Hvordan får franskmennene det til?

Franske manerer er et kjent begrep, og at det da er snakk om noe helt annet enn norske manerer kan vi vel si oss enige i. For selv om vi er aldri så glade i våre norske småbarn, hender det nok at vi skulle ønske de hadde litt av den selvbeherskelsen franske smårolliger synes å ha. Det er ikke bare bare å gjøre barna til en god middagsgjest.

Fastere grep

Ofte kunne vi ønske oss noen gode råd for å gi barna bedre bordskikk og oppførsel, og rådene er kanskje å finne i Frankrike? For hvordan får egentlig foreldrene der barna til å vente pent på tur, spise maten de får servert og ikke minst vise en passende dose respekt for voksne?

- Den største forskjellen på fransk og norsk barneoppdragelse, er nok at franskmennene har et fastere grep. Barna skal jo tilpasse seg skolen, og derfor får de ikke lov til å bli "kongen på haugen", sier Vibeke Knoop Rachline. Hun er norsk journalist i Frankrike og har bodd der siden 1974.

Noen mener imidlertid at streng oppdragelse kan gi utagerende barn.

Tidlig disiplin

Og Knoop Rachline legger ikke skjul på at hun har sansen for den franske måten å gjøre det på.

- Personlig tror jeg det er bra med disiplin på et tidlig stadium. Har skrekk- og advarselminner om norske barn på over ett år som ikke klarte å sovne uten mamma eller pappa, sier hun.

Les også: 9 ting du ikke bør si til barnet ditt

Slik får du barn med franske manerer:

- Vær bestemt. Vis tydelig at nei betyr nei!

- Ikke pakk inn irettesettelsene. Gjør barnet noe galt, må han eller hun tåle å høre det

- Vil du ha tålmodige barn? Ikke plukk opp babyen ved minste kny

- Vend barnet ditt til å måtte vente når voksne snakker sammen

- Vis at du som voksen er like viktig som barnet

- Ikke server egen mat til barna. Vend dem til å spise skikkelig, sunn mat i stedet for sjokolade cereal og pølse og lompe

Annet du bør lære barna:

- Å hilse pent på gjester dere får på besøk eller personer dere møter

- Å legge servietten i fanget når dere skal spise, og bruke den i stedet for ermet når de griser

- Å be om å få sendt noe fra andre siden av bordet i stedet for å strekke seg etter det selv

- Å ikke slurpe, slikke fingrene, plukke seg i nesen og lignende ved bordet

- Å sitte rett og fint ved bordet

- Å takle litt enkel small talk

- Å bli sittende ved bordet til alle er ferdige

- Å takke pent for maten

Kilde: http://childcare.about.com/

Mindre dilling

Så med litt mindre dilling og dalling ender altså barna opp som litt mer veloppdragne. Kanskje er det også det som er den største forskjellen på det norske småbarnsforeldre gjør i dag sammenlignet med det besteforeldrene deres gjorde da de hadde små barn. Behandler du dem med silkehandsker, kan du dessverre ende opp med ganske ufordragelige barn.

Ny bok

Amerikanske Pamela Duckerman har skrevet boka: "Bringing up Bebé: One american mother discovers the wisdom of french parenting ", der hun deler erfaringer hun har gjort som amerikaner i Frankrike. Hun har tre barn selv, og i likhet med mange norske barn ville heller ikke hennes sitte pent ved bordet på restauranten. Rimelig frustrerende når de små, franske barna på nabobordene oppførte seg som prinser og prinsesser.

Klarer rammer

Duckerman oppdaget snart noen vesentlige forskjeller på det franske foreldre gjorde og det hun selv og hennes engelsktalende venner gjorde i foreldrerollen. Franskmennene har klarere rammer for barna sine. Mens de engelskspråklige vennene til Duckman forsiktig irettesatte sine små, og pakket inn kjeften så godt de kunne, var franske foreldre konsekvente, bestemte og strenge. I tillegg måtte de franske barna tidlig lære seg å være tålmodige. Allerede da de lå i vognen, måtte de lære seg å vente.

Mer autoritært

Per Mangset er professor og forsker ved Senter for kultur- og idrettstudier ved Høgskolen i Telemark. Han har selv bodd flere år i Frankrike og følt fransk kultur på kroppen.

- Det er jo litt farlig å generalisere, men jeg kan komme med noen subjektive inntrykk. Mitt inntrykk er at fransk barneoppdragelse ofte er mer autoritær enn den norske. En hører nok oftere høylydt skjelling på barna fra franske enn norske foreldre, sier han.

Mindre tid med barna

- En viktig forskjell mellom Frankrike og Norge, og også mellom Frankrike og USA, er dessuten at franske foreldre tilbringer mye mindre tid sammen med barna enn de norske gjør. Det har blant annet å gjøre med organiseringen av arbeidsdagen og skoledagen i de ulike landene, sier Mangset. Foreldre og barn kommer mye senere hjem fra jobb og skole, og stort sett spises lunsjen på skole eller jobb - altså hver for seg.

Franske manerer

UTE OG LEKER: Man får ikke barn med franske manerer hvis man lar dem leke i sølepyttene. © www.colourbox.com

Små voksne

Per Mangset har også inntrykk av at franske foreldre oftere kler opp barna sine litt dokkeaktig - eller som små voksne.

- De slipper dem nok heller ikke løs til fysisk utfoldende lek eller til å skitne seg til som vi gjør. Da vi hadde våre barn i fransk skole på 1980-tallet, var undervisningen også langt mer autoritær og mindre sosialpedagogisk enn i norsk skole, sier han.

Skitten karakter

Familiens yngste fikk også erfare at staffemetodene på fransk skole var tøffe.

- Vår da 6 år gamle sønn fikk karakteren "sale", som betyr skitten, da han leverte et skriftlig arbeid. Arbeidet var helt riktig, men hadde en del blekkflekker, forteller Mangset. Lærerikt også for foreldrene, som fikk erfare at det egentlig ikke er noe i veien for å stille høyere krav til barna. Som oftest er de mer tilpasningsdyktige enn man tror.

Stoler på barna

Selv om altså både vi, og tydeligvis også amerikanerne, har en del å lære av franskmennene, er det heldigvis også områder innen barneoppdragelsen vi er minst like gode.

- Litt senere i barndommen syns jeg det er det. Vi er flinkere til å stole på barnet, og jeg tror også det er bra at vi favoriserer gruppeoppgaver i større grad enn franskmennene, sier Knoop Rachline.

Mer selvstendige

- Vi er nok også flinkere til å slippe våre barn ut i fri lek ute i naturen eller utenfor hjemmet enn franske foreldre er. Alt må ikke være så organisert og styrt som det ofte må være i Frankrike, så norske barn oppdras nok ofte til å bli mer selvstendighet enn franske barn gjør, sier Per Mangset.

Ikke OK å slå

Og selv om mange tror det, er det ikke slik at det er vanlig blant franske foreldre å bruke fysisk straff for å få barna sine til å oppføre seg.

- Fysisk avstraffelse er nå veldig fy-fy også i Frankrike, men det eksisterer i visse deler av befolkningen. Med fransk temperament, er det nok veldig fort gjort å klaske her og der, tror Knoop Rachline, som får støtte av Mangset når det gjelder denne oppfatningen.

- Det er nok større forståelse i Frankrike enn i Norge for at uoppdragne barn må tåle å få en ørefik i blant - selv om det også her er formelt forbudt å slå barna, sier han.

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!