Slik deler du planter for å få flere

Planteformering står det på storskjermen, og de frammøtte til Hageselskapets inspirasjonsdag i Oslo kniser og stikker hodene sammen.

Tittelen på foredraget til Tommy Tønsberg, gartner og hagebokforfatter, har samme effekt på hageentusiaster som seksualundervisning har på tenåringer.

Det forventes pirrende informasjon og grafiske bilder. Forsamlingen skal ikke bli skuffet.

– Av alt jeg gjør, er det aller morsomste å lage flere planter, sier Tønsberg til bifallende summing.

Planteformering på flere måter

– Vi deler planteformering inn i vegetative og generative metoder. Vegetativ formering er ved hjelp av deling. Det finnes mange måter å dele en plante på, felles for alle metodene er at de skaper kloner av morplanten. Generativ formering er ved hjelp av frø, som skaper helt nye planter som kan være forskjellige fra morplanten, sier han.

Omtrent som når vi får barn, altså. De ligner oss, men er likevel unike.

Men hvilken metode du velger, handler ikke bare om du vil ha nye, unike planter eller kopier av en du har.

Det er flere ting å tenke på.

– Å sette frø er en rimelig måte å få mange planter på, og det er relativt enkelt å lykkes. Ulempen er at det tar tid å få store planter, og spirene må passes veldig godt på. Deling er både enkelt og billig, men du får færre planter, sier Tønsberg.

– Georgineknoller skal deles på våren, før de plantes, slik at hver bit har godt med røtter og ett eller flere skudd. Nye skudd ser ut som rødrosa små knopper. La knollene ligge litt før de settes i jorda, slik at snittflaten tørker. Det kan forhindre at planten blir infisert av soppsporer i jorda. Etter et døgn eller så kan de plantes ut på vanlig vis, sier Tønsberg.

Han minner også om at det er raskere å få flere georginer om man tar stiklinger, enn ved å dele knollen.

Les også: Slik blir du kvitt skvallerkål

Stauder og stiklinger

Spørsmålet om peoner er et større tema. Generelt krever staudefrø en kuldebehandling, stratifisering på fagspråket, for å spire. Dette er planter som er genetisk kodet for frøhvile, noe som gjør at de evner å overleve de kalde vintrene.

Det enkleste er å sette frøpottene ut til de spirer, og så la plantene modne med været.

Men det kan være for tøft for peonene, som krever en ny runde innendørs.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Peoner slår rot før de skyter skudd, så du ser ikke at det spirer slik som med andre frø. Da må du bare beholde roen og troen – og følge oppskriften, sier Tønsberg.

Flere forhold virker inn på om du lykkes med frø og stiklinger, alt fra jorden du bruker til vanning, solmengde og angrep fra sopp, dyr eller andre sykdommer.

– Å sette en rosestikling er vanligvis enkelt og greit. Hvis de likevel dør, er den vanligste grunnen at de står i jord med for mye næring, slik at de små røttene «brenner» før de får etablert seg. Eller det er for mye bladverk på stiklingen, slik at for mye vann fordamper før den slår røtter, sier Tønsberg.

Mye kan gå galt, men som regel går det greit. Det er ikke vanskelig å ta stiklinger, men det kan lønne seg å vite litt om hvilke stiklingsmetoder som fungerer best på de forskjellige plantetypene.

Det som fungerer for en pelargonia, vil ikke fungere for en hosta eller tomatplante. Men Tommy avslutter med et godt råd:

– Hvis du mislykkes med frø eller stiklinger, så betyr det ikke at du ikke kan det. Prøv igjen!

Les også: Slik dyrker du dine egne krydderurter

Generelle såtips

– Bruk næringsfattig jord som har mye luft (selges som såjord), noe som er nødvendig for nye spirer, sier Tommy.

Store frø settes ett og ett, mens små frø kan strøs utover en fuktig flate (bomull eller lignende) til de spirer. Når de har to sett med blader, kan de prikles. Det vil si at hver plante får sin egen lille potte å vokse seg stor og sterk i.