=

PLANTEGNING: Dette er hva familien hadde som utgangspunkt.

- Den gangen vi bygde, var vi fornøyde med en hytte uten strøm og vann, med liten plass og utedo rundt hjørnet. I dag har vi fortsatt ikke strøm eller innlagt vann. Men utedoen er nå byttet ut med et moderne biotoalett uten lukt og ubehag. Dessuten er hytta blitt 15 kvadratmeter større. Ellers har den beholdt den primitive og enkle sjarmen, men bare blitt mykere og bedre innbodd, sier Birgit Kaas Dahlgren fornøyd.

Del

Et enkelt konsept

Det er nå 30 år siden Jan og Birgit satte opp den lille stua ikke langt fra Rena.

- Vi hadde valgt en ferdighytte, en Solørstue fra Våler, som kjapt kunne komme på plass - og vi kunne bli hytteeiere på alvor. Den var liten og svært enkel, på cirka 56 kvadratmeter, minnes Birgit.

Solørstua besto av en rektangulær reisverkskropp kledd med tømmermannspanel utvendig og furupanel innvendig. Planløsningen var like enkel som resten av konseptet. En stor stue med spiseplass, åpent kjøkken og tre små soverom.

BESKJEDEN: Hytta ligger inne i et typisk Østerdalsterreng, med endeløse skoger, myrer og lyngmoer. En ganske vanlig hytte på 56 kvadratmeter, som med tiden har utviklet seg til å bli innholdsrik, personlig og sjarmerende. © FOTO: Frode Larsen

BLÅKLOKKEBLÅTT: Kjøkkenet er lite, blått og romantisk, med små detaljer som viser til fjellhyttetradisjonen. Alt som kan stå fremme, er satt på hyller oppunder taket eller henger på kroker. Komfyren står i hjørnet for å utnytte plassen. Gasskolben er plassert i veggen med dør fra utsiden, slik at den lett kan byttes. © FOTO: Frode Larsen

Vellykket overhaling

- Så lenge vi var yngre med små barn, kunne vi fint ligge i køyesengene, vaske opp i plastfat og koke på propanapparat. Det var mindre luksus og mer praktiske løsninger. Men da barna var blitt store, bestemte vi oss for at hytta trengte en ansiktsløftning, forklarer Birgit.

Alle rommene ble malt, bortsett fra stua. Der fikk veggene beholde det ubehandlede furupanelet, som med årene hadde fått en mørk, fin patina.

Taket ble malt i en lys, lett grønnfarge, og all vindusstaffasje i engelsk rødt. De øvrige rommene, hvor panelet etter hvert var blitt svært trist, ble malt i henholdsvis rosa, gult og himmelblått, og alle køyesengene ble erstattet med brede senger med sengeforheng og trivelige tekstiler.

Ett av soverommene ble gjort om til baderom. Der ble det plass til et lite dusjkabinett med en 12 watts pumpe og propanvarmer. Dessuten ble det investert i en gasskomfyr til kjøkkenet, som gjorde det mulig å lage mer og bedre mat.

Farger:

Stue og spisekrok:

Tak: Lyst mineralgrønt (4010-G10Y)

Listverk: Grønt, i en dypere nyanse enn taket (6010-G10Y)

Staffasje rundt vinduene: Engelsk rødt

Stoler i spisekroken: Først et strøk med Butinox blodlønn, deretter pusset med sandpapir og malt med et strøk fortynnet brent umbra (fås i en hobbyforretning).

Kjøkken:

Vegger og skapdører: Butinox blåklokke

Bad og mellomgang:

Vegger: Butinox gustaviansk blå

Staffasje rundt baderomsvinduene: Engelsk rødt

Hovedsoverom:

Vegg: Gammelrosa med en mørkere, rød lasur over

LITE, MEN GODT: Fra stua inn mot kjøkkenet og utgangsdøren. Løsningen i hytta er kompakt og godt utnyttet. Stua er avdelt mot kjøkkenet av en halvvegg som sørger for kommunikasjon mellom rommene. © FOTO: Frode Larsen

DELIKAT: Det ene barnerommet er gjort om til vaskerom med et etterlengtet dusjkabinett, biotoalett og en trivelig vaskeplass. Servantskapet er bygget av møbelplater og malt. © FOTO: Frode Larsen

Behagelig voksenliv

Men forandringene stoppet ikke med det. Noen år senere var familien utvidet med samboere og barnebarn.

- Det ble etter hvert for trangt og kummerlig når vi var her oppe alle sammen på en gang. Vi måtte på en enkel måte øke arealet. Det ble gjort ved at vi forlenget bygningen i bakkant med 15 kvadratmeter.

Det ga plass til en oppgradering av badet, slik at de fikk et biotoalett, samt et ørlite rom for oppbevaring.

- I dag har vi innredet for et mer komfortabelt voksenliv med myke, behagelige møbler, tepper og puter. Sengene er blitt bredere, kjøkkenet bedre utrustet, spiseplassen koseligere og stuekroken mer innbydende og lunere. Men ellers er filosofien den samme - det skal alltid være en hytte som er enkel å komme til og like enkel å forlate. Og ikke minst et sted å lengte til for hele familien, sier Birgit.

SELVMALT: Spisekroken er møblert med et solid langbord og rødmalte Østerdalsstoler kledd med rødrutede puter. Stolene har Birgit malt selv. © FOTO: Frode Larsen

STASELIG: Foreldresoverommet besto i sin tid av køyesenger ¿ en smal oppe og en bredere nede. Med utvidelsen fikk dette rommet noen ekstra meter å gå på. Det ga dermed plass til en staselig dobbeltseng, samt en liten garderobe bak et forheng. Gardinene er sydd i et smårutete bomullsstoff. © FOTO: Frode Larsen

Lykkelig slit

Skramstadsletta er nå stedet Jan og Birgit drar til når de skal slappe av, og hvor det er så stille at de kan høre barnålene falle.

- En hytte vil selvsagt forandre personlighet etter bruk og behov. Det som var viktig for tretti år siden er erstattet med helt andre prioriteringer i dag, mener de.

For Birgit husker tydelig trivselen rundt nybyggerlivet inne i tyttebærskogen. Spesielt den aller første natten i egen hytte med ordentlige senger, en peis som fungerte og et gassbluss som var på plass.

- Det var mye slit i den tiden, men mest lykke. Vi sov godt den natten, alle fire, sier hun.

Fakta om hytta:

Beliggenhet: Skramstadsletta ved Rena i Østerdalen, 700 m.o.h.

Eiere: Birgit Kaas Dahlgren og Jan Dahlgren

Byggeår: 1981

Hyttetype: Solørstue

Bruttoareal: 71 m²

Rominndeling: Stue, spisekrok og kjøkken i åpen løsning. tre soverom og vaskerom.

Byggmateriale: Reisverk med tømmermannspanel

Tak: Plater i stål

Farge eksteriør: Tyrilin tjærebeis med Rørosrødt listverk og dører

Peis: Solørstua

Innvendig kledning: Perlestaff

Gulv: Oljet furu

Fasiliteter: Solcellepanel, gass, vannpost og biotoalett

BLIKKFANG: Mellomgangen mellom hovedsoverommet og den nye delen med baderom er malt i den samme fargen som listverket i stua. Med noen gamle gjenstander som dekor, er det lille forbindelsesleddet blitt et blikkfang. © FOTO: Frode Larsen

I ALL ENKELHET: Stedet har beholdt den primitive og enkle sjarmen, mener Birgit. Vann må fortsatt hentes, og solcellepanelet forsyner hytta med strøm til pumper og leselys. © FOTO: Frode Larsen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!