Langt utenfor allfarvei ligger den lille hytta vakkert til med utsikt over dalom, snø så det rekker og et fjøs som nærmeste nabo. Her har den stått til nytte og bruk for tre generasjoner. Den er enkel i formen, bygget etter gamle prinsipper og ifølge brukerne har den alt. For dem gjelder det enkle hyttelivet og de trenger ikke mer enn de har. Det den i hvert fall har er en gammel historie, helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Den var blant annet en seter helt til den ble hytte for over 30 år siden.

En annen type komfort

Nå er det Thea (24) og Amanda (22) som følger tradisjonen med å reise mye på hytta. Det er fortsatt Theas besteforeldre som eier den, det er de som fikk satt den opp i sin tid. Men i dag er det et generasjonsskifte i bruken.

For besteforeldrene, Kjellaug og Bjørn, bruker hytta mindre enn før. Det er blitt litt tungvint med solcellepanel, gassovn, stearinlys og gamle parafinlamper. Vannet må de frakte med seg, smelte snø, eller bruke regnvann.

Men for Thea og Amanda er ikke det noe problem. Det er faktisk noe av sjarmen. Så når jentene byr opp til hyttetur for sine venner, er det nettopp dette de frister med. Og spennende blir det. Sist gang jentegjengen var på hytta, var kong vinter på sitt tøffeste med minus 20 på gradestokken. Det likte ikke den lille bybilen. Men nabobonden ryddet plass i fjøset, slik at den fikk stå og tine seg mens jentene nøt peiskos og brettspill. Det er slik de vi ha det.

SELVGJORT: Selv om hytta er liten, er den romslig, med plass til både spisebord, et lite skrivebord til de minste og et sofahjørne. Peisen og peisveggen er murt opp av besteforeldrene Kjellaug og Bjørn, som selv samlet hver eneste stein på sine mange turer i fjellet. © Jan Larsen

MIDT I HYTTA: Kjøkkenet er plassert midt i denne enkle familiehytta. Det blir derfor en naturlig gjennomgangssone mellom soverom og stue. Kjøkkeninnredningen er plassbygget, og fungerer like bra i dag som da den ble satt opp for 30 år siden. Gasskomfyren er blant de få moderne tilskuddene til hytta.

I MIDTEN: Kjøkkenet er plassert midt i hytta, og blir derfor også en naturlig gjennomgangssone mellom soverom og stue. Kjøkkeninnredningen er plassbygget, og fungerer like bra i dag som da det ble satt opp for 30 år siden. Gasskomfyren er blant de få moderne tilskuddene til hytta, den gjør matlagingen litt enklere. © Jan Larsen

TILPASSET: Hytta har i perioder huset opp til seks voksne og fire barn på en gang. Denne helgen er det tre generasjoner med i alt fem personer på plass. I veggen er det merker etter tidligere rominndeling. Med litt smart bruk av kvadratmeterne fikk familien den hytta de ønsket seg. © Jan Larsen

GAMMEL LÆRDOM: På etasjeovnen på kjøkkenet står det alltid en kjele med vann og gir litt fukt til luften. Når hytta er varm nok, åpnes «stalldøren» opp og slipper inn frisk, klar fjelluft, maks i fem minutter, men nok til å skifte ut luften etter peis, oljelamper og stearinlys. Det er sånne enkle triks den nye generasjonen må lære seg. Over 130 år gamle tømmerstokker med en gyllen patina gir en egen atmosfære. © Jan Larsen

Ikke mer enn man trenger

Hytta er på knappe 58 kvadratmeter, og formen er beholdt, slik den gamle seteren var. Innvendig er det delt opp i flere enheter, slik at det i dag er tre soverom, kjøkken, gang og et lite rom med vaskeservant. Det er ikke store plassen å boltre seg på, men stort nok for både venner og familie.

– Noen ganger har vi vært seks voksne og fire barn her samtidig. Det er utrolig at vi fikk plass, ler bestemor Kjellaug.

Det er fortsatt mye seterfølelse i den gamle hytta, selv om den har fått ny kledning og flere rom. De gamle tømmerveggene er gylne av alder. Taket og gulvene ble lagt nytt den gangen den gamle setra ble satt opp på Brekkom i 1982.

Siden hytta er avlang, blir det også mye romfølelse på få kvadratmeter. Fra stuen er det mulig å se gjennom kjøkkenet til det ene soverommet. I mellomgangen er det lille badet bak en gardin, med vask og avløp, men ingen kran. Her bruker de bøtte på tradisjonelt vis, og heller vann opp i vasken. Soverommene har den tradisjonelle dobbeltsengen, som i realiteten bare er en vanlig seng og køya over.

Alt er enkelt og oversiktlig, men de må bruke tid til å rydde unna og forberede mat, vann og varme. Ved må hogges, vann må bæres, peis må tennes, mat må bringes. Og det er akkurat det Amanda og Thea liker. At de må sette av tid til trivielle ting. Det gjør at de går inn i et annet modus enn de har i hverdagen. Og der er vel forklaringen på at enda en ny generasjon elsker den enkle hytta.

TIL KØYS: Soverommene i denne enkle fjellhytta er små, og innredet tradisjonell med køyesenger.

KLASSISK: Soverommene er små, og innredet tradisjonelt med en køyeseng. © Jan Larsen

EN STILLE STUND: Et lite skrivebord for de minste hvor de kan tegne etter inspirasjon fra naturen utenfor. © Jan Larsen

I ARV: Det flotte skatollet fulgte med hytta. Stolen har Bjørn Ring selv laget, det er to like. Tallerkenene er gitt av oldemor i familien. Slike detaljer er fine å kunne overlevere til neste generasjon. © Jan Larsen

BAK GARDINEN: Det lille badet er av enkleste sort, men funksjonelt med det nødvendigste innen rekkevidde og en gardin for å sikre litt privatliv. En av lampene som er koblet til solcelleenheten er satt opp for litt ekstra lys. © Jan Larsen

KARAKTER: Utedoen er enkel og funksjonell, et morsomt lite bygg – nesten som en apostrof i terrenget. © Jan Larsen

HYGGELIG SELSKAP: Hundene er med, og om de ikke akkurat er til så stor hjelp, så gjør de så godt de kan for å holde alle med selskap. Kjelken er hjemmelaget av gamle ski og noen trestykker. © Jan Larsen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!