pusset opp enebolig:
70-tallshuset ser helt vanlig ut fra utsiden, men innsiden er helt spesiell
Bekkelaget: Grått og trist? Ikke hos Silje. Her er det grått og lekkert, og grått har vært basisfargen alle stedene hun har bodd.
Jeg har alltid likt gråfarger i kombinasjon med svart, brunt, hvitt og grønt, så da måtte det selvfølgelig bli sånn her også, sier Silje Lindborg der hun sitter i det store, åpne allrommet i eneboligen på Bekkelaget.
Hit kom hun flyttende med mann og barn i desember 2016. Da hadde familien bodd i en leilighet i en stor, gammel villa på Holtet i noen år, men ønsket seg et eget hus med hage og litt mer plass, og helst i samme skolekrets.
Siden dette er et av de dyreste boligområdene i landet, var det ikke så mye å finne, i alle fall ikke i Silje og Geirs prisklasse.
Få på visning
– Det var pussig nok ikke så mange på visning her, likevel var vi forberedt på at huset kom til å gå langt over takst. Vi var i budrunde sammen med én annen interessent, og overraskende nok fikk vi tilslaget uten å bli ruinert.
Her bor:
Silje Lindborg og Geir Andreassen med barna Alvilde (10) og Konrad (8). Silje er International Marketing Manager i Tine, mens Geir jobber i Finansdepartementet.
Instagram: @greyhouse.no
Stilmessig var husets interiør ganske langt fra det Silje og Geir liker. Gasspeiser, et stort, hvitt kjøkken og et gigantisk kjøleskap i amerikansk stil var ikke helt innertier, men sånt kan man jo gjøre noe med. Eller venne seg til.
– Vi fniste litt av gasspeisene, men nå synes vi de er deilige å ha, det er jo så enkelt å få fyr på peisen! Kjøkkenet var for nytt til at vi syntes vi kunne bytte det ut, jeg liker ikke bruk og kast, selv om jeg egentlig hadde ønsket meg et mer industrielt kjøkken. I stedet tilpasset vi det litt til noe i mer vår stil og fjernet noen overskap, malte vegger og la fliser. De svarte gulvene trengte vi ikke å gjøre noe med. Vi kan ikke trylle og få et hus fra 1972 til å fremstå som en gammel, ærverdig bolig, men jeg synes vi har kommet et stykke på vei, sier Silje som alltid har vært svak for gamle møbler i kombinasjon med det mer moderne.
Les også: (+) Jeg hadde akkurat sendt ut bryllupsinvitasjoner. Så dukket min gamle flamme opp
– Jeg var litt spent på hvordan jeg skulle få de gamle møblene til å passe inn her, men det synes jeg vi har fått til.
Hovedetasjen har hall, gjestebad, åpen stue og kjøkken, samt en vestvendt veranda på 35 kvadratmeter, med nydelig utsikt mot Oslofjorden. I kjelleren er det tv-stue, bad og fire soverom, deriblant gjesterommet som går under navnet «Master Rat Room» og som til å begynne med var Silje og Geirs soverom.
Les også: Da Arne og Catharina overtok stedet, var eiendommen på 50 mål preget av forfall
«Det ER noe på rommet!»
– Høsten 2017 så jeg plutselig noen små spor i støvet på rommet. «Her må det ha vært mus», sa jeg til Geir, men det trodde han ikke noe på. Han trodde det fortsatt ikke da jeg oppdaget noen hull i klærne nederst i skapet. Men så var jeg bortreist på jobb og fikk plutselig sms fra Geir som skrev «det ER noe på rommet». Det viste seg at en rotte hadde kommet seg inn gjennom det åpne vinduet, og gjett om det var mye styr for å få den ut! Etter det byttet vi soverom, forteller Silje og ler.
Mange av gjenstandene i huset er kjøpt i Brussel, hvor familien bodde noen år da barna var små.
– Jeg savner Brussel med alle kulturene og alle de forskjellige menneskene. Til sammenligning blir det litt homogent på denne kanten av byen, så vi liker å dra til for eksempel Grønland eller Grünerløkka for å få litt andre impulser, handle grønnsaker og drikke kaffe.
Les også (+): Var det riktig å forlate ektemannen min for en annen?
Gammelt og nytt
Mens de bodde i den belgiske hovedstaden, var Silje hjemmeværende og hadde god tid til å sykle rundt til koselige brocante-markeder. Der var det jo alltid noe fint å kjøpe, og dermed var flyttelasset adskillig større da de returnerte til Oslo igjen, men i ettertid synes Silje det egentlig ikke var stort nok.
– Siden vi uansett hadde flyttebil, kunne jeg helt sikkert fått plass til mye mer, så jeg angrer litt på at jeg ikke kjøpte enda flere fine, gamle møbler og ting mens jeg hadde sjansen. Men når det er sagt, så er det jo begrenset hva man trenger og har plass til i et hus, så det er vel ikke så mye å tenke på.
Les også: Huset hadde blitt beslaglagt fra en kriminell bande – da gjorde Ørnulf et kupp
Dragningen mot gamle møbler handler om historie og sjel, at møblene har levd et liv.
– Jeg kjøpte et gammelt skatoll, og da jeg vasket det, fant jeg en mappe med brev og gamle papirer, blant annet fra krigen. Jeg googlet et av navnene og fant en dame i Askim som viste seg å være datteren til den eldre damen som hadde eid skatollet. Hun kunne fortelle at møbelet hadde vært i familien i alle år frem til det ble solgt etter at moren var død. Papirene hadde de ikke ant noe om, så hun var veldig glad for at jeg tok kontakt. Skatollet var fint fra før, men med den historien ble det bare enda finere.
• Definer hvilken stemning du ønsker å ha i hjemmet ditt, og omgi deg med ting so gir deg den følelsen. Jeg ønsker ro og en trygg og koselig stemning, og har derfor bevisst valgt å ikke ha så mange farger.
• Miks nips, bøker og minner for å skape en personlig stil.
• Bruk masse stearinlys for å gjøre det koselig. Jeg er spesielt svak for duftlys og alt som bidrar til hygge.
• Grønne planter er en viktig trivselsfaktor.
Scroll nedover for å se flere bilder fra huset:
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2020, og sist oppdatert 11/06 2020.
