Ni måneders ventetid - og vips, så var ungen ute!

Så hva skjer nå?

- Kvinnen får umiddelbart en god blanding hormoner i kroppen som preger henne rett etter fødsel. Oksytocin, kjærlighetshormonet vårt, vil det være masse av, forteller privatpraktiserende jordmor ved Jordmorteamet.no, Cathrine Trulsvik.

«Den hellige timen»

Ifølge jordmoren er oksytocin viktig for kvinnens tilknytning til barnet og barnets tilknytning til mor.

- Videre er oksytocin viktig for melkeproduksjonen og den optimale oppsugingen av næringsstoffene i melken som babyen får gjennom amming, sier Trulsvik videre.

Oksytocin bidrar også til at kvinnen kommer seg raskere etter fødsel - både fysisk og psykisk.

- Hormon-cocktailen vil prege kvinnen, og sikrer at mor og barn blir knyttet sammen og at kvinnen ikke blir fullstendig skrekkslagen. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at kvinner som har fått forstyrret den normale fødselen, for eksempel ved oksytocindrypp eller keisersnitt, av og til trenger ekstra støtte for å få god tilknytning til barnet og for å få melkeproduksjonen ordentlig i gang, sier Trulsvik.

Det betyr mye hud mot hud-kontakt med babyen, helst hele tiden. Om den nybakte moren vil sove, kan partner eller annen hjelper passe på at babyen har det bra oppå sin sovende mor, mener jordmoren.

Ro og trygghet er grunnleggende for at denne prosessen skal gå så godt som mulig for både mor og barn, ifølge Trulsvik.

- Timen etter fødsel kalles «den hellige timen». Det er viktig at foreldrene og helsepersonellet vet at da skal den nye familien få mest mulig ro, og at babyen trenger å være hud mot hud, sier jordmoren.

Gode råd til nybakte mødre

  • Om noe er vanskelig: Ring helsesøster på barselpoliklinikken eller helsestasjonen for å ta en prat.
  • Oppsøk barselgrupper, og ta kontakt med venninner som har fått barn.
  • Ikke tenk at du skal ha det perfekt rent og pent hjemme - perfeksjonisme tar livet av folk! Få heller besøk av venninner hjemme enn å møtes på kafé, og vær flink til å be om hjelp.
  • Legg bort mobiltelefonen og ta deg av barnet ditt.
  • Ta kontakt med leger og helsesøstre som har parterapi om nødvendig. Familievernkontoret tilbyr også gratis terapi.
  • Senk skuldrene, og la far også få ansvar for barnet.

Råd fra Linda Tjellaug, privatpraktiserende jordmor

Fysiske endringer

Kroppens fysiske endringer rett etter fødsel er mange, ifølge Linda Tjellaug, som også privatpraktiserende jordmor:

- Livmoren skal fysisk trekke seg sammen og bli like stor som knyttneven til moren. Dette kalles renselse, og kan gi kraftige etterrier. Da anbefaler vi paracet og ibux mot smerten, sier Tjellaug.

- Det er mer vanlig etter andre, tredje, eller fjerde barnet, men noen førstegangsfødende opplever også etterrier, forklarer Trulsvik.

Jordmødrene lister opp andre endringer nybakte mødre kan forvente:

  • Smerter etter fødsel er veldig individuelt. Noen har veldig vondt i underlivet (verking og nedtrykk) og kanskje vondt i rompa.
  • Etterrier blir mindre vondt med hud mot hud-kontakt med babyen. Det kan også lindre å dusje i varmt vann, ha varmepute på magen og ligge på magen.
  • Hormonene som gjør at livmoren trekker seg sammen, gjør også at kroppen produserer melk. Produksjonen forsterkes når barnet suger.

  • Når mor ammer kan hun få såre bryster. Det kan gjøre fryktelig vondt, og det kan renne både puss og blod fra brystet. Brystene blir også dobbelt så store, noe som kan bli ubehagelig og medføre melkefeber. Væske i kroppen etter fødsel er også vanlig.

  • Etter en normal fødsel kan man forvente mellom 150 - 500 ml blødning. Mesteparten kommer når morkaken blir født, mellom 20 minutter og en time etter barnets fødsel.
  • Resten av blødningen skjer i løpet av de to neste timene. Deretter kan man forvente å blø mer eller mindre i to til åtte uker etter fødselen.
  • Blødningen skal bli mindre og mindre og skal ikke være smertefull. Kontakt jordmor ved smerter.
  • Etter 10-14 dager vil det komme en litt større blødning som er restene etter skorpen der morkaken satt fast i livmoren. Dette kan oppleves som en kraftig mensblødning, som deretter minker og etterhvert går over i brunt eller gult slim.

Dette skjer etter fødsel

  • Kroppen er sliten.
  • Kvinnen har blødd fra 2-300 ml til større blødninger over 500 ml. Man kan være svimmel.
  • Livmoren trekker seg sammen og skal stanse blødning.
  • Om man har rifter, blir man sydd. Det kan være smertefullt og sårt .
  • Mange skjelver ukontrollert den første tiden.
  • Det er ikke uvanlig å være veldig sulten rett etter fødsel.
  • Barnet skal om mulig legges til brystet i løpet av de første timene.
  • Psykisk er man litt euforisk, høyt oppe. Ofte får man ikke sove selv om man er trøtt - man er lys våken og passer på det nyfødte barnet.
  • Livmoren trekker seg sammen litt etter litt, man har renselse i noen uker.
  • Stingene gror i løpet av de første ukene.
  • Noen har etterrier de første dagene, mer hvis man er flergangsfødende.
  • Melkeproduksjonen starter for fullt, puppene er ømme og vonde, man kan få litt feber. Tårer og følelser flommer lett, uten at det bestandig er en grunn.
  • Barnet suger oftere og begynner å få melk utover den første, viktige råmelken.
  • Psykisk er man høyt og lavt, usikker, engstelig, lykkelig.
  • Sting kan verke, hemoroider kan gjøre toalettbesøk vanskelig.

Kilder: Kari Gjølme, Kari Tørud, Annika Jonassen ved Trygg Mamma.

Hjelp og støtte gir trygghet

Tjellaug hjelper til med hjemmefødsler og mener at barselkvinner i dag får altfor lite oppfølging av helsevesenet rett etter fødsel.

- Psykisk skal mor knytte seg til barnet. Den emosjonelle tilknytningsprosessen er stor, man blir lettrørt og man kan utvikle depresjon. For noen kan ansvaret føles for tøft fordi man er mer sårbar når man plutselig skal ha ansvar for et nytt liv. Man skjønner at livet er skjørt, og plutselig har man ansvar for noe som er større enn seg selv, sier Tjellaug.

Ifølge Trulsvik bidrar stress og uro til mer vondt.

- Kvinner i barselperioden er like følsomme og intuitive som under svangerskapet, og kroppen krever balanse. Men balanse på en litt annen måte enn ellers, da kroppen er klar for korte soveøkter og store følelsessvingninger, sier hun.

Utfordringen i dag er at mange er redde for følelsessvingninger og at de har blitt «permanent gale», mener Trulsvik.

- Følelsessvingninger kan bidra til at én dag er kjempefin mens en annen er tung og vanskelig, sier hun og understreker:

- Trygghet på at det som skjer er normalt og støtte og hjelp med praktiske ting som matlaging, handling eller rydding av hus kan være den aller beste støtten. For å få til amming og for å hjelpe kvinnen til å føle at hun mestrer tilværelsen, er hjelp til slike ting mye viktigere enn å oppfordre til å slutte å amme, for eksempel, sier hun.

Råd til nybakte mødre

For å takle den nye hverdagen, mener Trulsvik at det absolutt viktigste å huske på er at man har god tid etter fødsel.

- Det er utrolig viktig å bli minnet på at man ikke har det travelt. Ikke med noe. Ikke tenk på døgnet som før. Babyen har ingen erfaring med natt og dag og vil de første månedene, kanskje hele det første året, sove når det trengs og spise når det trengs - uavhengig av hvilken tid på døgnet det er, sier jordmoren.

Hun anbefaler å ikke prøve å lage et eget system eller rytme, men heller følge babyens rytme og være klar over at den endres hele tiden.

- Babyen har det aller best dersom hun/han får være mest mulig inntil huden. Kvinnen vil samtidig lære seg babyens signaler raskt, noe som er nyttig for begge to, forteller Trulsvik.

Jordmoren har flere råd:

  • Bruk bæresjal. Det fines utallige typer og fasonger. Jeg anbefaler alle å prøve seg frem før babyen blir født.
  • Ikke lag avtaler som innebærer planlegging og tidsfrister de første tre månedene.
  • Ta kun imot besøk av mennesker som har med seg mat, som vasker og rydder før de går, og som forstår at de ikke kan være lenge av gangen.
  • Vit at følelsesspekteret ditt har mer enn doblet seg, og aksepter at det er nye følelser på repertoaret som du må venne deg til.
  • Fortsett å lytte til signaler fra egen kropp. Vit at du har evnen til å være intuitiv nå, og at det er læring for livet som vil styrke deg i avgjørelser senere i livet.
  • Det er ikke et mål å føle lykke hele tiden. Lykke er «dråper» av velvære og en like flyktig følelse som sorg og sinne. Se noe bra i alle følelsene.
  • Ta kontakt med helsepersonell dersom tristhetsfølelsen ikke går bort, og gleden ved å ha et barn forsvinner.
  • Det er ikke uvanlig, ei heller farlig, å få en barseldepresjon. Det som er farlig er å ikke gjenkjenne den og ikke be om hjelp når ting ikke føles rett.
Les hele saken