hage på hytta:
Slik lykkes du med hage i fjellet og i høyden: – Fraråder dette
Skal du lage hage på hytta på fjellet, må du planlegge litt annerledes enn du vil gjøre hjemme.
Viktige hensyn er klimaet der fjellhytta ligger og hvor mye du er der og hvor mye tid du vil bruke på hagen. Du kan fint lage en hage som klarer seg helt selv, men da er det lurt å velge det som kalles stedegne arter.
Eksempler på det er einer, furu, gran, villblomster og stauder som hører hjemme i fjellheimen. Vil du bruke mer tid, kan du plante ettårige vekster, både blomster og grønnsaker.
Kortere vekstsesong
– Du må ta hensyn til at vekstsesongen er kortere på fjellet, forklarer Oddgeir Hagen, som driver Hageland i Gausdal. Risikoen for frost forsvinner først mot slutten av juni. Lager du lune forhold for vekstene, kan du fort gå ned noen herdighetssoner, selv om du er på fjellet.
Det eneste Hagen fraråder er frukttrær.
Grønnsaker går greit, men dette er først og fremst for dem som er mye på hytta. De trenger mye stell, og må dekkes til på kalde netter. Dyrking på fjellet gir god kvalitet på plantene hvis de får tilstrekkelig varme i starten.
Den kalde temperaturen gir akkurat passe motstand, slik at plantene blir kompakte og robuste. Grønnsakene får god kvalitet med god smak.
På fjellet finner du gjerne skrinn jord eller myr. Skrinn jord kan byttes ut med plantejord, men planting i myrjord er vanskelig, selv om du bytter ut jorden. Når du skal plante, gjelder det å grave gode hull, og fylle opp med gode jordtyper. Plantejord blandet med ku-kompost er et sikkert valg.
Plant ut
Plantene bør være tilpasset en herdighetssone på 7–8. Er vekstene dyrket frem i Norge, er de ifølge Hagen mer hardføre. Pass også på å akklimatisere plantene.
Drar du en plante rett fra et drivhus og opp i fjellheimen, får den en tøff start. Bruk garasje, bod og andre steder for å gi plantene en gradvis tilvenning til klimaet.
Været skifter fort på fjellet. Derfor er det lurt å ha en plan for å berge plantene hvis det blir kaldt. En vekstduk er for eksempel lurt å ha liggende slik at den kan trekkes over plantene om det blir frost.
Pallekarmer er en enkel metode for å skape lune forhold for vekstene. I kalde perioder kan du legge på et par ekstra karmer om natten, og trekke duk over.
Hardføre vekster
Busker/trær: Einer, furu, gran, hardføre Salixsorter, hardføre spiraeasorter for eksempel Bjørkebladspirea
Stauder: Fjellflokk, ridderspore, sedum, hardføre akeleiesorter, hardføre storkenebbsorter, Astrantia, noen nelliksorter, Humleblom, Geum
Grønnsaker: Grønnkål, purre, gressløk, kruspersille, rabarbra
Sommerblomster: Stemorsblomster tåler ned til 5 minus og kan plantes ut fra midten av april. Vil du være på den sikre siden, vent til begynnelsen av mai. Fra rundt 20. juni kan du som regel plante ut andre sommerblomster, men unngå de minst hardføre typene slik som Georginer og Begonia.
Skal du plante flerårige vekster, er det lurt å gjøre en test. Plant ut et par stykker, og se om de overlever vinteren. Husk også at det er stor årlig variasjon på fjellet. Vintre med mye snø tidlig gir isolasjon til plantene. Langvarig barfrost betyr som regel at de fryser i hjel.
Guide: Slik bygger du en flott benk
Hager som steller seg selv
Vil du ha en hyttehage som krever lite stell, er stikkordene flerårige vekster som er tilpasset området de vokser i.
En del av det du ser rundt deg på fjellet kan kjøpes som planter og settes ut i hagen, forklarer Inge Fredriksen. Han drev tidligere Tromøy Planteskole og har drevet med planteproduksjon av blant annet vekster som hører naturlig til i høyfjellet.
– Dette er arter som einer, krekling, tyttebær, lyng, vier og fjellbjørk. I tillegg er det mulig å kjøpe frø av gressarter som hører naturlig hjemme i høyfjellet. Med slike vekster får du en hage som steller seg selv, og du unngår å introdusere nye arter.
Det skal heller ikke så mye til. Planter du for eksempel noen einerbusker, vil de fange andre frø og gi le for nye vekster. Etter noen år vil området fremstå ganske likt omgivelsene.
Særlig hvis du planter noen av de andre hardføre plantene innimellom. Dette er aktuelt når det for eksempel skal lages hage rundt nybygde hytter.
Les også: Her fikk de faktisk inn fire nye sengeplasser - se hvordan de løste det
Slik planlegger du hagen
Norge deles inn i plante-, herdighets- eller klimasoner fra H1 til H8. Jo høyere tall, desto tøffere forhold tåler planten. En plante i herdighetssone H8 kan plantes i alle soner, mens en plante i sone H3 kan plantes i sone H1 til og med sone H3. Dette er bare en indikator, her er det lokale variasjoner, pluss at du kan skape et bedre mikroklima selv når du anlegger hagen din.
I tillegg til solforhold, herdighetssone og jordtype, må du tenke på hva som er den dominerende vindretningen om sommeren, og om det er snø som hoper seg opp slik at den gir problemer for vekstene.
Er jordlaget tynt, er det lurt å bygge opp bed. Flerårige planter må ha 30 til 50 cm dyp jord for å trives.
Når du skal planlegge plantingen av hagen, starter du nærmest hytta og planter deg utover. Du kan også bruke busker og trær for å gjøre det lunere.
De kan plantes på nordsiden av hytta og vil fungere som en varmefanger. Foran hytta, mot syd, planter du de minst hardføre vekstene. Grønnsaker og urter kan plasseres så nær hytta som mulig, men ikke under tak.
Les også: For mye furu, tenkte eieren, og kjøpte litervis med hvitmaling
Lag en klimalomme
En klimalomme er en beskyttende vegg med hesteskoform. Det vanligste er å plante trær og busker, men andre vindsperrer gjør også jobben. Du kan lage en stor klimalomme rundt hele hagen, rundt enkelte bed og planter eller en kombinasjon av alle.
Felles er at en klimalomme gir le for vinden og fanger varmen. På den måten skaper du et mikroklima som kan øke temperaturen flere grader. Da kan du jukse deg til vekster som ellers må plantes i en gunstigere herdighetssone.
Denne saken ble første gang publisert 12/07 2021.
