Tove og Thor stod ved et veiskille i livet. Kjøpte villa på 850 kvadrat på impuls
– Jeg så huset som en lett forfallen balldronning og hadde lyst å slippe lys og musikk inn i rommene igjen.
Visuelt triks: Det er ikke lett å se at sveitservillaen fra midt på 1800-tallet har tre etasjer, men det skyldes at det ble bygget utenpå et hus fra 1700-tallet. Inni er det derfor flere nivåer, og «toppetasjen» er i realiteten to loftsetasjer.
Foto: Mona Gundersen
EvaHøydalsvikmaison interiør
Publisert
Da Tove og Thor Svendsen sto ved et av livets veiskiller tok de like godt den umerkede ruten sørover.
– Vi bodde i Lier, i en nydelig og fantastisk enebolig hvor alle barna likte seg godt. Men jeg var ferdig med en periode av jobblivet som hadde vart i to tiår. Det var et tidsvindu, også så vi boligannonsen og dro på visning, sier Tove.
«Boligen» var Fevik gård, eller bad, som den er best kjent som på folkemunne. En stor sveitservilla bygget midt på 1800-tallet, som siden ble landets første kystsanatorium før det ble okkupert av tyskerne under krigen og senere var pensjonat, før huset igjen kom i privat eie i 1975.
«Huset hører til den rikest utformede, best gjennomarbeidede og mest typiske sveitserpregede arkitektur som er bevart i vårt land. En kjenner ikke til andre hus fra denne perioden som er så godt bevart som det på Fevik», skrev daværende riksantikvar Halvor Vreim, i brev fra ca. 1950.
Her bor:
Tove (60) og Thor (61) Svendsen bor på Fevik gård, der hovedhuset fra 1864 har 850 kvadratmeter bruksareal over tre fulle etasjer. Tomten er på 12 mål med en vakker, delvis vernet hage. Paret har tre barn som er flyttet hjemmefra. Hun driver Resonare, HR- og lederutviklingsselskap, han er pensjonert flykaptein og nåværende altmuligmann på gården.
Rask beslutning
– Vi brukte ikke lang tid på beslutningen, egentlig. Det var ikke bare huset som tiltrakk oss, men omgivelsene. De hønngamle trærne i hagen som man blir helt ydmyk av å stå ved siden av, båthavna et steinkast unna, strendene som ligger som perler på en snor og den fantastiske kyststien. Vi ønsket å komme nærmere havet, vi er veldig glade i å seile, og tenkte at barna sikkert ville synes det var gøy å bo slik, i et feriemiljø. Det var ikke en stor investering heller, prismessig var det omtrent det samme som vi solgte for. Men det var før vi begynte, sier Tove.
TIL SKYGGEN AV DANS: Til tross for størrelsen og de herskapelig ornamenterte karmene og stukkaturen, er spisestuen hyggelig og intim. Rommet er ni meter langt, så spisebordet fra Brubakken Home er spesialbestilt for å fylle det. Det er 4 meter langt og 1,2 meter bredt, men med ileggsplater blir det 6 meter og gir god plass til 20 personer. – Vi kaller bordet for beistet, jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det når vi en gang flytter, sier Tove. 52 helt like stoler fulgte med huset, de var opprinnelig i gul velur men Toves mamma har sydd nye trekk og Tove har malt og lasert beina. Det er to lysekroner i rommet, som fulgte med huset. Tapetet er Crivelli fra Zoffany og over flygelet i hjørnet henger et verk av Robert Sandnes, av en skyggefull danser i et ballrom.
Foto: Mona Gundersen
De tidligere eierne hadde selv bodd i huset, men de hadde også brukt boligen som selskapslokale og drevet utleie, så stedet bar preg av mangesidig bruk.
Sjekk flere bilder nederst i saken!
Så bare muligheter
– Vi skulle ha et hjem for oss og barna, så vi måtte pusse opp. Jeg hadde masse pågangsmot og så bare muligheter i det gamle huset der ingenting var ødelagt. All snekkerglede og vakker stukkatur var like fint som da det ble laget på 1860-tallet. Men det var mye brutale, mørke farger, og gulvtepper og møbler over alt. Mørkerødt teppe med gigantiske gule bomber hele veien opp trappen, gullmaling i taket og tapeter i preget gullvelur. Det var sikkert fint og flott, men for oss var det ikke til å puste i. Jeg ville ha ut alle møblene og de doble gardinene, og slippe inn lyset og årstidene, sier Tove.
Hun hentet inn profesjonell hjelp for å få en gjennomført fargepalett og god møblering. Både fasaden og hagen er vernet, så paret hadde også kontakt med kommunen og riksantikvaren underveis. Sveitserhuset man ser utenfra er bygget rundt 1860, men utenpå et hus fra 1700-tallet. En fløy har derfor to etasjer med nesten fire meter under taket og store vinduer, der bodde storfolket, mens den andre – tjenerfløyen – har tre etasjer med lavere takhøyde og tømmervegger.
Fevik bad er blitt betegnelsen på Fevik gård, som var en betydelig eiendom på 1800-tallet, da skipsbygging var en viktig industri i området. Huset slik det fremstår i dag ble oppført for skipsreder Ole Boe i perioden 1859–1864 av byggmester Johan Gotlieb Heinecke, som har bygget flere sveitserhus i området. I 1894 ble Fevig Kystsanatorium stiftet, etter sigende landets første, drevet av Marlon Otto Johansen, en fargerik kunstner, og hans frue Emilie Johansen som blant andre tok imot malere og kunstnere fra hovedstaden.
Så kom krigen og huset ble okkupert av tyskerne, mens rett etter andre verdenskrig var huset brukt til kriseplassering av beboere fra gamlehjemmet i Kåfjord, Finnmark. Fra 1947 eide Norsk Folkeferie eiendommen og drev det som pensjonat for familier fra hovedstaden som ønsket sol og sørlandssommer. I 1975 ble stedet kjøpt av lokale ildsjeler, som i 1996 fikk bygningsvernpris for sin restaurering av stedet. De solgte gården videre i 2000 som selskapslokale og feriested, frem til 2005 da Tove og Thor Svendsen kjøpte eiendommen. Byggets fasade og flere av trærne i hagen er vernet. Kilder: Wikipedia, Tove & Thor Svendsen
Se mer
Kjøkkenet ble bygget på rundt 1912, og ligger et trinn ned fra frokostrommet, som er i husets eldste del fra 1700-tallet. Kjøkkenet er holdt i samme arkitektoniske stil. Innredningen er modellen Frame fra Tvis med benkeplate i mahogni, mens kjøkkenøya i mahogni er plassbygget av snekkere fra Froland i ettertid. Over øya henger pendelen Skygarden av Marcel Wanders for Flos er en halv meter i diameter, som gir perspektiv. Barkrakkene Pam er fra Ligne Roset, hvitevarene fra Gaggenau. – Å kjøpe dobbel stekeovn var trolig det smarteste vi gjorde i kjøkkenet, sier Tove, som likevel ramser opp en rekke andre smarte valg, som å bestille benkeplaten i ekstra dybde og at hun ba om å få lagt fliser inn i vinduskarmen.
Foto: Mona Gundersen
Pensjonatpreg
– Jeg er imponert over arkitektene fra den gang. Utenfra råder symmetrien så man ser ikke hvor crazy det er innvendig, med nivåforskjellene og de to stilartene. Da vi overtok var det tre leiligheter i huset, og det var vask på hvert soverom som ga pensjonatpreg mens oppholdsrommene hadde selskapslokale-følelse. Det fulgte blant annet med 52 helt like spisestuestoler, sier Tove.
Hun og Thor har brukt de siste femten årene på å oppfylle visjonen og leve ut drømmen om et lyst og åpent familiehjem i det gamle huset.
– Det siste vi gjorde var å åpne fra ene enden til den andre, slik at vi kan se gjennom alle de snåle dimensjonene, og får tilgang til hagen uten å måtte gå gjennom alle stuene slik man helst gjorde før. Vi vil ha kort vei fra kjøkkenet. Kort sagt har vi brukt alt vi har av midler for å få huset til å fungere for en storfamilie, sier Tove.
Og det, akkurat i tide til alle barna flyttet hjemmefra.
Tove ler.
– Ja, det er litt rart å være bare to her, men Thors far på 97 bor i nærheten og kommer hit når han vil ha selskap. Han har sin egen avdeling med soverom, bad og stue. Ellers er vi feriested nummer en for familie og venner fra påske til høsten. Jentene tar med seg en venneflokk ned hver sommer, og min søster flytter inn i lillehuset med sin familie, sier Tove.
Tv-stuen ligger i husets eldste del fra 1700-tallet, her er det lavt under taket og mindre vinduer. – Når vi renoverte ble den ene tømmerveggen eksponert, og det er helt utrolig – det luktet friskt treverk etter å ha vært innepanelt i to hundre år! Vi hadde ikke hjerte til å bygge den inn igjen, sier Tove. Sofa fra Bohus, glassbord fra Charlotte Green Designs. Puffen er laget av en venninne og har fult paret i mange år. – Den er genial! Den kan brukes til sitteplass eller bord, og har små hjul som gjør den enkel å flytte på. Jeg har rukket å få den trukket om en tre-fire ganger allerede, nå er den i hvitt skinn. Den kommer alltid til å være med meg, sier Tove. Safari-stolene er fra Mulberry, kjøpt på Liberties i London for mange år siden, mens den store kurvstolen er fra Charlotte Green Design. På veggen henger et verk av Kjell Nupen.
Foto: Mona Gundersen
Lillehuset er en liten enebolig fra 1700-tallet, som fulgte med eiendommen. Det er også pusset pent opp og fullt utstyrt med skibod og seilloft i ene enden, og leilighet med to soverom, kjøkken, stor stue og to bad i andre. All plassen er overdrevet for to stykker, men den kommer også godt med.
– Huset gir mange muligheter, men for oss begrenset det seg fort til det som er viktig for oss; anledning til å samle storfamilien. Det var kanskje ikke målet i utgangspunktet, men det har blitt et verdifullt resultat som inspirerer oss hver eneste dag. Her er plass til alle lyster.
Charlotte Green hadde akkurat startet egen butikk og konsulentvirksomhet i Lier da Tove Svendsen kom innom og sa «Jeg tror du er rette person til å hjelpe meg med et gammelt, ærverdig sveitserhus».
– Hun bodde i nærheten og gikk forbi og så uttrykket på showrommet mitt, som var den stilen hun ønsket seg. Vi hadde god kjemi og møttes veldig i prosjektet. Hun hadde mange tanker og ideer, men de var ikke helt modne, sier Green.
Tove ville ha det lyst og hvitt, men da protesterte interiørarkitekten:
– Jeg sa «lyst skal det bli, men ikke hvitt og glem gardiner! Vi må ta inn trærne og årstidene, og bruke farger som understreker det naturlige lyset», forteller Green.
Hun arbeidet frem en fargepalett med utgangspunkt i den varmgreige nyansen 5364 fra Flügger, som har en god del grønt.
– Ut fra denne valgte jeg støvete nyanser fra grått til grønt, også for tapetene i stuene. Materialvalgene var mest mulig naturlige, som stein, skinn og tre, både for å kle paletten og boligen, sier Green.
Sammen med eier var hun opptatt av å skape kontraster mellom matte og blanke overflater, og bruke møbler og interiør med rene linjer for å understreke de flotte ornamentene og stukkaturen i boligen.
– Da vi var ferdige sa Tove: «Jeg føler at vi bor i en hvit bolig», og da har jeg lykkes. Jeg ville gjort de samme valgene i dag, og synes resultatet fortsatt holder seg relevant, sier Green.
Instagram: @charlottegreendesign
Se mer
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Maison Interior. Styling: Margrethe Kvalheim
Hallen er beholdt som et velkomstrom, til daglig bruker familien en annen inngang. – Ingen kommer inn her uten å få hakeslepp. Jeg vet ikke hvor mange år håndverkerne kan ha brukt på alle utskjæringene i hallen, det er til og med snirkler under trappetrinnene og helt ned til gulvet, sier Tove, og forteller at Jotun var involvert i malingen av huset og hadde tanker om glansgrad: – All gips er malt helmatt mens treverket er blankt; men taket har en annen glansgrad enn bjelkene og utskjæringene, og dørene en tredje. Det skal reflektere lyset på forskjellige måter og understreke materialene, forteller Tove. Veggene er malt i nyansen 5364 fra Flügger. Gulvet var så salrygget ved overtagelse at det måtte rives ut og rettes opp. Flisene er fra Bella fliser i Drammen, lagt diagonalt i sjakkmønster med kant. De måler 40 x 40 cm men likevel er det plass til 16 fliser i bredden, sånn at man faktisk kan spille sjakk på gulvet. I hallen henger et verk av drammenskunstneren Ragnar Sten. Taklampe fra Vaughan.
Foto: Mona Gundersen
MIDTPUNKT: Mellomstuen er husets midtpunkt både med tanke på beliggenhet og interiør; herfra er det
også utgang til hagen. De utskjærte karmene, listene og takrosetten er originale, det samme er gulvet og veggpanelene. Tapet fra Zoffany, bord fra Hegg Nordic og lysekronen fra Majorstuen Elektriske er kjøpt via Charlotte Green Design. Howardstolene er fra Verket Interiør, gulvteppet fra Orientalske Tepper i Kristiansand og på veggen henger et keramikkfat av Ragnar Olaf Hauge, en kunstner fra Lier.
I frokostrommet, ett trinn opp fra kjøkkenet, står en servicebenk fra Tvis i samme modell som kjøkkenet, som bidrar til å binde rommene sammen tross nivåforskjellen og at kjøkkenet har flisegulv fra Bella fliser mens frokostrommet har enstavsparkett.
Foto: Mona Gundersen
Tv-stuen ligger i husets eldste del fra 1700-tallet, her er det lavt under taket og mindre vinduer. – Når vi renoverte ble den ene tømmerveggen eksponert, og det er helt utrolig – det luktet friskt treverk etter å ha vært innepanelt i to hundre år! Vi hadde ikke hjerte til å bygge den inn igjen, sier Tove. Sofa fra Bohus, glassbord fra Charlotte Green Designs. Puffen er laget av en venninne og har fult paret i mange år. – Den er genial! Den kan brukes til sitteplass eller bord, og har små hjul som gjør den enkel å flytte på. Jeg har rukket å få den trukket om en tre-fire ganger allerede, nå er den i hvitt skinn. Den kommer alltid til å være med meg, sier Tove. Safari-stolene er fra Mulberry, kjøpt på Liberties i London for mange år siden, mens den store kurvstolen er fra Charlotte Green Design. På veggen henger et verk av Kjell Nupen.
Foto: Mona Gundersen
I frokostrommet, ett trinn opp fra kjøkkenet, står en servicebenk fra Tvis i samme modell som kjøkkenet, som bidrar til å binde rommene sammen tross nivåforskjellen og at kjøkkenet har flisegulv fra Bella fliser mens frokostrommet har enstavsparkett. Safaristol fra Liberty og bokhylle fra Ikea.
Foto: Mona Gundersen
Den grønne stuen har navn etter tapetet fra Zoffany, som er preget og ligner strå. Det er så nydelig at Tove ikke har fått seg til å henge opp bilder på veggene her. Sofaen er fra Habitat, med puter fra blant annet Sabine Fay Baxton i silkevelur. Bordene og bordlampene er fra Charlotte Green Design, mens lenestolene er med fra familiens forrige hjem, de er i sin tid kjøpt på Room.
Foto: Mona Gundersen
Fra spisestuen er det sikt gjennom hele huset, gjennom den fantastiske gangen til Toves hjemmekontor, og ut i hagen.
Foto: Mona Gundersen
Det er mange soverom i huset, selv om eierne greier seg med ett. – Vi flytter rundt på sengen etter årstid, her er den sommerparkert sånn at vi får maksimalt ut av lyset og brisen fra den åpne døra. Den står midt på gulvet, så vi kan gå rundt den og komme ut. Om vinteren står den mot veggen. Det er en gammel ikea-seng som vi har festet en gavl på, sånn at den kan stå midt i rommet uten at alt faller ut, sier Tove. Gulvteppet er fra Orientalske Tepper i Kristiansand mens lysekronen hang i huset da de overtok. Gardinene har Toves mor sydd av et stoff fra et marked på Sri Lanka.
Foto: Mona Gundersen
UNIKT TRE: Hagen ble også anlagt på slutten av 1800-tallet og er vernet. Det store mammuttreet er et av bare ni kjente eksemplarer i Norge. Det er rundt 30 meter høyt og nesten sju meter i omkrets. – Å være omgitt av slike trær; man forstår at livet er her og nå. Det er så mektig og viktigere enn hus og hjem på mange måter. Også går jeg femti meter ned grusveien og møter havet … Fortsatt etter femten år er turene langs kyststien noe av det flotteste jeg vet om. Jeg går utallige timer langs dem hver uke, men blir ikke lei, sier Tove.
Foto: Mona Gundersen
I frokostrommet, ett trinn opp, står en servicebenk fra Tvis i samme modell som kjøkkenet, som bidrar til å binde rommene sammen tross nivåforskjellen og at kjøkkenet har flisegulv fra Bella fliser mens frokostrommet har enstavsparkett. Spisebordet med marmorplate er en kopi av Eero Saarinens tulipanbord. – Min designerdatter sa at vi får aldri mer lov å kjøpe kopier, så Wagner-stolene fra Carl Hansen & Søn er originale, sier Tove. Modellen CH23 ble designet i 1950, men relansert i 2017. Lampen over bordet er Aeros av Ross Lovegrove for Louis Poulsen i 2009. Kunstverket har Tove laget.
Foto: Mona Gundersen
Foto: Mona Gundersen
Mormor-rommet var favorittrommet til Toves mor. – Min mor var så glad i blomster, og selv om jeg ikke deler har jeg alltid likt mønsteret Snow Tree fra Colefax & Fowler. Rommet er fortsatt et av mine favorittsteder i huset, sier Tove. Seng og nattbord er etter Toves mor. Taklampen hang i huset ved overtagelse.
Foto: Mona Gundersen
KRONEN PÅ VERKET: Lysekronen i mellomstuen måler 120 centimeter i diameter og er omtrent like høy. Den er håndlaget og dekorert med swarovski-krystaller, slik at utover å være blikkfang står den for to av Toves daglige høydepunkter: – Hver dag når sola går ned og kommer opp så er det et lysspill i lysekrona, som setter avtrykk på veggene i all verdens farger. Det varer i omtrent 20 minutter hver gang, sier hun.
Foto: Mona Gundersen
