Elektrisitet er noe man skal omgås med stor forsiktighet, og du har kanskje vokst opp med huskeregelen om aldri å stikke strikkepinner i stikkontakten, og den lærdommen har du kanskje også overlevert til dine barn?

Det er en huskeregel som ikke har samme relevans lenger. I nye elektriske anlegg er nemlig stikkontaktene sikret mot slike idiotforsøk. Alle skal ha såkalt barnesikring.

- Det skal være nesten fysisk umulig å stikke én strikkepinne inn i et av hullene i en stikkekontakt i nye anlegg, forteller John Larsen i Norsk El-Entreprenør AS til klikk.no.

- Men dersom du prøver deg med to stykker vil du kunne få det til. Har sikringskursen jordfeilbryter vil denne kunne slå ut i noen tilfeller, slik at du ikke vil få strømgjennomgang/støt, merke noen ting.

Slår derimot ikke jordfeilbryteren ut eller at det ikke er jordfeilbryter på sikringskursen, vil du ifølge Larsen kunne bli hengende fast.

- Da kan det få en dødelig utgang.

Ifølge informasjonsbrosjyren "Farer ved strøm og spenning", gitt ut ved Institutt for fysikk ved NTNU, vil man allerede etter ett sekund kunne være i livsfare.

"(...) og at dersom personen ikke kommer løs i løpet av ett sekund, er han i det klart livsfarlige området", skriver de i dokumentet.

Skade på indre organer

Sjefingeniør Jostein Ween Grav hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tydelig på at selv om man har et nytt elektrisk anlegg med jordfeilbrytere, ville han aldri forsøkt å stikke noe annet enn et støpsel inn i en stikkontakt.

- Selv om systemene er satt opp for å hindre ulykker med strøm som går gjennom kroppen mot jord, kan man aldri være helt sikker på om barrierene vil slå inn. Dessuten er det uansett livsfarlig å berøre to strømførende ledninger samtidig.

Selv svært lave strømstyrker gjennom kroppen, kan ifølge Grav være farlig. Små barn tåler naturlig nok mindre strøm enn voksne. Dette gjelder også dyr. Faren har også sammenheng med at det norske strømnettet leverer vekselstrøm med såkalt 50 Hz svingninger.

- Det er en svingefrekvens som ligger tett opp til hjertets egen rytme og kan gi hjerteflimmer. Dersom strømstyrken øker vil det også kunne føre til forbrenninger og skader på indre organer.

Små spenninger kan være livsfarlige

Ifølge NTNUs informasjonsbrosjyre har et gjennomsnittsmenneske en reaksjonstid på rundt 0,1 sekunder. Men allerede i løpet av den tiden vil man bevege seg inn i en faresone. Og dersom man ikke klarer å slippe den strømførende gjenstanden, vil faren øke ytterligere. Årsaken er at hånden da låses til gjenstanden.

"Grip derfor aldri rundt en gjenstand som du mistenker kan være strømførende. Strømmen vil låse hånden, og du utsettes for en mye større skade enn om du f.eks. hadde berørt gjenstanden med yttersiden av håndflaten", er rådet i brosjyren, som også fraråder å gripe en elektrisk gjenstand med den ene hånden dersom den andre hånden er i kontakt med med noe som går til jord.

Det som er viktig å være klar over er at selv små spenninger kan være livsfarlige. "Dersom vi antar at 1000 Ohm er laveste motstand gjennom kropp, impliserer dette at en 30 V AC-kilde (Vekselstrøm som kommer ut av stikkontakten) i verste fall kan være livsfarlige", utdypes det i brosjyren, og de skriver videre at en vekselstrøm på bare 50 mA over en tidsperiode på ett sekund kan skape hjerteflimmer, og dermed være dødelig. Til sammenligning vil det gå en strøm på nærmere 200 mA gjennom kroppen om man kommer i kontakt med en 230 V-kilde.

Jordfeilbryter på alle kursene

Fra og med 2002 ble det krav om jordfeilbryter i nesten alle nye elektriske anlegg, mens det fra 2006 i praksis ble krav om jordfeilbryter i hver kurs i et anlegg. I tillegg skal alle stikkontaktene være utstyrt med barnevern, som innebærer at det ikke skal være mulig å stikke en gjenstand inn i ett av hullene.

- Og selv om det i et eldre elektrisk anlegg ikke var krav om jordfeilbryter da det ble montert, anbefaler vi likevel at det ettermonteres bryter på hver kurs, sier John Larsen, som fremhever at forskriftene har tilbakevirkende kraft dersom det utføres el-arbeid på et ekisterende bad.

- Da kreves det ettermontering av jordfeilbryter på alle sikringskursene til badet.

Larsen forteller at i nye installasjoner er de tradisjonelle automatsikringene byttet ut med såkalte jordfeilautomater. Disse erstatter både sikringen og jordfeilbryteren.

Noe av det viktigste ved en jordfeilbryter er ifølge Larsen at den løser ut ved svært små feilstrømmer. Noe ikke en tradisjonell skrusikring eller automatsikring vil gjøre.

Ifølge dokumentet fra NTNU vil den menneskelige kroppen allerede ved 15 mA merke en strøm, og ved 60 til 100 mA vil det kunne oppstå hjerteflimmer, som kan få et dødelig utfall.

- De jordfeilbryterne som leveres i det norske markedet, slår ut allerede ved 30 mA, og bryteren skal løse ut senest etter 0,4 sekunder, utdyper Jostein Ween Grav, som understreker et meget viktig moment, og det er at dersom man kommer i kontakt med BEGGE lederne i et elektrisk apparat vil jordfeilbryteren IKKE slå ut.

- Det er fordi bryteren ikke forstår at det er en feil. Den tolker det som om det elektriske apparatet fortsatt er intakt. Det må være en direkte forbindelse mellom den ene lederen og jord for at jordfeilbryteren skal registrere en feil.

Sjekk jordfeilbryteren jevnlig

- Men det mange glemmer er at disse bryterne må testes og trimmes jevnlig, gjerne hver måned. Årsaken er at bryterne over tid kan henge seg opp, slik at de ikke løser ut riktig, forklarer Grav.

Det man gjør er å trykke på testknappen på bryteren. Den skal da løse ut.

Grav råder de som ikke har jordfeilbryter i sitt elektriske anlegg å installere en eller flere slike.

- Minimum bør man ha en bryter i den strømkursen som går til badet, fordi konsekvensene kan bli fatale dersom man for eksempel står og dusjer og det oppstår en elektrisk feil på badet.

Videre råder han også til å ha jordfeilbryter på eventuelle kontakter ute.

- Men om man ikke har det, bør man for all del unngå å koble en elektriske kantklipperen, motorvarmer eller lignende til en ujordet kontakt.

Ifølge Grav har antallet dødsulykker forårsaket av elektrisitet sunket betydelig de siste årene.

- Nå har vi null til to dødsfall i året, mens vi for tredve år siden hadde flere enn 20. Her ser vi at målrettet tilsyn, ny sikkerhetsteknologi og økt informasjon har gitt resultater. Dessuten har elvirksomhetene fått et større ansvar for sikkerhet hos egne ansatte og hos forbruker.

Les også:

Slik slukker du brannen i elektriske apparater

Hurtigkoblinger kan bli en dyr snarvei

Når må du kalle inn proffene?

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!