«En god kjæreste er en sexgudinne på storbyferie»

Du kjenner den tunge lukten av bæsjebleier fra søppelkassen på det varme badet. Søppelkassen som strengt tatt skulle vært tømt tidligere på dagen. Svetten som legger seg mellom puppene, under puppene. Gulpet som klistrer seg i håret, som absorberes inn i stoffet på T-skjorten før du får gjort et klønete forsøk på å tørke det bort.

Babyen som henger i puppen, og frustrasjonen over at de kaller det «økedøgn» når det i virkeligheten føles som økeuker, -måneder, -år. Huset flyter over av skitne klær, matrester, kokte flasker, smokker. Dagene glir over i hverandre. Du kan ikke huske sist du var uthvilt.

Dropp husarbeidet, få mer tid, mer penger, mer sex

Omsider slipper babyen taket i puppen og sovner for kvelden. Endelig er kroppen din fri for en liten stund, og nå skal du pules. Du skal kjenne svetten sile på ny. Bli invadert av nok en kroppsvæske. Attpåtil er det han irriterende barnefaren som skal ta seg til rette. Han som gjorde deg gravid i utgangspunktet. Han som slipper mye billigere unna, men som ikke forstår det selv. Ellers takk! Jeg tror jeg står over.

Lær av skilte og redd ekteskapet

Det sier seg selv at alle par har godt av å komme seg bort litt. Spesielt etter at man har fått en liten baby. En romantisk weekend for to. Paris, London, Roma. Voksentid, sex, vin. De gode samtalene som har latt vente på seg i havet av bæsj og brystmelk. Finne tilbake til hverandre. Bli tent, le, dele opplevelser. Samlivsekspertene får ikke presisert det nok: Kjærestetid er helt essensielt for å få et parforhold til å fungere.

Mangel på søvn og evig kaos fører ikke akkurat til romantikk og begjær, bare en endeløs rekke av bebreidelser. «Hvorfor kom du ikke rett hjem fra jobb?» «Ser du ikke hvor jævlig det ser ut her?» «Det er MYE mer utmattende å være hjemme i permisjon enn å være på jobb.» «Hvis du bare hadde visst hvor slitsomt det er å amme hele natten.» Plutselig er det blitt helt nye spilleregler å forholde seg til i denne uendeligheten av stress og rot som dere har vært så dumme å påføre dere selv.

«Dere burde reise bort på en helgetur, bare dere to. Det er så viktig å prioritere litt kjærestetid,» sier folk. Det høres veldig, veldig fornuftig ut, og selv om det sitter helt ubeskrivelig langt inne å reise vekk fra den lille klumpen, vet du at du må. Fordi parforholdet går til helvete.

Den første kjærlighetsturen er på sett og vis den store testen. Får dere det ikke til å funke på et fancy hotell i en europeisk storby, milevis unna babyen og den kaotiske hverdagen, har dere ikke sjans i havet. Den første kjærlighetsturen dirrer av forventninger. Seksuelle forventninger! Og du har ingen gode unnskyldninger lenger. En god mor er også en god kjæreste. En god kjæreste er en sexgudinne på storbyferie.

Vi dro på kjærestetur til London og pulte én gang. Resten av tiden løp vi rundt i hektiske London uten å få med oss noe av det vi hadde planlagt. En rekke klumsete avgjørelser førte til at vi mistet oversikten og endte opp sultne og enda mer irritable enn vi var i utgangspunktet. Under lunsjen begynte vi å krangle, under middagen også. Jeg gråt som vanlig, mens kelneren gjorde sitt ytterste for å opptre diskré. Det ble riktignok rom for samtaler, men de var ikke av den gode sorten. Undertrykte bebreidelser fikk slippe til. Fordi jeg for lengst hadde gjennomskuet lengselen i øynene hans. Han var en moderne mann som tok sin del av nattevåk og bæsjebleier, men han var langt fra lykkelig. Han var forbanna fordi jeg ikke klarte å vise et snev av kjærlighet eller begjær. Fordi jeg var så irritabel og sint og ikke evnet å anerkjenne at han faktisk hadde det helt forferdelig han også.

«Hva med meg?» skrek jeg. «Jeg har det MYE verre enn deg!»

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

«Kanskje det ikke hadde vært så dumt å skilles», foreslo jeg bittert. «Da får vi annenhver uke barnefri.»

«Det høres ut som en jævlig god idé for min del, men du klarer jo knapt å være borte fra babyen et sekund», svarte han tørt.

Han hadde et poeng. Jeg brukte mesteparten av kjærlighetsferien på å sjekke med besteforeldrene om alt var OK. Som jeg hatet meg selv. Jeg hadde blitt til en irritabel og kontrollerende mammakjerring.

Vi skulle visst det vi vet nå. At de fleste par går inn i en alvorlig krise når de blir foreldre sammen for første gang, og at London er det verst tenkelige stedet for utslitte småbarnsforeldre som knapt har sovet på et halvt år.

Et år etter turen møtte jeg tilfeldigvis en av jentene fra barselgruppen på gata. Hun fortalte at hun hadde gått fra barnefaren. «Jeg kastet en skitten bæsjebleie i ansiktet hans, og så fant jeg ut at han var utro noen uker senere», sa hun. «I ettertid angrer jeg nesten litt på at jeg stakk», tilføyde hun ydmykt. «Alt er jo så annerledes nå som de sover og går i barnehagen. Det hadde vært hyggelig å være to om ting. Ikke bare om de kjipe tingene, men om de fine tingene også.» Det kunne ha vært oss, tenkte jeg forskremt. Plutselig fikk jeg en voldsom trang til å ringe hjem.

Et halvt år senere giftet vi oss på en tirsdag klokken kvart på elleve i tinghuset. Det pågikk to rettssaker den dagen vi valgte å bli smidd i hymens lenker. Håret mitt var farget knallrødt for anledningen, og jeg stilte i en helt enkel kjole. Vi stod opp, leverte i barnehagen og tok på oss finstasen. Så tok vi taxi til bibliotekbaren på Bristol og spiste marsipankake til frokost. Etterpå møtte vi forloverne og giftet oss uten at noen andre fikk det med seg. Vi holdt så hardt i hverandres hender under seremonien at det gjorde vondt. Kjære brudepar. Dere har kommet hit i dag for å bli viet til ektepar. Jeg vil minne dere om hvilken stor og viktig begivenhet det er når to mennesker velger å leve sammen i ekteskap. Ved å inngå ekteskap lover dere hverandre samhold og støtte i alle livets forhold, både i medgang og motgang.