STRØMLØSE HYTTER

Fem løsninger for strømløse hytter

Her viser vi hvordan vi oppfylte drømmen om å komme frem til varm hytte, når den ikke har innlagt strøm.

Pluss ikon
STRØMLØSE HYTTER: Dette ble løsningen vi valgte for å varme en strømløs hytte. Propanbrenneren er klar til å skrus fast i veggen. Den er plassert helt nede ved gulvet, under spisebenken.
STRØMLØSE HYTTER: Dette ble løsningen vi valgte for å varme en strømløs hytte. Propanbrenneren er klar til å skrus fast i veggen. Den er plassert helt nede ved gulvet, under spisebenken. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
Sist oppdatert

Den gamle, strømløse tømmerhytta er full av sjel – men iskald om vinteren. Vi bestemte oss for å finne et pålitelig opplegg som var enkelt å montere for å kunne ringe hytta varm.

Det er stue og kjøkken i åpen løsning som primært skal varmes opp. Arealet er på snaue 50 m².

En god regel er å regne behovet på rundt 60 W per m². Det betyr at en brenner på 3000 W vil være tilstrekkelig – på papiret.

Å varme opp en kald og rå tømmerhytte krever mye energi, så å forvente at skal være 21 grader når vi kommer opp, kan være vel optimistisk.

Hvis temperaturen er 10 til 15 grader, er veien opp til komforttemperatur ganske kort når det tennes opp i peisovnen. Brenneren kan også skrus på om morgenen, samtidig som vi tenner opp i peisovnen.

Planleggingsfasen

Den viktigste erfaringen fra planleggingsfasen var at det ballet på seg med utstyr. Alle varmerne må fjernstyres. I tillegg må de ha strøm til selve driften.

Det betyr at fjernstyringsenheten og et opplegg for strømforsyning må regnes inn i budsjettet. På denne hytta sto det et lite, gammelt solcelleanlegg. Det måtte oppgraderes.

Varmeren brukes i den kaldeste årstiden når det også er minst sol.

Batteribanken må være toppladet når du drar fra hytta, slik at den er klar til neste oppfyring av varmeren. Da trenger man et aggregat og en skikkelig lader for effektiv lading fra aggregatet.

Å finne riktig varmer til akkurat denne hytta var neste skritt i planleggingen. Vårt valg falt på en propanbrenner. Enkel å plassere, enkel montering og driftssikkerhet var det som gjorde utslaget.

Brenneren skal primært brukes noen timer før vi ankommer, så da spiller ikke prisen på propanen så stor rolle.

Hadde vi hatt en større hytte, med behov for å bruke brenneren mens vi var på hytta, hadde nok valget falt på en dieselkamin.

Det som hadde gjort utslaget da er billig brensel, lavt strømforbruk og ingen støy.

Les også: Tor-Evert (38) skulle bo på den øde fjellgården alene. Så havnet han i karantene sammen med Line (29) ...

Montering

Selve brenneren er ganske kompakt, størrelse omtrent som et par skoesker. Monteringen var også enkel: To hull i veggen, så er det bare på skru brenneren på plass.

Mesteparten av tiden gikk faktisk med til å finne ut av hvordan fjernstyringen skulle kobles sammen med brenneren. En skikkelig brukerveiledning på norsk hadde gjort stor nytte her.

Plasseringen ble gjort ut ifra to hensyn: Hvor i hytta vi ville ha varmen, og snømengden på utsiden av veggen.

Brenneren ble plassert under sittebenken ved spisebordet. Da kan den sende varm luft ut i stuen, pluss at det finnes mulighet for å lede varm luft inn på det ene soverommet.

MONTERING: To hull må bores for å få fukt og avgass luftes ut igjennom veggen.
MONTERING: To hull må bores for å få fukt og avgass luftes ut igjennom veggen. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
FJERNSTYRING: Fjernstyringen styrer selve brenneren, men den kan også styre en temperaturføler. Det er praktisk, slik at man kan sjekke om varmeren gjør jobben når man er på vei til hytta.
FJERNSTYRING: Fjernstyringen styrer selve brenneren, men den kan også styre en temperaturføler. Det er praktisk, slik at man kan sjekke om varmeren gjør jobben når man er på vei til hytta. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Brenneren trekker inn kald luft, og kvitter seg med eksosen igjennom de to rørene. De må ikke tettes igjen med snø. Løsningen ble å legge de to rørene ut og under plattingen på utsiden.

Oppgradering av solcelleanlegg og montering av varmer tok tre dager. Alt virket på første forsøk. Med skikkelige brukerveiledninger ville jeg klart det fint på en helg.

Les også: Hytteeiere fortviler over sjokkregninger – her er grepene du kan ta

SOLCELLEPANEL: Nytt, stort solcellepanel ble montert på hytteveggen.
SOLCELLEPANEL: Nytt, stort solcellepanel ble montert på hytteveggen. Foto: Øivind Lie-Jacobsen
REGULATOR: Med nytt solcellepanel og nye batterier måtte også en ny regulator på plass.
REGULATOR: Med nytt solcellepanel og nye batterier måtte også en ny regulator på plass. Foto: Øivind Lie-Jacobsen

Strømforbruk

Solcelleanlegget måtte være dimensjonert til varmeren, og da var det særlig batteribanken jeg tok utgangspunkt i.

Oppgitt strømforbruk på varmeren er 2 ampere (A).

Omregnet til watt blir det 2 A x 12V (spenning)=24W. Varmeren skal stå på 5 timer før vi ankommer.

Omregnet til wattimer blir det 24W x 5t =120Wt. Strømmengden i et batteri er oppgitt i amperetimer (At).

Det betyr at vi må regne om behovet (Wt) til amperetimer (At): 120Wt: 12V=10At. Når varmeren kjøres i fem timer trekker det 10 At.

Den nye batteribanken er på 200 At, noe som gjør at den ikke lades for mye ut, og at det er nok strøm igjen til andre behov.

Fem løsninger:

En hyttevarmer er selvsagt en oppgradering, men samtidig er det plutselig mye som kan gå i stykker.

Elektronikk og styringsløsninger som nekter å samarbeide, og vedlikehold som må gjøres på hele anlegget. Det er velkommen til komfort, og farvel til det aller enkleste hyttelivet.

Drivstoff avgir fukt ved forbrenning. Det kan være en ulempe i en ellers rå hytte. For å unngå at fukt avgis i hytta, har mange av brennerne en egen utlufting til friluft. Da unngår man både farlig co₂, og fukt i hytta.

Se mer

Her er fem forslag til strømløse hyttevarmere:

1. Dieselkamin (Safire 2000B):

DIESEL KAMIN (SAFIRE 2000B): De er driftssikre og strømgjerrrige med god varmekapasitet.
DIESEL KAMIN (SAFIRE 2000B): De er driftssikre og strømgjerrrige med god varmekapasitet. Foto: Produsenten

De er driftssikre og strømgjerrrige med god varmekapasitet. Kan kjøres på parafin eller diesel. Særlig diesel gir en god drivstofføkonomi og er lett tilgjengelig.

Kaminene har en egen utlufting som gjør at de produserer tørr varme. Monteringen kan du gjøre selv, forutsatt at du følger brukerveiledningen nøye.

Kaminene krever noe vedlikehold for å fungere 100 %. Ulempen er først og fremst at de er dyre i innkjøp.

Kapasitet: 2-4 kW

Pris: Fra kr 21 105, sparelys.no

2 .Laserkamin (HB 3200):

En laserkamin er en enklere utgave av en dieselkamin. Den er flyttbar og krever ingen installasjon. Styringsenheten er innebygget, så den skal kun fylles opp med drivstoff og kobles til 12V strøm.

Prisen på en slik løsning er også relativt lav, men drivstoffet er dyrt. Her er det kun lampeolje eller tilsvarende som kan brukes, og det koster gjerne rundt 35 kroner literen.

LASERKAMIN (HB 3200): En laserkamin er en enklere utgave av en dieselkamin.
LASERKAMIN (HB 3200): En laserkamin er en enklere utgave av en dieselkamin. Foto: Produsenten

Den har ikke egen utlufting noe som gjør at den ikke produserer tørr varme. I tillegg kan den også avgi litt lukt.

Kapasitet: 2,85-3,2 kW

Pris: fra kr 8990, hyttebua.no

3. Dieselvarmer (2 KW GSM hyttepakke):

Dieselvarmere er først og fremst laget for bil og båtbruk, men har også blitt populære til hyttebruk.

Det er en gjennomprøvd og robust løsning, og utvalget er stort. De er relativt rimelige i innkjøp, men krever en del montering.

Brenneren krever også jevnlig vedlikehold, og den er utstyrt med en vifte som krever en del strøm. De monteres oftest i en egen kasse på utsiden av hytteveggen, så blåses den varme luften inn i hytta. Det gjør også at de produserer tørr varme.

Kapasitet: 2–8 kW

Pris: Fra kr 9056, servitek.no

DIESELVARMER MONTERING: En dieselvarmer kan monteres på utsiden av veggen, men da må den stå i en kasse som skjermer mot vær og vind.
DIESELVARMER MONTERING: En dieselvarmer kan monteres på utsiden av veggen, men da må den stå i en kasse som skjermer mot vær og vind. Foto: Produsenten
DIESELVARMER: Dieselvarmere er egentlig beregnet på biler og båter. Det er en gjennomprøvd og robust løsning, og utvalget er stort.
DIESELVARMER: Dieselvarmere er egentlig beregnet på biler og båter. Det er en gjennomprøvd og robust løsning, og utvalget er stort. Foto: Produsenten

Les også (+): Vi har overtatt en hytte på fjellet uten strøm og vann. Hvordan får vi varmet opp vann til daglig bruk?

4. Konvektorovn (Italkero Stratos 3.0):

KONVEKTOROVN: En konvektorovn som går på propan er enkel å montere, og den gjør lite ut av seg i hytta.
KONVEKTOROVN: En konvektorovn som går på propan er enkel å montere, og den gjør lite ut av seg i hytta. Foto: Produsenten

En veggmontert konvektorovn som går på propan er enkel å montere, og den gjør lite ut av seg i hytta. Den krever 220 V, men i et 12V anlegg kan man bruke en omformer.

Ovnene har utlufting slik at de produserer tørr varme.

Kapasitet: 3–5 kW

Pris: fra kr 26 180, vestlandvarme.no

5. Propanbrenner (2,8 kW heatsource gass-varmeveksler 2900W med fjernstart):

Propanbrenneren er laget for bobiler og campingvogner, men kan også brukes i mindre hytter.

Den kan gjemmes i et skap eller under en benk og så blåser den varm luft dit du vil ha den. Den produserer tørr varme og varmen kobles rett på 12V-anlegget.

PROPANBRENNER: Er laget for bobiler og campingvogner, men kan også brukes i mindre hytter.
PROPANBRENNER: Er laget for bobiler og campingvogner, men kan også brukes i mindre hytter. Foto: Produsenten

Fordelen er at brenneren er enkel, ingen soting og det kreves lite vedlikehold. Propan er også renslig i når den skal håndteres. I tillegg er den relativt rimelig. Ulempen er at propan er dyrere enn diesel, og at det er en del støy.

Kapasitet: 2,8 kW

Pris: kr 15 625, rk-smia.no.

Mange av varmerne kommer i ulike størrelser. Her har vi regnet om til pris per kilowatt (kW) Beregningen er gjort ut ifra rimeligste produkt. Vi har tatt utgangspunkt i en komplett løsning med alt du trenger for å ringe hytta varm.

Dieselkamin:

Safire 2000b:
kr 10 500 per kW

Safire 3800A:
kr 6800 per kW

Laserkamin:

HB 3200: kr 2800 per kW

Dieselvarmer:

2 KW GSM hyttepakke:
kr 4500 per kW
8 KW GSM hyttepakke:
kr 1650 per kW

Konvektorovn:

Italkero Stratos 3.0:
kr 8700 per kW

Propanbrenner:

2,8 KW Heatsource
gass-varmeveksler:
kr 5600 per kW

Se mer

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2022, og sist oppdatert 09/12 2022.

Les også