Emma Th. Hansen

Dette skjer med barna år for år

Se alt som skjer fra 1-åringen tar sine første skritt til 5-åringen stiller eksistensielle spørsmål.

- «Sjiraffspråk», ikke-voldelig kommunikasjon (IVK), kontaktskapende kommunikasjon og hjertets språk - filosofien vi har lært oss, har flere navn. Det handler om respektfull og tydelig kommunikasjon mellom ansatte, mellom barn og ansatte og mellom ansatte og foreldre, forteller styrer i den familieeide Rosenlund barnehage i Ski i Akershus, Nina Smedbakken Marthinsen.

Tanken er at sjiraffen symboliserer motet til å stikke frem halsen og å bruke sitt store hjerte; uttrykke det som er sant for deg - og lytte til den andre med empati uten å kritisere eller bedømme.

Ordner opp på egen hånd

Hannah (5) og Mari (5) står i gangen og holder hardt rundt hverandre. De to bestevenninnene har naturligvis også lært seg «sjiraffspråket» og avslører mer enn gjerne hva som skjer hvis noen tar til å krangle.

- Er det greit å slå hverandre?

- Nei, det er ikke lov å slå, sier Mari, som synes at de voksne har blitt flinke til å lytte.

- Vi går til de voksne når vi blir sinte. Da må vi si fra hva som skjer.

- Klarer dere å bli venner igjen?

- Ja, vi klarer også å bli venner igjen uten å snakke med de voksne. Da spør vi hverandre om vi skal være uenige eller ikke. Så leker vi sammen og er venner igjen. Og så baker vi pepperkaker, sier Hannah med et smil og skjærer noen ordentlige grimaser sammen med Mari.

=

Tre blad Nina har gode erfaringer med «sjiraffspråket» i Rosenlund barnehage. Fra v. pedagogisk leder Nina Schultz, styrer Nina Smedbakken Marthinsen og pedagogisk leder Nina Haanes.

Endre tankemønstre

Initiativet kom fra Ski kommune, og i løpet av de siste to årene har åtte ansatte i barnehagen deltatt på intensiv kursing i Norge og Sverige. I tillegg er det lagt ned mye arbeid i personalgruppa, i form av øvelser og refleksjon. Alle ansatte deltar blant annet i en månedlig IVK-gruppe

- Vi fant fort ut at dette var så viktig, vi kunne ikke la det passere, sier Marthinsen.

- Hva skiller IVK fra andre filosofier?

- Vi trener på situasjoner vi kommer opp i, trener hjernen til å tenke empatisk, være lyttende. Det er egentlig snakk om en væremåte, som ikke bare gjelder i barnehagen. Mange tror kanskje at dette er en metode for å løse problemer, men egentlig dreier det seg om å lære å være sammen. Metoden er krevende og selvutviklende, og det er egentlig en livslang øvelsesprosess, forklarer pedagogisk leder Nina Schulz.

Mer tilstedeværende

- Hvordan merker barna forskjellen fra tidligere?

- Før kunne vi avlede dem med en sang hvis noe var ubehagelig, men vi gjorde jo ikke noe med grunnen til at barnet gråt. Nå klarer vi mer å sette ord på hva gråten skyldes, og da opplever vi at barna klarer å legge ting fra seg. Vi er rett og slett mer til stede med barna, og lar dem få lov til å ha reelle følelser og dele disse følelsene med en voksen. Vi er også tydeligere enn tidligere og det merker barna, sier styrer Marthinsen og legger til:

- Og barna har blitt flinkere til å sette ord på følelsene sine, blitt mer empatiske, mindre dømmende. De ønsker å være med og løse ting, og vil gjerne løse problemene selv.

Også dialogen mellom ansatte er blitt forandret.

- Vi snakker bedre sammen nå. Vi tar konflikter tidligere enn før, og kan stå i dem. Nå handler det om saken - ikke deg som person, sier pedagogisk leder Nina Haanes.

Dette er IVK

Ikkevoldelig kommunikasjon (IVK) er en oversettelse av det engelske Non Violent Communication (NVC), en metode utviklet av den amerikanske psykologen Marshall B. Rosenberg på 60-tallet. Rosenberg jobbet med borgerrettighetsaktivister og meglet mellom studenter og ansatte ved høyskoler. Han ønsket å finne årsakene til vold og hva som kunne gjøres for å redusere det. IVK brukes nå over store deler av verden, målet er å bevisstgjøre hvordan kommunikasjon påvirker mennesker, og hvordan vi kan bruke språket for å fremme bedre relasjoner og mer gledesfylte samfunn.

Nyttig også for foreldrene

- Barna lærer å se og gi uttrykk for både egne og andres behov og følelser, og at det er mulig å løse konflikter uten å slåss og krangle, sier forelder og styreleder i barnehagen, Janicke Lygren-Runde.

Hun mener også de voksne hjemme kan lære mye av barna gjennom måten de kommuniserer og oppfører seg på i ulike situasjoner.

- For oss voksne krever det en del å endre innarbeidede tanker og handlingsmønstre, mens barna i barnehagen får det inn som en naturlig del av sin hverdag, sier Lygren-Runde, som selv har gått på kurs i IVK.

- Gjennom denne metoden blir barna trygge på seg selv og godt rustet til å møte nye mennesker og situasjoner på en inkluderende og positiv måte senere i livet, legger hun til.

Konsulent Morten Gulbrandsen i Barnehageseksjonen i Ski kommune mener at IVK har vært en ubetinget suksess i kommunen og at alle ansatte har reflektert over og i større eller mindre grad endret hvordan de samhandler med barn og voksne i barnehagene.

- Over 2000 foreldre har fått introduksjon til denne måten å kommunisere på. Og mange foreldre etterspør nye møter for å fortsette sin refleksjon over hvordan de best kan ha det godt sammen med sine barn, sier Gulbrandsen.

- Barn lærer av hva du er, og hva du gjør - og framfor av hva du sier og instruerer. Når barn blir møtt med respekt for sine behov, er det som oftest det de gir tilbake, sier Gulbrandsen.

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!