På Olestølen, noen kilometer fra Beitostølen, er familien Aslaksby opptatt med stølsbesøk og ysting. Her lever de det enkle hyttelivet uten strøm og vann, og med selvforsynt mat fra naturen. Hestene har spist seg kulerunde og bedagelige, geitene har tråkket opp sine favorittruter, mens grisene tumler nedover lia i vilter lek.

– Livet er langsommere her oppe i form av at det er de enkle tingene som opptar hverdagen, mener Thomas. Han og Kathrin og deres to sønner, Brage og Sondre, bor tre måneder på stølen, noe de har gjort i snart åtte år. – Det er blitt en del av vår levevei. Vi lager hvit geitost, prim, fetaost, kremost, chèvre og yoghurt som vi selger til besøkende. Og vi lager geitekurv, det vil si speke­pølser av geitekjøtt. Disse produktene er blitt vårt vare­merke, forteller Kathrin, som er utdannet biolog.

Skolebuss fra stølen

Det begynte som en enkel drøm om å kunne leve av det naturen ga, nærkontakt med dyr og ikke minst en genuin interesse for bevaring av kulturhistorien. – Vi kjøpte en gård i en fjellbygd, og med den fulgte også denne stølen. Det var perfekt for oss som hadde lyst til å satse på geiter, forteller Thomas.

Her er det verken innlagt vann, strøm eller andre fasiliteter. Men det bryr ikke guttene Brage og Sondre seg om, de er vokst opp med livet på stølen. Dagene er spekket med opplevelser, både her og nede i bygda, for guttene går på skolen som normalt. – Skoleskyss støttes av fylket når begge foreldrene bor på stølen og det er et aktivt melkebruk, forteller Thomas. Hva guttene gjør resten av sommeren uten strøm og data? – Leser bøker vel, svarer Brage.

TILBAKEFØRT: I god tradisjon så kastes ikke noe, det repareres. Hanken på kaffekannen var ødelagt, og en venn av paret satte på en ny, laget av en perfekt kvist. I tønna samles småved til ovnen. © Jan Larsen

KULTURFORMIDLING: Hver onsdag åpner familien opp stølen for besøkende. Da kurses det i stølsdrift og kulturhistorie med smakebiter av årets produksjon; spekepølse laget av geitekjøtt, hvit geitost, fetaost, kremost, chèvre og yoghurt – alt håndlaget av økologisk geitemelk på stølen. © Jan Larsen

DER DET ER HJERTEROM: Kjøkkenet er uten gardiner, tekniske hjelpemidler, bortsett fra en gasskomfyr, og uten innlagt vann og strøm. Men familien savner ingenting, bortsett fra et sted besøkende kan samles. Det kan bli litt trangt i selet når 60 – 80 gjester ankommer. © Jan Larsen

Populært med åpen støl

Selet er i tidstypisk akershusisk byggestil med ett stort hovedrom og to tilliggende rom, som brukes som soverom og kjøkken. I hjørnet av hovedrommet er en stor seng med spisebordet satt inntil sengen. I den andre enden av rommet er grua. Maten blir laget på en vedovn i kjøkkenet. Vann kommer fra naturlige kilder og ingrediensene kommer fra det fjellet har å by på.

– Det er bare kaffen vi kjøper, forteller Kathrin da hun presenterer geitekurv, yoghurt og åtte slag ost for en gruppe besøkende. – Vi prøver oss frem og lager produkter som vi selv liker, basert på erfaring og en del lokalkunnskap. Og det er populært, vi klarer ikke å produsere nok. Hver onsdag i juli fyrer vi opp brunostgryta og har åpen støl. 60–80 gjester inntar da området.

I dag har familien besøk av Valdres gard og stølsopplevelser, et nettverk av gårder og støler i de fem valdreskommunene.

ORIGINAL: Olestølen er original, som da Kathrin og Thomas overtok i 2006. I disse veggene sitter mye historie, både om marginaldrift på fjellet, kultur og tradisjon og ikke minst dagliglivet på en støl. © Jan Larsen

PRAKTISK: Familien bor på stølen det meste av sommeren. Men når gradestokken kryper nedover kan det bli litt gulvkaldt så da flytter de opp på en tilliggende hytte. Normalt ligger vasskleiven/kjøkkenet til høyre i en akershusisk byggestil men her er den lagt mot venstre slik at kjøkkenovnen deler samme pipeløp som peisen i stuen. © Jan Larsen

BYGGESKIKK: Selet er bygget i typisk akershusisk stil, dvs ett hovedrom med to tilliggende rom som brukes som soverom og kjøkken (vasskleve). I det ene hjørnet i hovedrommet står en dagseng og til den er et langbord. Enkelt men allikevel svært funksjonelt. © Jan Larsen

Lever et enkelt liv

Ved siden av selet hører det med et lite fjøs som brukes når geitene skal melkes samt en ystebu med alle de mekaniske elementene som må til for at produksjonen skal foregå innenfor dagens krav. Da startes generatoren, og det er det eneste som forstyrrer i fjellheimen i løpet av de lange, lyse dagene.

 – Det er et enkelt liv vi lever her oppe, men det er ikke kjedelig. Ut på høsten, når temperaturen daler, flytter vi opp i en hytte rett oppe i lia for der er det lettere å holde det varmt. Selet er originalt og det skal vi ikke gjøre noe med. Det er lett å varme opp, men det kan bli gulvkaldt når gradestokken kryper ned mot null på kveldene.

Nå er det nedtelling til de skal pakke sammen og reise hjem. Når grisene har gått og lagt seg for natten, stenges døren og hele grisebua blir heist opp og fraktet hjem. Slik slipper paret den slitsomme kampen med tre viljesterke og sommeryre griser. Geitene er enklere. Etter melking blir de sluppet ut igjen men da direkte på henger. Og hestene rir Kathrin hjem, i samlet flokk. 

UTEKJØKKEN: Livet på stølen er enkelt, uten innlagt vann og strøm. Oppvasken tas ute med oppvarmet vann fra vedovnen. © Jan Larsen

GAMLE SPOR: Da familien Aslaksby overtok stølen i 2006, var det mange spor igjen etter tidligere virke. © Jan Larsen

ORDEN I REKKENE: Geitefjøset rommer seks geiter om gangen for melking. De står i kø for å komme inn den lille luka, for deretter å slippe ut igjen på den andre siden.

STØLSGRISER: Tre griser ble brakt opp på stølen for å fetes opp, og her boltrer de seg på fire mål beite. Det er godt å være gris på Olestølen. © Jan Larsen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!