Forestillingen om at forandring fryder holder viljen til å pusse opp ved like i de tusen hjem. Denne leiligheten på Uranienborg i Oslo er ikke et av de tusen.

Lars og Hanne Hafstad er opptatt av fryd, men ikke av forandring. Her er møblementet kommet for å bli.

- Jeg bruker lang tid på å bestemme meg før jeg kjøper en stol eller et bord, ofte flere år. Da slipper jeg også å risikere å angre. For når vi først kjøper møbler, er målet at de ikke skal byttes ut, sier Lars Hafstad.

Smører forholdet

Når Lars først blir tiltrukket, stikker følelsene dypt. Skinnstolene i stuen er blant favorittene. Og som alle forhold, må også dette forholdet pleies.

- Hver måned smører jeg inn læret med en type fett som egentlig er beregnet på seletøy til hester. Jeg regner det ikke som en del av husarbeidet; dette er noe jeg liker å gjøre.

Når man knytter seg til ting, blir man også sårbar. Prisen for å være glad i noe er nettopp frykten for at dette «noe» skal bli ødelagt.

- Det ble litt oppstandelse der og da den gangen datteren vår sølte neglelakk i stolen. Men så blir selv det positivt etter hvert. For slike spor er en naturlig del av møbelets aldring, og bidrar til å gjøre det unikt og uerstattelig, mener Lars.

Lars Hafstad unngår impulskjøp når han møblerer

MØBELENTUSIAST: Lars Hafstad bruker både hodet og hjertet, tid og penger, når han kjøper møbler. © FOTO: Espen Grønli

Vanner stolen

Det første møbelkjøpet Lars regner som "emosjonelt" var imidlertid stolen PK22 designet av Poul Kjærholm.

- Jeg hadde siklet på PK22 i mange år. Den er jo forferdelig dyr, men til slutt kjøpte jeg den. Tanken er at barnebarna mine også skal sitte i den. Slik tenker jeg med det meste av det jeg kjøper.

- Hva liker du med den?

- Den er fin, og kvaliteten er høy. Jeg liker også hvordan man sitter ekstra lavt i den.

- Hva skal til for å leve med det samme møbelet hele livet?

- Man må være trygg på sin smak, og så må man pleie møbelet. PK22 må sprayes med såpevann ti ganger i året, hvis ikke sprekker flettverket. Jeg får litt tyn av vennene mine for akkurat det. Men det gir meg bare en god følelse å ta vare på noe som er godt.

Lars Hafstad vanner stolen sin flere ganger i året

EKTE MØBELKJÆRLIGHET: Loungestolen PK22 er designet av Poul Kjærholm for Fritz Hansen. Modellen i peddingrør vannes ti ganger i året for å holde seg fin. © FOTO: Espen Grønli

Ikke bare et spørsmål om penger

Kjærligheten kan ha sin pris, men den er ikke alltid så dyr. Det handler ikke bare om eksklusive loungestoler i sadellær eller ikoner fra praktbøkene om moderne design.

- Ikeasofaen ved peisen er en av mine favoritter, og den koster bare et par tusen kroner.

Sofaen er da også det første møbelet du møter når du kommer hjem til Lars og Hanne. Den står nemlig plassert to meter fra utgangsdøren, i et rom som nok må kalles gangen, men slett ikke ligner på en gang. Murpeis og treseter er uvanlige elementer i norske entreer.

Men så er dette heller ingen vanlig leilighet.

- Leiligheten var sær da vi kjøpte, og den er fremdeles sær.

Peisen er leilighetens midtpunkt

ILDEN I SENTRUM: Entreen er mer som en sone å regne. Herfra har man sikt både til spisestue, stue, kjøkken ¿ og peisen. © FOTO: Espen Grønli

Ytterdøren er skjult bak store skyvedører

VARM VELKOMST: En diger murpeis og en Karlstad-sofa fra Ikea er hovedattraksjonene i gangen, eller hallen. Utgangsdøren er skjult bak tunge skyvedører i redwood. © FOTO: Espen Grønli

Rødlig særpreg

Noe av særpreget ligger i planløsningen som fordeler seg over flere nivåer, og altså byr på en slags peisestue i entreen. Et annet særtrekk er panelet - trolig redwood - som de forrige eierne hadde kledd veggene med. De fleste ville nok strippet ned panelet eller malt det hvitt. Lars og Hanne valgte å bevare mesteparten, ganske enkelt fordi de syntes det var fint - og spesielt.

- Mye av det som finnes på boligmarkedet er så kjønnsløst. Mange leiligheter ser ut som om de kommer rett fra fabrikken. Det må en eller annen form for særegenhet til for at jeg skal bli tiltrukket av noe, og i denne leiligheten var det nettopp treverket som gjorde utslaget, forteller Lars.

Leiligheten er imidlertid ikke et blivende sted for den voksende familien. Behovene endrer seg, og toppetasje på Uranienborg er ikke lenger ideelt.

Men møblene skal være med hele veien.

Fra kjøkkenet kan man se tvers gjennom leiligheten

FRI SIKT: Kjøkkenet har frie siktlinjer gjennom entreen og inn til stuen. Den mørke eikeparketten binder de ulike sonene sammen og skaper sammenheng i den åpne, men litt kronglete planløsningen. © FOTO: Espen Grønli

Panelet er trolig av redwood

SJELDENT PANEL: Redwood-panelet gjør leiligheten spesiell. Det avrundede hjørnet er et mykgjørende innslag i et ellers stramt kjøkken. Døren inn til kottet går fullstendig i ett med veggen. © FOTO: Espen Grønli

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!