Tiden er inne for å kjøpe juletre, og deretter pynte det. Noen velger å kjøpe seg et kunstig juletre, men ifølge foreningen Norsk Juletre havner rundt 1,5 millioner ekte juletrær i norske stuer. Og alle tilhører furuslekten, om du ikke var klar over det.

"Treslag som dyrkes til juletrær i Norge er fra furufamilien. Både edelgran, gran- og furuslekten hører til furufamilien", skriver Skog og landskap på sine sider.

Skal du ha et tre som ikke drysser i det hele tatt, skal du ifølge Skog og landskap velge furu. "Furu er suveren til å holde på nålene og edelgranene kommer ikke langt etter", utdyper de.

Går du for gran, må du nok desverre, og det har du sannsynligvis erfart, regne med å finne frem støvsugeren allerede i romjulen. Og kanskje allerede før nyttårsaften er du klar til å kaste det ut.

Se på fargen og glansen på nålene

Men selv et vanlig grantre kan holde lenge, om du velger det ut med omhu.

- Det folk er opptatt av er nålefasthet, forteller rådgiver ved Skog og landskap, Jan-Ole Skage, til klikk.no.

Og farge og nåleglans er to visuelle forhold som gir indikasjon på god nålefasthet.

- Fargen på treet bør være mørkegrønn, og så bør barnålene ha god glans, forklarer rådgiver hos foreningen Norsk Juletre, Gorden Haaland, til klikk.no.

- Dersom fargen på nålene er i ferd med å gli over i det grå, er det et tegn på at treet ikke lenger holder god nok kvalitet, legger Skage til.

Håland utdyper at nålefastheten vil være bedre dersom treet har fått gjennomleve en frostperiode før det ble hugget.

Juletrær er ferskvare

Skage understreker at et juletre skal være ferskvare, og ifølge Haaland er regelen blant Norsk Juletre sine medlemmer at treet ikke skal hugges før 15. november.

- Kjøper du treet av en av våre medlemmer kan du være sikker på at treet ikke er hugget før denne tiden.

Han understreker at treet også bør være lagret trekkfritt og mest mulig kuldefritt etter at det ble hugget.

Håndstryketesten

Jan-Ole Skage råder til å ta fingertesten på treet før man kjøper det.

- La hånden din stryke langs barnålene, og dunk gjerne også stammen i bakken noen få ganger. Da skal det ikke falle av noen grønne barnåler, kun noen få i så fall.

Friskt og grønt=

FRISKT OG GRØNT: Barnålene skal ha en sterk grønnfarge og gjerne også med en glans. © FOTO: Alexander Berg jr.

Juletre som avgudsdyrkelse

Ifølge Norsk Juletre kan juletreskikken føres helt tilbake til tidlig på 1500-tallet.

"I det katolske Syd-Tyskland og Sveits pyntet man forsamlings-lokaler med trær. Frukt og kaker ble hengt på greinene, og på trettendedagen fikk barna høste treet", skriver de.

Deretter spredte juletretradisjonen rundt omkring i Europa. I Norge ble skikken først og fremst introdusert av prester og lærere, og da hovedsakelig i byene. Til Oslo kom det første juletreet i 1822. "Men mange mente at dette vare en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven", utdyper Norsk Juletre, som forteller at dikt av Welhaven og Wergeland også bidro til at folk ble kjent med den nye tradisjonen, og at eventyrsamleren og forstmannen Peder Chr. Asbjørnsen i 1850 ga ut et julehefte med navnet "Juletræet".

Kvalitetskrav

  • Treet bør ha en jevn og fin farge.
  • Nålene bør sitte tett og gjøre greinene fyldige.
  • Det bør være et naturlig forhold mellom bredde og høyde.
  • Treet bør være symetrisk i forhold til både en jevn og rund omkrets, og en jevn avsmalning mot toppen.
  • Stammen skal være rett.
  • Greinene bør være jevnt fordelte så treet oppleves tett og fyldig. Det skal ikke være noen knekte eller døde greiner.
  • Det skal bare være ett toppskudd.

Kilde: Norsk Juletre

Maria Aarli-Grøndalen

Jul uten rød pynt

Slik skaper du klassisk julestemning - uten rødt.

God tetthet

Norsk Juletre har satt opp flere kvalitetstegn man som kjøper bør se etter.

Blant annet skal det bare være ett toppskudd. Videre bør grenene være jevnt fordelt, slik at treet oppleves tett og fyldig, og uten knekte eller døde grener.

Og ifølge Haaland er dette i tråd med det juletrekjøperne søker.

- Vi erfarer at det kundene er på jakt etter er et smalt og tett tre, men de som bruker levende lys bør ikke ha et for tett tre.

Varmt vann til stammen

Gorden Haaland ser på juletreet som et estetisk produkt i tillegg til sin kulturelle rolle, og det betyr at treet også etter at det er plukket ut hos juletrehandleren skal behandles varsomt. Som en rose, ifølge Skage.

Et juletre skal derfor ikke hentes rett inn i en varm stue.

- Ta det gradvis inn i stuen, for eksempel med en mellomlagring i garasjen eller en kjølig kjellerbod, forklarer Skage.

- Når det kommer inn skal man kutte av nederste del av stammen, som om det var en rose.

Deretter skal man ifølge Skage fylle på varmt vann.

- Bruk gjerne det varmeste vannet du kan få ut av tappekranene. Det vil løse opp kvaen som danner seg i porene når treet blir kuttet på nytt.

På den måten åpnes porene og treet suger til seg vannet det trenger. Juletrefoten må stadig etterfylles med vann og ikke gå seg tom for vann, da slutter treet å drikke for godt.

Men selv om treet skal ha varmt vann første gang, er det ikke gitt at det elsker varme.

- Vær forsiktig med å sette treet for nærme varmeovner, fordi det kan skade det og fremskynde dryssingen, advarer Skage som angi er makstemperatur på rundt 21 grader i det rummet treet skal stå.

Les også:

Lag Norges dyreste juletre nesten gratis

Det lever tusenvis av småkryp i juletreet ditt

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!