sine kamper med omhu. Men husk at barn ikke alltid vet sitt eget beste. © FOTO: June Witzøe

Snakk sammen om uenigheter når dere voksne er alene. Dette gjelder også dersom foreldrene ikke bor sammen.

Selv om barnet bor en uke hos mor og en uke hos far, er det en stor fordel dersom foreldrene klarer å samarbeide og opprettholde noenlunde like regler. Spesielt for «utfordrende» barn er dette viktig.

Vær tålmodige

Selv om du har innført gode rutiner og er en tydelig leder i familien, er det på ingen måte sikkert at konfliktene mellom deg og barnet forsvinner over natta.

Noen barn er svært standhaftige og vil protestere lenge mot nye regler som blir innført. Da er det viktig at du holder hodet kaldt og fortsetter å bruke den samme metoden, selv om den tilsynelatende ikke virker.

- Det kan ta både uker og måneder før en metode, for eksempel for leggerutiner, gir de ønskede resultater. Mange familier gir nok opp en metode for fort, og prøver noe nytt. I vanlig oppdragelse er det ikke nødvendigvis viktigst hvilken metode du bruker, men at du gjennomfører den helhjertet, sier Flock og Apeland.

Les også: Alt om barn og søvn

Foreldrene kan dele på oppgavene

Det er for eksempel liten vits i å prøve å lære barnet å sovne selv med en såkalt «skrikekur», hvis hele kroppsspråket ditt sier at dette ikke er noe du ønsker å gjøre. Hver familie må finne den metoden som fungerer best for dem.

Ved spesifikke vansker viser riktignok forskning at bestemte metoder er mer virkningsfulle enn andre.

- Noen ganger er det kanskje sånn at den ene av foreldrene lykkes best med én spesiell ting, som legging eller tannpuss. Da kan det være en god idé at denne tar ansvar for akkurat dette, i en periode.

Vet ikke sitt eget beste

Som tidligere nevnt, er ikke barn alltid i stand til å vurdere hva som er sitt eget beste. Noen barn spør for eksempel hver eneste dag om de kan få være med andre hjem fra barnehagen, eller ha besøk. Noen ønsker å begynne på stadig nye fritidsaktiviteter.

- Lytt til barnets signaler, det er du som forelder som kjenner barnet ditt best, råder Apeland og Flock.

Søk hjelp i tide

Noen ganger går imidlertid ikke problemene over. Foreldre opplever at de har prøvd alt, men likevel strever de med å få til et godt samspill med barna sine. Varer dette over lang tid, kan det være en god idé å søke hjelp.

En myte at alle er lykkelige

Selv om du ønsker deg barn, innebærer det å bli forelder en stor omstilling. Det er heller ikke sikkert du blir lykkeligere av det.

Lars H. Fengsrud er klinisk sosionom, familieterapeut og daglig leder av Familiehjelp AS.

- Du kan aldri forberede deg helt på hvordan blir å få barn. Dersom du har det vanskelig i livet i utgangspunktet, sliter i parforholdet eller på jobben, kan det å få barn gjøre ting enda vanskeligere. Spesielt dersom barnet ditt er av den krevende typen, sier Fengsrud.

Men selv om du i utgangspunktet har gode odds for å lykkes, kan du oppleve at foreldrerollen ikke blir som du hadde tenkt.

- For de fleste er det en del ting som må legges på hylla, som dine egne behov. I tillegg er tempoet i dagens samfunn mye høyere enn vi husker fra vår egen barndom. Småbarnsfamilier skal ofte rekke over mange ting, og mange måler vellykkethet etter hvor mange aktiviteter de deltar på.

Fengsrud mener det er viktigere at foreldrene er en trygg base for barnet sitt, enn antall aktiviteter.

- Barn er forskjellige. Noen trenger fysiske utfordringer og bør få mulighet til å klatre i trær, mens andre har det bedre med å spille billedlotto. Du må kjenne på hvilket barn du har, sier sosionomen.

Han oppfordrer også til at du bruker nettverkene dine - naboer, venner, slektninger - dersom du sliter som forelder.

- I noen tilfeller er det også nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp, sier Lars H. Fengsrud.

- Det er viktig å komme tidlig inn med tiltak, forklarer Apeland og Flock.

Dette kan forebygge problemer for barnet senere i oppveksten og livet. Barn som har veldig mye sinne og aggresjon, kan få problemer med det sosiale samspillet i barnehagen og på skolen. I noen tilfeller er dette barn som har en diagnose, men ikke alltid.

Helsestasjon og fastlege kan hjelpe

Det er også viktig at du søker hjelp før problemene vokser seg så store at de sliter familien i stykker. Hvis du strever med å legge barnet hver eneste kveld, eller barnet har langvarige sinnetokter til stadighet, vil dette påvirke hele familiens liv.

For de minste barna kan helsestasjonen assistere foreldre videre i hjelpeapparatet. Fastlegen kan også henvise til barne- og ungdomspsykiatriske tilbud i kommunen (BUP).

Barn med adferdsvansker

Adferdssenteret utvikler og bruker metoder for å forebygget og behandle alvorlige adferdsproblemer blant barn og ungdom. En av metodene de benytter, er Parent Management Training - Oregon (PMTO). Senteret har et tilbud som retter seg mot familier med barn mellom 3 og 12 år, med alvorlige adferdsvansker som har pågått minst et halvt år.

Målet med behandlingen er at barnet og foreldre kan gjenopprette en positiv relasjon slik at opposisjonell adferd brytes og positiv utvikling fremmes.

Oppfører seg annerledes hos andre

- Det at du oppsøker hjelp, betyr ikke at du er en mislykket forelder. Derimot er det godt foreldreskap å be om profesjonell hjelp når du opplever at barnet, og familien, ikke har det bra.

Et viktig kontrollspørsmål er om barnet mestrer det sosiale samspillet på andre arenaer enn hjemme. Det er naturlig for alle barn å teste ut grenser i større grad hjemme i familien, der de er trygge, enn når de er andre steder.

Leker barnet med andre barn?

- Er du usikker og bekymret, spør de ansatte hvordan barnet har det i barnehagen. Leker det med de andre barna? Og hvordan gikk det da barnet var på besøk hos en lekekamerat?

Noen barn er også så urolige at det kvalifiserer til en diagnose, for eksempel ADHD. Dette behandles blant annet med medikamenter. Det tar imidlertid lang tid å komme fram til en ADHD-diagnose.

Gi positiv oppmerksomhet

Har du et barn som stemmer med beskrivelsen «vanskelig», er det ekstra viktig at du som forelder også gir positiv oppmerksomhet. For også disse barna gjør ting som er bra, selv om de ikke alltid er så lette å få øye på.

- Gi barnet ros når det gjør noe bra. «Så bra at du delte lekene med søsteren din! Så fint at du satt ved bordet til alle var ferdige.» Ved å rose barnet hver gang det følger en regel eller bidrar til at det er hyggelig i familien, vil den positive adferden forsterkes. Det styrker barnets selvfølelse, forklarer Apeland og Flock.

Understrek at du er glad i dem

Barn som får mye kjeft, kan også føle at foreldrene ikke er glad i dem.

Du ser kanskje på det som en selvfølge at du er glad i barnet ditt, men det er ikke sikkert barnet føler det sånn, så lenge du ikke sier det.

Følg oss på Facebook - trykk på liker!

På jakt etter brukt barneutstyr? Sjekk Foreldre & Barn-Torget.

Foreldre & Barns iPad-utgave er på over 140 sider og koster 49 kroner i Apples App Store.

Les også:

Ikke verdens undergang å få et barn som Jonas

Alt om trass

Hjelp barnet til å prate om vonde ting

Er englebarnet ditt en mobber?

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!