I alle sammenhenger hvor småbarnsforeldre samles kan du være helt sikker på at søvn og leggevaner er et hett tema.

Vi har til og med laget en egen tv-sending dedikert til barn og søvn.

Lege, forfatter og foredragsholder Vibeke Manniche slår et slag for at barnet skal i seng før det blir overtrøtt – ikke senere enn 19.15, gjerne før.

Hun mener det er viktig med gode leggerutiner, og helt avgjørende at leggingen foregår i mørke, siden mørke påvirker hjernen og setter i gang produksjon av søvnhormonet melatonin.

- Mange søvnmetoder bærer preg av at de ikke er skrevet av noen med medisinsk bakgrunn, det blir mer eller mindre «hjemmestrikkede» metoder som dukker opp. I flere av bøkene om søvn er ikke mørke nevnt engang, og det er det mest grunnleggende for god søvn, sier hun.

Men hvordan har egentlig tankene rundt barn og søvn forandret seg i takt med vår moderne tid?

Søvnvaner har endret seg

Alle er enige om at søvn er viktig for helsa, og for at barnet skal vokse og utvikle hjernen. Men det har ikke alltid vært like mye snakk om barn og søvn som i dag. Og det finnes fremdeles mange myter om hva som er det beste for barnet.

Går vi noen hundre år tilbake, het det at «spedbarn skal ligge så varmt at smør kan smelte». Det står i boka I søvnens favn: Om søvn og sovevaner på landet 1600–1850. Og selv om vi ellers ikke vet så mye om hvordan foreldre den gangen så på barnas søvn, så var det nok ingen fare for at barna frøs!

Den gangen praktiserte de også samsoving, helt bokstavelig. Det var helt vanlig å sove flere i samme rom, og gjerne mange i samme seng.

Sovemønsteret endret seg imidlertid med industrialiseringen, da bøndene søkte seg inn mot byene og flyttet fra hus til leiligheter.

Nå ble søvnen noe som foregikk i egne rom – og tidsrom. Først fikk foreldrene eget soveværelse, hvor de sov sammen – gjerne med familiens yngste. De andre barna sov på små kammers og bak storstuene.

Nærhet eller interiør?

I dag bor vi gjerne i større boliger, hvor hvert familiemedlem har sitt rom, eller barna deler. Det har hatt stor betydning for søvn og leggevaner.

- Så snart det kommer noen nye rammer, skaper vi nye ritualer rundt dette. Så når barnet får sitt eget rom, finner man også nye leggemetoder, sier Tamira Snell, seniorkonsulent og framtidsforsker ved Instituttet for Fremtidsforskning i København.

Sammen med kollega Kathrine Pedersen er hun i gang med å skrive ei bok om drømmer, og har blant annet sett på søvn som et kulturelt og sosialt fenomen.

Med velferd, større hus, mer plass og dermed også større barnerom, er barnets søvn blitt noe foreldrene er veldig opptatt av, mener sykepleier Helen Lyng Hansen.

- For 70 år siden var søsken vant til å sove sammen. Foreldrene sov i soveværelser med de minste barna, og så sov de større søsknene sammen i et felles rom. Det var mye trygghet i dette. I dag lager vi de fineste barnerommene, og hvis barnet likevel ikke vil sove der blir vi frustrerte – for de har jo så fint rom! Men kanskje trenger barnet nærhet mer enn fine gardiner og nymalte vegger?

Skulle legge seg tidlig

Antall rom er ikke det eneste som har endret seg. Det har også antall timer vi tilbringer under dyna, forteller Jesper Bo Jensen, direktør for Fremforsk – Center for framtidsforskning.

- På 1950, -60 og 70-tallet hadde barna faste sovetider, og de skulle legge seg tidlig. Foreldrene hadde kustus på barna. I de senere år har sovetidene begynt å følge foreldrenes behov framfor barnas, og det betyr at noen barn så å si aldri er skikkelig uthvilte, sier han.

Skrikekuren

- I dag er vi i det man kaller en «forhandlende tilstand» i familien, forklarer Jensen.

- Vi er veldig avhengige av eksperter. Og vi kan alltids finne en som sier det vi gjerne vil høre. Så tolker vi tingene som vi vil.

Et av de første eksemplene foreldre som higer etter ekspertenes veiledning, så vi på begynnelsen av 2000-tallet. Da gjorde «God natt og sov godt-metoden» sitt inntog. Metoden stammer fra boka med samme navn, skrevet av den spanske søvnlegen Eduard Estilvills.

Kort fortalt går metoden ut på at barnet blir lagt i senga og får beskjed om at nå skal det sove. Så får barnet ligge alene noen minutter, før man går inn og trøster barnet hvis det gråter. På den måten opplever barnet at mamma og pappa hele tiden er i nærheten, og at de kommer inn med jevne mellomrom, men også at de ikke får «belønning» for å gråte – de blir ikke tatt opp.

Så mye sover barnet ditt

1-3 måneder

Barnet sover mer enn det er våkent, i gjennomsnitt 16 timer i døgnet. Det er ingen egentlig døgnrytme, og søvnen er styrt av sult.

3-6 måneder

Barnets søvnrytme avspeiler døgnets lysforandringer. Barnet sover ca. 14 timer i døgnet og tar typisk tre lurer hver dag. Barnet vil fortsatt våkne om natta for å få mat.

6-12 måneder

Døgnrytmen er i ferd med å komme på plass. Barnet sover lenger om natta, men våkner stadig. Sover oftest to ganger om dagen og sover i alt 14–15 timer i døgnet.

1-3 år

Søvnbehovet faller gradvis, og to lurer om dagen blir til én. Barnet sover 12–14 timer, og det er ikke lenger nødvendig med et måltid i løpet av natta.

3-6 år

Søvnbehovet er 10–12 timer, men en del barn har fortsatt behov for en middagslur. Først rundt femårsalderen forsvinner behovet for en lur helt.

Derfor er søvn så viktig:

* Trøtte barn blir hyperaktive, og søvnmangel kan påvirke læring og den kognitive utviklingen.

* Barnets intellekt og hukommelse utvikles når vi sover, akkurat som det er både avstressende og avlastende å sove.

* Når barnet sover, utskilles et veksthormon – og barnet vokser. Undersøkelser viser at barn som i hele barndommen sover for lite, får en lavere snitthøyde enn barn som sover nok.

* Når barnet sover, bearbeides dagens opplevelser, og mange nye inntrykk lagrer seg.

* Immunforsvaret blir styrket under søvnen. Når barnet sover, blir kroppens celler gjenoppbygget. Selv ved alvorlig sykdom spiller søvn inn som en helbredende faktor.

Kilder: Barns søvn - din lille sovetryne av Vibeke Manniche, Lege og Vibeke Manniche og overlege Marit Otto.

Gråt deg i søvn

Søvnekspertene er uenige om metoden virker. Og om den virker, er det uenighet om hvor bra den er.

- For meg virker det umenneskelig, fordi det går ut over tilliten mellom barn og voksen. Et barn som skriker, men ikke blir hørt, stopper jo å skrike på et tidspunkt. Men hvis du spør om metoden virker – så ja, sier Vibeke Manniche.

Likevel er metoden prøvd ut av mange foreldre.

En av dem er 36-årige Mette Louise Fogh Larsen og mannen Jesper, som fra starten av var enige om at datteren Marie Ocilie skulle lære å sovne av seg selv. De ville ikke bruke timevis på legging hver kveld.

Mette kjente til metoden fra søsteren sin, som med suksess har brukt den på sine tre barn.

- Det var aldri sånn at hun gråt når vi la henne. Innimellom lå hun og pludret litt, og det var helt OK. Etter fire-fem minutter gikk vi inn på rommet igjen og ga henne kosekluten som hun liker å ha når hun skal sove, og så sa vi god natt igjen. Da sovnet hun, sier hun.

Men hun kan godt skjønne kritikken av metoden.

- Hvis barnet bare ligger og gråter, så ville jeg ikke klart det.

Alle er forskjellige

Sykepleier Helen Lyng Hansen har svart på flere tusen henvendelse og spørsmål om søvn og hun ber alle om å ikke glemme at vi alle er forskjellige, også barn.

- Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å lytte til barna våre og oss selv. Uansett avhenger det av alderen og hvilket søvnproblem barnet har. Det er stor forskjell på hvordan det kan løses – alt etter om barnet er fire eller åtte måneder, to eller fem år, sier hun.

Les hele saken