Original loftsleilighet i Oslo
Helte på kaffe for å få gulvet til å se gammelt ut
Designmøbler og containerfunn preger den ganske tøffe loftsleiligheten.
På toppen i en av Oslos bygårder åpner det seg en røff og annerledes leilighet. Det er høyt under taket hos familien Brekne, seks meter fra gulv til tak.
Åtte takvinduer slipper ned lyset, men det siver også gjennom pleksiglassgulvet som henger utenfor soverommene på hemsen.
Lang ventetid
Elise Stinessen-Brekne og Jon Anton Brekne kjøpte loftet på 170 kvm før de fikk bruksendring til bolig.
Etter sju lange måneder og mange runder med papirarbeid og underskrifter, fikk de endelig ja.
Drømmen oppfylt
Egentlig var Jon Anton på jakt etter atelier da han fant leiligheten for åtte år siden.
Tidligere huset loftet en nærradio og tv-studio, og paret har lagt ned mange arbeidstimer og slit for å få satt i stand sin drømmebolig.
Boltet fast
Familien ville ha en åpen stue og kjøkkenløsning, og bygde en hems til soverommene på den ene siden og oppholdsstue på de andre.
Gangene utenfor soverommene er lagd av pleksiplater for å beholde lyset fra takvinduene.
Gulvet i det store allrommet var dekket med et lyseblått teppe som hadde sine glansdager i det tidligere studioet.
Nytt gulvdekke
Teppet ble kastet ut, og Jon Anton og Elise tok opp de nesten tre tommer tykke gulvplankene.
Ut med 12 tonn underliggende stubbeloft og på plass med en og en planke igjen. Noen av plankene måtte erstattes, og et sagbruk ble satt på saken.
Patinerte med kaffe
- Vi brukte mange timer for å få det nye treet til å se gammelt ut. Vi helte på flere liter kaffe og cola, beiset, ga det noen slag og varmebehandlet gulvplankene. Nå ser hele gulvet ut som det har ligget der bestandig.
Vareheis i stuen
Vareheisen går opp til loftets kjøkken, den voktes av to skulpturer fra Bali. Kjøkkenøya er seks meter lang og brukes til kokkelering eller som arbeidsbenk.
- Eikeplaten på kjøkkenøya er lagd av en snekker. Eik er ikke så dyrt som mange tror, men det er viktig å vedlikeholde det. Vi bruker en planteolje som inneholder bivoks for å få den rette gløden.
Funn på gaten
Det meste av interiøret er funnet på gaten. Jon Anton klarer aldri å gå forbi en container.
- Det er vanskelig å la være å titte oppi, spesielt når det foregår oppussing av gamle bygårder. Flere av bjelkene har vi funnet på den måten.
Vinhyllen er egentlig en gammel posthylle fra NRK, vasken på badet var søppel fra en gammel skipsredervilla oppe i åsen, og rørene, som er brukt som gelender på ståltrappene, ble funnet i en container.
Lem ble bord
Det store gulvteppet er også gatefunn. Sofabordet ble til av en gammel lem, noen gamle trebjelker fra en container og kjøpte hjul.
- Vi har flere ganger selv satt ut ting vi ikke har bruk for lenger med lapp «Vær så god, bare forsyn dere.» Et par timer senere er alt borte, sier Jon Anton.
Kostet skjorta
Et sju meter langt spisebord blir brukt til baking, leking, snekring eller lekselesing. Det fargerike veggteppet kjøpte Jon Anton i Nepal, det er satt sammen av flere hundre små naturfargede lapper.
-Teppet kostet blant annet en skjorte, klokken min og alle pengene jeg hadde på meg da. Forhandlingen gikk over flere dager, og teppet ble mitt bare to timer før flyet gikk.
Rustent og vakkert
Terrassebordet fant paret under gulvet da de renoverte, det var en stor stålplate fra den tiden loftet var et mekanisk verksted.
I stedet for å bære platen ned fem etasjer, lagde Elise og Jon Anton bord av det.
- Det er rustent og røft, gamle materialer som har en historie og er slitt av tidens tann er vakre, de kan gjerne være skeive og rare, og rust er bare vakkert.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 14/02 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.