Ingen i verden bygger ut, fikser og pusser opp som oss nordmenn. I høst har fire av ti nordmenn planer om å gjøre forbedringer på hjemmebane, og faktisk er det ifølge magasinet Dine Penger slik at vi nordmenn sammenlagt kommer til å bruke hele 60 millioner kroner på å pusse opp før dette året er omme.

Og skal man først i gang med renovering og oppussing, ja da kan det være greit å holde tunga rett i munnen og vite hva du strengt tatt kan gjøre selv, hva som er søknadspliktig og hva du burde kalle inn proffene til å gjøre for deg.

I teorien kan du gjøre mye selv

- Teorien er at du i utgangspunktet har anledning til å gjøre nesten alt selv når det kommer til oppussing hjemme, forklarer sivilarkitekt og seniorrådgiver i Sintef Byggforsk, Anders Kirkhus, til Bonytt.no.

- Bortsett fra når det kommer til det elektriske, her er det lovpålagt at man har noen som er sertifisert til å gjøre jobben.

© FOTO: Colourbox

Problemet er når det kommer til det praktiske, hvor papirmølla ofte tar over.

- I praksis skal du når du pusser opp eller planlegger å pusse opp, følge et omfattende regelverk som selv de profesjonelle sliter med å holde styr på, forklarer Kirkhus.

- Dette regelverket omfatter både formaliteter som søknad til kommunen, tekniske krav og også krav til dokumentasjon.

Dette kan du gjøre uten hjelp

Men det meste av overflatearbeid på boligen din kan du utføre selv, uten å verken å tilkalle hjelp av profesjonelle eller måtte søke om lov til å gjøre det.

I utgangspunktet betyr det snekring, maling, gulv, fliser og interiør.

Men når det kommer til rør, varme og elektronikk, blir det gråsoner.

For selv om det finnes svært få konkrete lover på hva du kan gjøre selv og hva du må hente inn proffer til, så kan slett arbeid føre til store problemer med blant annet forsikringen.

Det meste av det du gjør innvendig trenger ikke bygningsmyndighetene å vite noe om. Men har du tenkt til å flytte på bærende konstruksjoner, må du søke.

Dette bør du ikke gjøre selv

Vil du unngå skader på grunn av feil, og slippe erstatningsvansker i etterkant, bør du overlate følgende arbeid til profesjonelle:

Installasjon av varmtvannstank

Tilkobling av varmekabler til det elektriske anlegget

Tilkobling av downlights/spotter til det elektriske anlegget

Skifting av stikkontakter

Installasjon av varmepumpe

Legging av vannrør

Skifting av el-anlegg

Hold deg unna gjør det selv-elektrisk

Det er el-tilsynsloven som regulerer hvilket elektrisk arbeid som må gjøres av faglærte. Å utføre arbeid på faste elektriske installasjoner, som stikkontakter, koblingsbokser og brytere, og ledninger som går mellom disse, burde du ikke prøve deg på som hobby-elektriker.

- Det du kan gjøre derimot, er å utføre arbeid på utstyr som ikke er koblet til strømnettet, får Bonytt.no forklart hos El-fag på Kvassheim.

- Dette betyr at du blant annet kan feste elektriske kontakter til lamper og montere støpsel på ledninger.

Siden 1999 har det vært et krav om at alle elektriske installasjoner skal ha utstedet en såkalt samsvarserklæring. Dette er en garanti for at installasjonen er gjort etter gjeldende lover og forskrifter.

Denne erklæringen bør kunne fremvises dersom el-tilsynet kommer for å utføre en stikk-kontroll på husets elektriske installasjon.

Kan få konsekvenser for forsikringsutbetalinger

Noen typer arbeid du i teorien kan gjøre selv hjemme, kan få store - og dyre - konsekvenser dersom arbeidet ikke er utført 100 prosent i samsvar med regler og foreskrifter.

Skulle det for eksempel bli vannlekkasje eller brann, og det viser seg at ditt slette arbeid er en årsak, kan det gi deg problemer med forsikringen.

- Erstatningsutbetalingen vil bli redusert dersom det er årsakssammenheng mellom skaden og det ufaglærte arbeidet som skulle vært gjort av fagfolk, forklarer Leif Osland, kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens Fellesorganisasjon, til Bonytt.no.

- Også ved tilkobling av vaskemaskin eller oppvaskmaskin, som i utgangspunktet ikke krever bruk av fagfolk, kan man få kutt i erstatningen fra forsikringsselskapet. Det er muligheter for amatører å gjøre feil også ved slike koblinger, og det kan bli dyre vannskader dersom maskinen eksempelvis står i rom uten sluk.

Hva har du søknadsplikt på når du pusser opp?

GJØR-DET-SELV: Du kan gjøre ganske mye selv når du pusser opp, men husk at enkelte ting er søknadspliktige. © FOTO: Colourbox

Skal du begi deg ut på å gjøre mye selv, kan det absolutt lønne seg å sette deg skikkelig inn i fremgangsmåtene for de ulike jobbene, hvilket utstyr som må benyttes og hvordan proffene gjør det.

- Det er ofte ikke noe klart regelverk som sier noe om eventuelle sanksjoner eller bøter, forklarer Osland.

- Men du bør være klar over at dersom noe uheldig skulle skje, vil du stå mye sterkere overfor forsikringsselskapet dersom du har fulgt korrekt fremgangsmåte.

Badet - hva er lov?

En av de største - og dyreste - jobbene du kan ta fatt på hjemme, er oppussing av badet.

Fra årsskiftet i år slakket Plan- og Bygningsetaten på reglene om hva som var søknadspliktig arbeid på badet, men som følge av dette økte også ansvarsretten du selv står med som oppusser.

- Når badet skal bygges opp fra grunnen av, må du fortsatt søke kommunen, forklarer Kirkhus.

- Du kan likevel gjøre mye av jobben selv, men det er ditt ansvar å søke om ansvarsrett, og du er pliktig til å engasjere et våtromsfirma til å utføre noen av jobbene.

Fagsjef hos Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen, understreker også at selv om reglene nå sier at man kan gjøre mye på badet uten å måtte søke kommunen om lov, står man også nå i høyere grad personlig ansvarlig for kvaliteten på arbeidene.

- Våtrom er et komplisert rom å bygge, og ofte stemmer ikke det man tror man kan klare selv med virkeligheten, forklarer Karlsen til Bonytt.no.

- Det er mange bygningsfysiske hensyn som skal tas. En av de mest vanlige feilene som forekommer når folk gjør ting selv, er at de velger feil membran. Dette kan føre til lekkasjer på badet.

Et annet problem er at man ikke får nok fall på gulvet.

- Blir gulvene for flate blir jo naturlig nok vannet liggende igjen på gulvet, forklarer Karlsen.

Fortsatt er det enkelte ting ved oppussing av bad som er søknadspliktig:

- Dersom du bygger et bad fra grunnen av må du fortsatt søke Plan- og Bygningsetaten i kommunen din om lov, forklarer Karlsen.

- Det samme gjelder om du skal gjøre store og vesentlige endringer på membranen.

Hva kan du gjøre på badet?

Du har lov til å gjøre diverse overflatearbeid på ditt eget bad. Riving, fliselegging, snekkerarbeid, støping og maling er eksempler på arbeid du kan gjøre selv. Det er likevel mange ting å huske på, og mange ulike momenter av jobben hvor de aller fleste vil anbefale deg å kalle inn eksperter.

- Når det kommer til gulvet, stilles det krav til sluket og tilstrekkelig fall, forklarer Kirkhus.

- Og når det gjelder legging av fuktsperre og membran, må man rette seg etter retningslinjene i våtromsnormen. Dette er altså lovpålagt, noe som betyr at du kan legge membran på baderommet selv. Men du bør være forsiktig, ettersom forsikringer ikke dekker vannskader på bygninger som følge av ukorrekt arbeid eller uholdbare produkter.

Det vil altså si at vil du være på den sikre siden, benytter du fagfolk med våtromssertifikat.

- Det kan absolutt lønne seg å ha en grundig dokumentasjon på at en godkjent våtromsbedrift har vært på badet ditt ved videresalg av boligen, forklarer Karlsen.

Når det gjelder legging av kabler på gulvet må alt som kobles til strømnettet monteres av en elektriker. Varmekabler er fastmonterte, og kommer innunder denne bestemmelsen.

Legge fliser kan du absolutt gjøre selv, det samme gjelder fuging og silikonering. Men husk på å bruke fliser som egner seg våtrom, og tenk på at det ofte er ulike fliser til vegger og gulv.

Husk at god ventilasjon er viktig på baderommet, kjøp derfor en vifte som rørleggeren/elektrikeren må sette opp.

I teorien har du lov til å tukle med rørene i din egen bolig, men dette kan være svært risikabelt. Skal du møte funksjonskravene i teknisk forskrift, er det anbefalt å hyre inn en utdannet rørlegger til alt arbeid med rør.

Søknadsplikt

1. Fasadeendring

Ikke alle endringer på fasaden krever at du sender inn en søknad. Som regel kan du både skifte ytterkledning, sette inn et ekstra vindu eller male huset i en helt spesiell farge uten at du må søke kommunen.

Om du må søke, avhenger ofte av boligens karakter.

"Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret", skriver Statens Bygningstekniske etat i sine kommentarer til byggereglene.

2. Balkonger og terrasser

De aller fleste balkonger og terrasser kan settes opp uten å måtte søke kommunen om lov. For eksempel er terrasser som ligger flatt på bakken ikke søknadspliktige.

- Det er bare dersom denne hevet mer enn en halv meter over bakken at man er pliktig å søke om lov, forklarer avdelingsdirektør hos Statens bygningstekniske etat (BE), Marit Langen, til Bonytt.no.

- Det som er avgjørende er om prosjektet overskrider den utnyttelsesgraden som gjelder. For balkonger har det også betydning om den endrer husets karakter, i så fall er den søknadspliktig.

Det er også viktig at prosjektet tilfredstiller tekniske krav.

3. Tilbygg

Dersom tilbygget eller redskapsboden du setter opp er mindre enn 15 m2, er du ikke pliktig å søke kommunen om lov til å sette den opp.

© FOTO: Colourbox

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!