Det er ikke alltid så lett å vite hvordan de minste barna egentlig har det. Hektiske dager med frakting til og fra barnehage, middag, litt barne-tv - og så i seng. Mens større barn kan fortelle om dagen sin, om hva de har gjort og om det har skjedd noe spesielt, har ikke de minste barna like gode muligheter til det. Så hvis du lurer på hvordan det står til med barnet ditt - eller om det er lykkelig - er det noen ting det kan være lurt å være oppmerksom på.

Vær oppmerksom på atferdsendringer

- Hvis barnet ditt plutselig endrer atferd, kan det være lurt å være oppmerksom. Hvis det blir veldig klengete, vil være for seg selv, blir fjern i kontakten eller overstadig lystig. Dette kan være tegn på at noe er galt. Har barnet det bra, vil det naturlig pendle mellom tilknytning/ nærhet og det å søke ut/ utforske, sier spesialist i klinisk psykologi, Guro Øiestad. Hun arbeider som universitetslektor ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har skrevet boka "Selvfølelsen hos barn og unge".

Hvis barnet slutter å søke nærhet tegn på at noe er utrygt i livet.

- Småbarn er fra naturens hånd programmert til å søke nærhet og omsorg, sier Øiestad til Foreldre & Barn.

Søk hjelp hvis barnet er redd deg

Hvis barnet virker innesluttet, usikker eller redd i møte med foreldrene, er det et tegn på at noe er galt i samspillet, og det er en god grunn til å søke hjelp.

Barn kan variere i formen, og i perioder være trøtte og slitne. Men mistenker du at barnet ikke har det bra i barnehagen, er det lurt å snakke ordentlig med med personalet, eventuelt går det an å be noen utenfra observere barnet. Barn som strever i utgangspunktet, får lett problemer i en barnehage som ikke fungerer optimalt, mens robuste barn klarer seg helt fint. Uansett har barn krav på hjelp når de strever med livet i barnehagen eller hjemme.

Viktig å utelukke sykdom

Psykolog Guro Øiestad mener det viktigste tegnet på at barnet er lykkelig, er at det virker glad, er utforskende, har energi og liker å undersøke ting. Samtidig som at barnet søker trøst og støtte hos de nærmeste.

- Helt generelt kan jeg si at barn kan streve med søvn og rytmer uten at det er noe galt. Det kan være et tegn, men behøver ikke være det. Hvis barnet har et godt omsorgsmiljø både hjemme i og barnehagen, men allikevel viser tegn på slitenhet og mistrivsel, oppfordrer hun til foreldrene til å oppsøke lege for å utelukke at barnet er sykt.

Lykkelige barn

TRIST: Blir barnet innadvendt, aggresiv eller veldig klengete, kan det være lurt å følge med, råder psykologer. © Foto: Colourbox

Barnet ditt er lykkelig hvis:

Det er utforskende

Har energi

Er nysgjerrig på omgivelsene

Søker trøst

Lager "inviterende lyder"

Gråter når omsorgspersonen går

Kilder: Psykologene Guro Øiestad og Willy-Tore Mørch

- Barn i 1-3 års alder er i tilknytningsfasen til sine omsorgspersoner, og det er tilknytningsatferden hos barnet som er den beste indikator på trivsel og normal utvikling, sier Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø.

Skal vise ubehag når omsorgspersonen går

Han mener at et trygt barn i denne alderen skal ha tydelig tilnærmelsesatferd til omsorgspersonen ved å strekke armene mot, krabbe eller gå mot omsorgspersonen, smile mot og gi "inviterende" lyder (jeg vil ha kontakt-lyder), eller enkeltord som "mamma", "se", "der" og imitasjon av ord. Når omsorgspersonen forlater barnet skal et sunt barn med trygg tilknytning i denne alderen vise ubehag eller angst og begynne å gråte.

- Når omsorgspersonen kommer tilbake, skal barnet ha gi uttrykk for glede eller annen typisk tilknytningsatferd, sier Willy-Tore Mørch.

Passive, aggressive eller utagerende barn

Barn som har fått en utrygg tilknytning ved at omsorgspersonen ikke har reagert på barnets forsøk på tilknytningsatferd er enten passive, uinteresserte eller uengasjerte i omsorgspersonenes nærvær. Omsorgspersonen har i slike tilfeller reagert med avvisning, aggresjon eller lignende på barnets tilknytningsatferd. Barnet kan også være pågående, utagerende eller kraftig oppsøkende.

- Her har omsorgspersonen reagert på barnets omsorgsatferd med neglisjering, unnvikelse eller ignorering slik at barnet fortvilt forsøker å få kontakt, sier professoren.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!