Ingunn tok pause fra bylivet og flyttet opp til avsidesliggende støl

Liene lyser irrgrønt oppover veien fra dalen, en svingete vei som Ivo Caprino garantert ville likt. Skogen tynnes mer og mer ut, og etter hvert åpner fjellandskapet seg. Midt i en bakke dukker et lyst hode opp, og snart sitter vi ved bordet på koselige Liastøl.

– Jeg har jobbet i en barnehage i Stavanger i 25 år. Det er en fantastisk jobb som jeg stortrives i, begynner Ingunn Skogen, mens gloheit kaffe skjenkes og nystekte eggekaker serveres.

– Samtidig har jeg i mange år hatt et ønske om å bo på stølen en periode. Jeg er veldig knyttet til plassen. Plutselig var det en åpning i livet som gjorde at jeg kunne få det til.

– Men hva skal du gjøre det halve året? spurte venner og kjente. Minst mulig, svarte jeg.

Ingunn ler høyt og hjertelig.

Rimelig raskt kastet hun klokken. Fjellgeita fant fort ut at dagen starter når solen står opp, og snart hadde hun sine små, viktige rutiner. Fyr i oven var første prioritet mens det ennå var vinter og kaldt, deretter på med kaffekjelen og ut med flagget. Så kunne dagen begynne.

Krevende handleturer

2. mars i fjor startet oppholdet hennes på stølen. Da lå det fremdeles en god del snø i fjellet, og bilen måtte parkeres snaue tre kilometer unna. Med tung sekk på ryggen i bratte motbakker, ble det noen krevende turer ned til
dalen for å handle.

Les også: Spleiset på hyttetun med svigerfar og pusset opp hver sin hytte

– Først i slutten av april kunne jeg kjøre helt opp, derfor prøvde jeg å begrense handleturene til en gang i uka. Men så er jeg så glad i appelsiner, friske blomster og poteter! For ja, jeg lager faktisk middag hver dag.

Dermed var det behov for en del gass. Ingunn gikk flere ganger opp og ned til bilen både to og tre turer for å få med seg alt.

– Gassen bærer jeg på ryggen med en hundesele surret rundt, og jeg kjenner at kroppen er blitt sterkere i løpet av tiden her.

Hele bygda visste at hun var bosatt på stølen, det fikk hun flere små og kjærlige bevis på. En vinterdag, etter et ufyselig vær, kom tilfeldigvis en på scooter for å sjekke at alt sto bra til.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Det varmer å merke omtanken de har for meg.

Kobler ut alt

Månedene på Liastøl har vært en eneste stor opptur. Ingunn kan bruke dagene til akkurat det hun vil, uten tanke på annet enn de mest nødvendige og eksistensielle gjøremålene. Det gjør godt for en ellers så travel bysjel.

På dager med innevær rigger hun seg til foran ovnen og drar frem strikketøyet eller leser. Men helt eremitt er hun ikke blitt, nesten hver helg har mannen Ketil kommet inn fra byen. Ingunn merker godt hva oppholdet har gjort med henne.

For mens han kan bli rastløs av regn og utsikter til en innedag, betyr det ingenting for henne.

– Jeg blir helt rusa på livet. Jeg finner ikke den samme roen andre steder. Stillheten og naturen her, fuglene som har kommet nå, det er som å leve i et eventyr. Kjæledyr har jeg også fått, en røyskatt satt plutselig på gulvet en dag og kikket nysgjerrig på meg. Siden er den blitt et daglig syn.

Les også: Se Johannes Thingnes Bøs hytteparadis rett ved skiløypa

Fikk kjøpe stølen

Ingunn visste nesten ikke hvordan det skulle bli å komme hjem igjen da vi møtte henne på stølen i fjor. Hun ville ikke for alt i verden miste roen hun hadde fått i seg.

– Noen mente jeg var gal da jeg fortalte om planene mine. Men jeg stolte på meg selv, og det kjennes som en liten seier. Samtidig blir det så fint å komme hjem til jobb, mann og barn. Til flokken min. Det er den som betyr noe.