Victoria og Lars var i ekstase da de fant denne lampen på loftet

Det er lett å venne seg til bra belysning. Vi er vant til å ha leselamper og, ikke minst, en eller annen form for generell belysning i så godt som alle rom i huset.

Sånn har det ikke alltid vært!

I uminnelige tider har lyset vært en nødvendighet, men også en luksus.

Sollyset var det eneste varende, ilden var flyktig helt fram til oljelampa kom. Og helt fra oldtida var oljelampe eneste kilde til kunstig lys.

Oljen som ble brukt i disse lampene varierte ut ifra tilgjengelighet på råstoff. Det vanligste var dyrefett, planteolje eller etter hvert petroleum.

I middelhavslandene ble det brukt olivenolje fram til 1800-tallet, og faktisk helt inn på 1900-tallet på landsbygda. Her i Norge var det dyrefett som var vanligst å bruke. Med andre ord; man brukte det som var best tilgjengelig.

Støping av lys

I lange tider har man også brukt talg til støping av talglys. En veke ble dyppet i oppvarmet og flytende talg i flere omganger. Og deretter avkjølt.

Når veken så blir tent, så smelter talgen og man får en flamme. Et lys. Støping av lys ble oppfunnet så seint som i 1786. Og lampeglasset man kunne bruke som beskyttelse rundt den åpne flammen, kom i 1765.

Oljelampa var enerådende for en evig flamme fram til parafinen ble oppfunnet på midten av 1800-tallet. Slik vi kjenner parafinlampa med veke, parafinolje, og glasskuppel rundt ble patentert av polske Ignacy Lukasiewicz i 1853.

Det er slike parafinlamper, alt fra den nostalgiske fjøslykta til Majolika-lamper, vi forbinder med begrepet parafinlamper i dag. Og de gir begge, på hver sin unike måte, et gammeldags preg til et interiør.

Les også: Slik så det 200 år gamle huset ut før den utrolige forvandlingen

Lyset styrte døgnet

I gamle dager, i denne settingen før elektrisiteten kom, var menneskene styrt av dagslyset på en helt annen måte enn det vi er i dag.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Man sto opp i otta for å få med seg så mye av dagslyset som mulig. Og man la seg tidligere, i hvert fall på vinteren da mørket kom.

Det var ikke bare enkelt på ettermiddagene og kveldene, å sitte og lese ei bok eller stoppe en strømpe i den svake lyset fra en lyspeis, en åpen grue eller et enkelt talglys på bordet.

Da parafinlampa kom, var det mulig å henge lamper fra taket, og med en lampeskjerm ble lyset spredt bredere utover. Det i seg selv var revolusjonerende!

Bare tenk da hvilken revolusjon det var da elektrisiteten kom!

Det var intet mindre enn et lite mirakel da mennesket skapte elektrisiteten.

Elektrisiteten ble funnet opp

I Norge kom den for fullt fra 1870-årene.

Først var det enkelte industrier som hadde elektrisk belysning, og det ble opprettet egne anlegg hvor strøm kunne selges til gatebelysning og til andre private.

I 1890 var det Hammerfest som var først ute med å opprette Norges første kommunale elektriske anlegg, Oslo kom to år seinere. Og derfra gikk det bredt ut i det ganske land.

I starten ble elektrisiteten kun brukt til belysning i mer fornemme hjem. Og deretter ble det mer og mer tilgjengelig for vanlige folk.

I en lang periode fram til andre verdenskrig var det ikke uvanlig å kombinere strøm med parafinlamper og, ikke minst, vedfyring, da det fremdeles var veldig kostbart å kjøpe elektrisitet.