Tidligere i høst spurte vi våre lesere hvilken som var deres drømmehytte.

Vi lot dem velge mellom tre alternativer: Den enkle 70-talls hytta, tømmerhytta og den moderne, arkitekttegnede.

709 personer stemte, og bare 23 prosent krysset av for 70-talls hytta.

Resten delte seg på midten, mellom tømmer og modernisme.

- Som arkitekt er det selvfølgelig gledelig at den arkitekttegnede hytta kommer på en delt førsteplass, sier en tilfreds faglig leder i Skaara Arkitekter, Kim Skaara, til klikk.no.

- Men hadde du gjort den samme undersøkelsen for fem år siden, ville tømmerhytta tronet alene på toppen, så her har det helt klart vært en bevegelse.

Svekket nostalgibølge

Skaara tror det er en todelt forklaring på at den arkitekttegnede hytta har fått en større popularitet.

- For det første handler det om eksempelets makt hvor vi etterhvert ser flere fine moderne hytter, dernest dreier det seg om at tømmerhytta har blitt gjenstand for en negativ språkbruk, som blant annet "tømmerpalass" og "ghetto". Folk synes rett og slett det blir for mye.

Han mener derfor at det har blitt etablert en motreaksjon.

- Jeg opplever at tømmerhytta er en del av en nostalgibølge som er på retur.

Massivtre

Til de som gjerne vil ha en tømmerhytta, mener Skaara at massivtre vil være et godt alternativ. Den gir noe av den samme heltre kvaliteten men tillater et langt mer moderne formspråk.

Hyttedrømmene=

HYTTEDRØMMENE: Det er den arkitekttegnede, moderne hytta og tømmerhytta som er folks drømmehytter. © Foto: Pål Retz og Laftekompaniet

Vil ikke kjøre langt

Ifølge førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, Even Tjørve, er det først og fremst mennesker uten tilknytning til nærområdet man finner i de større, moderne hyttene.

- Disse er ikke villige til å kjøre langt for å komme til hytta og søker seg derfor til de større hytteområdene innenfor en reisetid på mindre enn tre timer, sier han til klikk.no, og nevner Hafjell som eksempel på et slikt område.

HVILKEN HYTTESTIL LIKER DU BEST? SI DIN MENING I KOMMENTARFELTET UNDER.

Lokal tilknytning

Tjørve deler hytteeierne inn i tre grupper; de som bor i området hvor de har hytte, de som har tilknytning til et sted men hvor de eller foreldrene har flyttet ut, gjerne til en større by, og til slutt de som er uten tilknytning til stedet hvor hytta er.

Det er den siste gruppen han mener har størst tilbøylighet til å kjøpe moderne, nybygde hytter.

- Der hvor det bygges store og dyre hytter vil man derfor i mindre grad finne mennesker som bor i regionen eller som har lokal tilknytning, utdyper Tjørve.

Disse finner man derimot i de enklere 70-tallshyttene som de kanskje har overtatt av sine foreldre.

- Denne gruppen av hytteeiere er også villige til å reise lenger for å komme til hytta, og de godtar også lavere standard.

Les også:

Ny oppfinnelse i laft

Bedre miljø og inneklima

Comeback for laftehytta

Perfekt familiebåt for dagsturer



Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!