På samme måte som moten preger klesbildet, former den også interiøret vårt. Og forgjengelighet preger da også hjemmene våre. Møbler og gjenstander har kommet og gått. Noen har kommet tilbake igjen og fått en ny vår, mens andre kommer vi neppe til å se igjen. Sannsynligvis kommer vi heller ikke til å savne dem, som for eksempel strietapetet.

"For noen år siden var en vegg uten strie nærmest for ufullendt å regne. I dag angrer mange bittert på at de lot striemoten herje med husets vegger", skriver Hus&Bolig på sine nettsider.

- Det er brukt ganske mange tusen kvadratmeter strie i norske hjem, men i dag, med en mer minimalistisk interiørmote, vil folk heller ha slette vegger, uttalte administrerende direktør i Ifi, Bjørg Owren, til nettstedet.

Konstante endringer i interiørstilene

At noen gjenstander og møbler forsvinner ut av interiøret, er ifølge konservator ved Maihaugen, Kåre Hosar, del av en konstant endring som foregår i de fleste hjem.

- Uten at vi tenker over det, følger vi trendene, sier han til klikk.no.

Hosar er ansvarlig for innredningen av de ulike tidsepokehusene på Maihaugen og har derfor sett mange stiler komme og gå. Og det som har bidratt til å drive frem endringene, er blant annet de teknologiske endringene og mediene.

"Aldri tidligere i historien har endringene gått raskere enn på 1900-tallet. Industrialismen har gitt stadig nye materialer i husbygging og hjeminnredning. Samtidig har mediesamfunnet gjort at stilidealer har endret seg raskere enn noen gang tidligere", skriver Maihaugen på sine nettsider om boligutstillingen.

Delta i kommentarfeltet og fortell om interiørgjenstandene du savner eller synes det var greit forsvant.

Bidé=

SELGES VELDIG LITE: Bidéet slo aldri an i Norge, og det selges nesten ikke. © FOTO: Wikimedia Commons

Bidéet

Menneskets behov for å gjøre seg ren etter toalettbesøk, har gitt opphavet til mange ulike innretninger. På 70- og 80-tallet dukket bidéet opp, selv om det har sin opprinnelse helt tilbake til 1700-tallets Frankrike.

Og de som gikk på kino på 80-tallet minnes kanskje scenen fra filmen Crocodile Dundee, hvor han ser en bidet for første gang.

- Bidé har vel egentlig aldri vært særlig vanlig i Norge, og de som traff på det på hotellene i Sør-Europa visste ikke alltid hva det var til, forklarer Hosar.

- Jeg har jobbet i VVS-bransjen i 20 år og tror jeg har solgt fem bideer på disse årene, forteller faglig leder ved Comfort Skøyen, Ragnar Larsen, til klikk.no.

Han tror årsaken til at bidéet aldri ble noen suksess i Norge, selv om den har slått an i andre deler av Europa, kan være kulturelle årsaker.

- Og så har den generelle størrelsen på badene våre ikke gitt plass til et bidé. Det ble også sett på som en form for luksus.

Han forteller at det som har kommet i stedet for bidéet er toaletter som spyler og tørker.

- Disse selger vi noen av, men de koster fra 20 000 og oppover.

Strietapet=

STRIETAPET: Dette fant du på mange vegger på 70- og 80-tallet, men ble etter hvert overmalt eller fjernet. © FOTO: Wikimedia Commons

Strietapet

Hva som har dekket de innvendige veggene i norske boliger, har naturlig nok variert gjennom tiårene. På 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet grodde veggene igjen med blant annet strietapet, enten i form av ekte strie eller som strietråder festet på et tekstiltapet.

I 80-tallshuset på Maihaugen er den innvendige veggkledningen en av de mange tidskolorittene. "Da huset var nytt, hadde stua strietapet, men det ble etter noen år byttet ut med et lys tapet i damasketterligning og laminatplater i mahognietterligning på den innerste veggen - såkalt koreapanel", beskrives veggene.

- Et problem med strietapetet var at det endret farge og ble mørkere, forklarer Hosar.

- Tapetet kunne fint males over, men det sugde veldig mye maling.

Og ifølge det danske nettstedet bolius.dk var strietapetet problematisk også i inneklimasammenheng.

- Og rent inneklimamessig var det ingen god løsning på grunn av støvet, uttaler Christian Boye til nettstedet.

Vannseng.=

VANNSENG: Denne var populær på 80-tallet, men etter hvert som andre madrasser kom, med de samme kroppsformende kvalitetene, forsvant den. Men selges fortsatt i spesialforretninger. © FOTO: Wikimedia Commons

Vannsengen

Et annet ikon som fantes i 80-talls boligen på Maihaugen, var vannsengen. "Foreldresoverommet ble utstyrt med en vannseng. Det var en sengetype som ble svært populær i 1980-årene", skriver de.

- Vannsengen tar kanskje premien som det mest markante møbelet fra 80-tallet. Den var så sensasjonell, sier seniorkurator ved Nasjonalmusset, Dr. Denise Hagströmer, til klikk.no.

- Den hadde også en underholdningsverdi, fordi den gjerne skulle testes dersom man besøkte noen som hadde en vannseng.

Kåre Hosar forteller at vannsengen ble erstattet med andre madrasstyper som hadde vannmadrassens kroppstilpassende egenskaper.

Og gjør man et søk hos de store møbelvarehusene, får man null treff på både vannseng og vannmadrass.

Men hos Norsk Sengesenter finnes den fortsatt, og i den god del norske hjem også, ifølge daglig leder Rolf Lindholm.

- Vi selger vannsenger som bare det. Det finnes rundt 50 000 vannsenger i Oslo-området, sier han til klikk.no.

Men også de har merket en dalende interesse for vannsengen.

- Før kunne vi selge 10 senger per dag, nå går det én i uken.

Lindholm forteller at det både er unge mennesker og eldre som kommer for å kjøpe.

- Det kan enten være unge mennesker som har vokst opp i et hjem med vannseng og som nå ønsker sin egen, eller det kan være noen som vil bytte ut sin 30 år gamle seng.

Et annet møbel som ifølge Hosar markerte seg på 80-tallet, var buesofaen.

- Det gikk fra 3+1+1 sofagrupper på 60-tallet til den store buesofaen på 80-tallet.

Flisebord.=

FLISEBORD: Var veldig praktisk, fordi man kunne sette varme ting rett på det, men flisebordet er ikke så populært lenger. © Foto: Flickr.com

Flisebord og flossteppe

Andre ting du sannsynligvis vil finne lite av i norske hjem, er flisebord og flossetepper. Kanskje spesielt det første.

Ifølge Hosar kom flisebordene allerede på 50-tallet.

- Det startet med å være noen få fliser som var nedfelt i en teakplate, og så utviklet det seg til å dekke hele bordflaten. Det var ganske praktisk, på den måten at man kunne sette varme ting rett ned på bordet. 70-tallet var den store tiden for dette bordet.

- Inspirasjonen til disse bordene ble delvis hentet fra charterreisene til Spania eller andre middelhavsland, hvor denne typen bord var langt mer vanlig, forklarer Hagströmer.

Hosar antar at det var glassbordene, gjerne med messingrammer, som tok over.

På gulvet var det gjerne linoleum som gjaldt, og det var gjerne dekket av tepper av ulike typer. Ett av de variantene som fantes i mange hjem på 70- og 80-tallet var flosseteppet.

- Men flosseteppene var upraktiske, fordi de var så vanskelige å holde rene, og derfor forsvant de utover 80-tallet, forteller Hosar.

Gjør man imidlertid et søk hos møbelvarehusene, vil man fortsatt finne dem. Og hos Teppeland i Drammen selges det jevnt, om enn i et mindre omfang enn tidligere.

- Som en spesialforretning på tepper, har vi nok et utvalg som i større grad er uavhengig av trendene, forklarer daglig leder, Jon Birger Aspenes, til klikk.no.

Hans kollega i Teppeland i Danmark, Jørgen Højlund, bekrefter at det fortsatt kjøpes flosstepper, etter at interessen forsvant på 80-tallet.

- Nå selges det i stor stil under navnet shaggy tepper og fås både i sterke farger og i mer dempede naturfarger. Kvaliteten har blitt bedre, og det er enklere å holde teppene rene, sier han til bolius.dk.

Telefonmøbel=

TELEFONMØBEL: Den gang det var vanlig med fasttelefon, fantes det også møbler for de lange telefonsamtalene. Og faktisk produseres disse møblene fortsatt. Dette selges gjennom den londonbaserte butikken Costello. © FOTO: Bradley Hogan/Costello

Telefonbord og saloondører

Ifølge Hagströmer formes våre preferanser hele tiden av de impulsene vi plukker opp blant annet i media, underholdningsindustrien og på reiser. Et annet forhold hun trekker frem er teknologien.

- På 70- og 80-tallet hadde vi de store, mørke reolene som blant annet skulle romme TV-en, videoapparatene, som var datidens statusmarkør og annen hjemmeunderholdning. Men med tilkomsten av de smale og lettere flatskjermene, ble behovet for slike møbler mindre.

Det samme skjedde også med hensyn på telefonen. Den gangen fasttelefonen var en del av innredningen, måtte den også plasseres et sted.

- Og da hadde mange disse klassiske telefonmøblene som var utstyrt med en sitteplass, forteller hun og trekker frem et annet element i 70-talls-interiøret; saloondørene.

Les også:

Retro stil

Slik lykkes du med retrostilen

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!