Beboeren kommer rett inn i leiligheten fra gateplan

INGEN BUFFER: Boligen har ingen buffersone; man kommer rett inn i hovedrommet. Kjøkkenet fra Ikea brukes også som hjemmekontor. © Foto: Espen Grønli

Noen drømmer om et hus på landet, mens andre ikke kan komme tett nok på byen. Janicke Aarø Strid hører til sistnevnte kategori.

Gatelivet begynner rett utenfor dørstokken.

- På visningen var det mange som snudde i døra. Leiligheten er spesiell. For spesiell for de fleste, sier Janicke.

Selv gikk hun hele veien inn, og ble boende. Hun var mer opptatt av potensialet enn av begrensningene.

Men for at hun skulle kunne kalle det sitt hjem, var det en jobb som måtte gjøres. Leiligheten har tidligere vært et butikklokale, og selv om den forrige eieren brukte det som leilighet, ønsket Janicke endringer.

For å få følelser og fornuft til å spille på lag, søkte hun hjelp av Bonytts interiørarkitekt Beba Vaxevanidou Holøyen.

Klare ønsker

- Jeg ville ha en peisovn og et sted å jobbe. Jeg er ikke så glad i å lage mat, så jeg trengte ikke et arbeidskjøkken.

Dermed ble kjøkkenet laget mer som en slags vinbar, ikke en kokesone. Det er et sted for champagnebobler og jordbær, ikke stek og saus.

- Jeg arrangerer ikke store middager, men samler gjerne gode venner for et glass vin før vi går ut.

Kjøkkenet er preget av sterke farger og innebygde oppbevaringsløsninger

VEDNISJER OG FARGER: Små nisjer til ved bringer et kjærkomment organisk element inn i et miljø som er preget av kunstmaterialer og glatte flater. Veggen over kjøkkenbenken er hvit og naken for å kunne fungere som et lerret for en projektor. Den gråmalte døren leder inn til soverommet. © Foto: Espen Grønli

- Tøft, ikke hyggelig

Leiligheten ble skreddersydd for Janicke og den livsfasen hun er i akkurat nå. Hun har ikke tenkt å bli boende her hele livet. Det gjorde at hun kunne slippe seg litt løs.

- Jeg ville ikke ha det hyggelig. Jeg ville ha det kult og tøft.

Det ble interiørarkitektens oppgave å sørge for at Janickes personlighet uttrykte seg riktig.

Sterke, klare farger - gult, rødt, blått og lilla - ga den kulheten Janicke søkte.

- Mange nordmenn er forsiktige med farger. Her har vi brukt nøytrale farger som base og spedd på med sterkere farger som fiolett, rødt og oransje. Fargebruken er nokså dristig, men likevel ikke rotete, mener Vaxevanidou Holøyen.

Stua er preget av dristig fargebruk

FARGEFEST I STUA: Stuemøblementet består av en sofa og et bord fra BoConcept. Et lilla felt på veggen bidrar til å fremheve vegglampen. Svart-hvitt-fotografiet som er tapetsert på den ene veggen drar blikket mot horisonten, og virker romforstørrende. Fototapet fra Mr Perswall. © Foto: Espen Grønli

Dette kostet forvandlingen

Kjøkken kr 41 800

Barstoler kr 1300

Gulv (v/ Jan Erik Farmen) kr 20 000

Peis, inkl. oppmuring, kr 48 000

Fototapet og folie kr 3200

Elektrikerarbeid kr 8000

Totalt: kr 122 300

Romforstørrende

Leiligheten er ikke stor, og lysinfallet er begrenset. Derfor var det om å gjøre å utnytte plassen og få oppholdsrommet til å virke så stort som mulig.

Svart-hvitt-fotografiet som er tapetsert på den ene veggen drar blikket mot horisonten, og har nettopp en slik romforstørrende effekt.

- At hvitt og lyse farger reflekterer lys og virker romforstørrende er kjent. Men ved å male en dør mørkegrå, vil denne fremstå om et slags hull og dermed ha en romutvidende effekt i et lite rom. Her gir den også dybde og kontrast til tapetet, sier interiørarkitekten.

Beboeren fikk hjelp til å innrede i henhold til egen smak

URBANT HJEM: Janicke Aarø Strid har kort vei fra stua ut til bylivet på Majorstua i Oslo. © Foto: Espen Grønli

Glad i byen

De fleste boliger har en slags buffersone mellom ute og inne. I Janickes tilfelle er avstanden mellom fortau og bolig minimal. Derfor gjaldt det å finne et gulv som tålte både skitt og slitasje.

Interiørarkitekten visste råd:

- Er det mye trafikk på gulvet, se til materialer som brukes i offentlige rom. Et gulv i plastflett er komfortabelt, robust og annerledes, påpeker Vaxevanidou Holøyen.

Boligens beliggenhet på gateplan er et tveegget sverd. Hvor tett på byen skal man egentlig bo?

Beboerne sitter ofte inntil det som en gang var et butikkvindu

FAST PLASS: Den dype vinduskarmen er blitt et fast arbeidssted for beboeren. Her er det lysest, og her er mobildekningen best. © Foto: Espen Grønli

- Det er nødvendig å få inn dagslys. Samtidig har jeg også behov for å skjerme meg, forteller Janicke.

Den foreløpige løsningen ble å sette opp en folie som hindrer innsyn, men slipper lyset inn.

- Kanskje jeg fjerner den, i hvert fall øverst. Litt av greia med å bo i byen, er jo å ha kontakt med bylivet.

Beboeren har bylivet rett utenfor stuedøra

KORT VEI UT: Ytterdøren som er på kjøkkenet, leder deg rett ut på gateplan. Vindusfolien fra Kvint Interiør, forhindrer innsyn og utsyn, men slipper likevel inn dagslyset. Vinduskarmen brukes derfor som arbeidshjørne. © Foto: Espen Grønli

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!