Når mørket senker seg over Holmenkollåsen, er det ett hus som gløder med hele seg. Her er det ikke bare vinduene som lyser, det skinner gjennom veggene også.

Hva er det vi ser? Når noe virker magisk, er det som regel nanoteknologi inne i bildet. Så også her.

Eneboligen på 250 kvadratmeter, er tegnet av arkitekt Knut Hjeltnes. Førsteetasjen er en hybelleilighet.

Veggene i husets toppetasje består av 95 prosent luft. Resten er et kvartsbasert material med forunderlige egenskaper.

Dette er første gang byggematerialet aerogel brukes i en privatbolig i Norge, men det er neppe siste gang.

Hovedpoenget er naturligvis ikke å pynte opp i nabolaget om kvelden. Det er om dagen, og på innsiden at, veggene virkelig kommer til sin rett. Da strømmer dagslyset inn overalt.

- Det er fantastisk å sitte i så lyse omgivelser og samtidig være så skjermet, sier byggherre og beboer Ola Gaute Aas Askheim.

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

BLØTT LYS, HARD BENK: Benkeplaten er i Corian, et komposittmateriale som er nesten like sofistikert som veggpanelene. - Det er hvitt, glatt, og renslig. Jeg kommer aldri til å velge noe annet sier beboeren. Kjøkkeninnredningen er fra Country Kitchen & Interiors. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

ÅPENT ROM: Kjøkkenet har åpen forbindelse til spisesonen, samtidig som den opphøyde barløsningen gjør at alt rot forblir skjult. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

FIN EFFEKT: Solskinnet som siles gjennom furukronen utenfor avtegner et intrikat og levende mønster på aerogel-veggen i vest. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

IKKE INNSYN: På kjøkkenet er det raust lysinnfall, samtidig som man slipper innsyn. Den beste utsikten er tross alt mot sør. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Man kan hverken se inn eller ut, men mye av lyset - tretti prosent for å være nøyaktig - skinner gjennom. Og det som slipper inn, er bløtt og behagelig, uten skarpe skiller mellom lys og skygge.

- Bor man i Norge kan man ikke ignorere betydningen av lys, så denne teknologien bør bre om seg, mener Ola Gaute.

Også arkitekten er imponert over hva han fant frem til.

- Kvaliteten på lyset er ekstremt høy, og minner om den man kan oppleve i en del japanske hus, der veggene er av papir, sier Knut Hjeltnes.

Man trenger ikke å være belysningsnerd for å forstå hva de to snakker om, selv om det kanskje hjelper. Gjennomskinneligheten var dessuten ikke den eneste grunnen til at det virket fornuftig å bruke en halv million kroner på dette materialet.

Panelene bygger knapt åtte centimeter - og her er det altså yttervegger vi snakker om. Derfor blir volumet på innsiden av boligen større enn om man hadde valgt vanlige byggematerialer, som mur, betong eller tre.

I dette tilfellet var tomten både bratt og skjev, og som vanlig var det begrensninger på hvor mye av den som kunne bebygges.

- Jeg har regnet ut at jeg fikk 13 kvadratmeter ekstra boareal i forhold til om jeg hadde brukt konvensjonelle materialer. Dessuten tok det bare én dag, så var hele toppetasjen ferdig, forteller Ola Gaute.

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

STORSLAGEN UTSIKT: En av tomtens opplagte kvaliteter er potensialet for utsikt mot byen, fjorden og blånene. Stuen ble plassert i husets øverste etasje, mot sør. Her er det av åpenbare grunner valgt vanlig isolerglass, ikke aerogel. Utenfor skyvedørene er det bygget en smal balkong med rekkverk av glass. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

DRIVHUS: I husets sørvestre hjørne er det spandert et par kvadratmeter til en samling varmekjære vekster. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

KONSTRUKTIV PEIS: Aerogelplatene er ikke bærende elementer. Det måtte derfor stålsøyler til for å holde konstruksjonen oppe. Den ruvende peisen i corténstål fungerer som avstiver og som romdeler. Stolene er fra et loppemarked. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Det fremmedartede byggematerialet kommer altså heldig ut på flere måter, særlig om det brukes i strøk der tomtene er dyre og trange. Dessuten er det vedlikeholdsfritt og varig.

- Jeg ser ingen grunn til at dette huset ikke skal stå i flere hundre år, sier arkitekten.

Og selv om det altså er nanoteknologi i sving, er science-fiction-faktoren som du ser lav innendørs. Kliniske flater møter sitt tiltrengte motstykke i livfulle paneler av eik. På gulv, himling og skap. Kjøkkenskap også.

Kjøkkenløsningen er usedvanlig kompakt. Står man midt på gulvet har man alt innen rekkevidde, i hvert fall om man hjelper til med et lite skritt.

Turen rundt hjørnet og inn til spisebordet er muligens litt i lengste laget. Men det finnes en snarvei.

- Jeg bærer aldri noe fra kjøkkenet til spisestuen. Alt går over bardisken, sier Ola Gaute.

Så langt har vi altså glass, aerogel og eikeskap. Hvor skal man da henge opp bildene?

- Man kan henge opp bilder etter snorer fra himlingen, men det føles ikke helt riktig synes jeg. Så disse veggene er kanskje ikke noe for aktive kunstsamlere, sier Ola Gaute.

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

INTERNBRO: Den vesle broen er en lukket korridor med vinduer på begge sider. Den originale løsningen gjør det mulig å gå direkte fra soverommet til uteplassen på vestsiden av huset. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

INTEGRERT GARDEROBE: Fremfor først å bygge soverommet for så å innrede med skap, er garderoben tegnet inn som en integrert del av rommet. Slik er plassen utnyttet maksimalt, samtidig som rommet får et rolig uttrykk. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Denne reportasjen sto først på trykk i Bonytt nr 5 2014.

LUR LØSNING: Det litt kantete badekaret er plassert under det smale, høyreiste vinduet. Glasset er frostet for å hindre innsyn uten å stenge ute dagslyset. Eikeinnredningen er interiørets røde tråd. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Espen Grønli

Om de gjennomskinnelige veggene

  • Aerogel er et kvartsbasert material i en lett gitterstruktur. Panelene er 76 mm tykke og skal isolere like godt som en 25 cm ordinær yttervegg. Prisen er cirka 6800 kr pr. kvm
  • Stoffet er hydrofobisk, altså vannavvisende. Det betyr null risiko for mugg og råte, og null vedlikehold.
  • Materialet har smeltepunkt på 1200 grader. Stoffet er ikke giftig og genererer ingen røyk under en eventuell brann.
  • Aerogel slipper gjennom cirka 30 av lyset. All UV-stråling sperres ute. Ettersom veggene om kvelden slipper ut lys innenfra og ut, må man kompensere med sterkere belysning innendørs, enn om veggene hadde vært lystette.
  • På nett: aerogelnorge.no.

Les også:

Derfor får norske arkitekter internasjonal anerkjennelse

Dette huset er designet for god søvn

I dette huset er alle vinduene plassert i taket

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!