«EKSTREM PÅGANG» LAMMET DNBS FONDSTJENESTE :

Ekspertene: Du bør ikke selge fondene dine nå, men det er noen unntak

Koronautbruddet og lavere oljepris skaper frykt i markedet og hos småsparere.

UROLIG MARKED: Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem og forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim råder folk til å fortsatt ha is i magen, men ingen av dem ville satt store beløper i fond akkurat nå.
UROLIG MARKED: Spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem og forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim råder folk til å fortsatt ha is i magen, men ingen av dem ville satt store beløper i fond akkurat nå. Foto: Nordnet / NTB Scanpix
Sist oppdatert

En slags økonomisk totrinnsrakett rammer finansmarkedet og skaper stor uro på de europeiske markedene.

Norge er blant landene som er hardest rammet.

– Nå har man fått to ting å bekymre seg for. Både spredning av konronaviruset og kollapsen i oljeprisen påvirker Oslo børs spesielt mye, sier spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem til Klikk.no.

Oslo Børs stupte ned nesten 12 prosent fra start, og var rundt midt på dagen i dag ned over syv prosent. Samtidig har kronekursen falt kraftig.

Panikk: – Himmelen faller

– Er vi vitne til et krakk?

– Det er forskjellige definisjoner på hva er krakk, men vi er ikke der ennå. Når det er sagt, har det vært en nedgang på 20 prosent i det norske aksjemarkedet siden nyttår. Det har skjedd på veldig kort tid og det er ingen som vet hvordan dette vil ende.

Dagens Næringsliv skriver mandag morgen om at det er panikk ved finansmarkedene og tunge internasjonale meglerhus og økonomer tegner et dystert bilde.

«Investorer vil vekk. Himmelen faller. Kom deg ut, kom deg vekk mens du kan», skriver sjeføkonom Chris Rupkey hos MUFG Union Bank i en oppdatering på søndag kveld fra USA, ifølge Yahoo Finance.

– Vi kan få en 2008-situasjon. Da falt verdens børser med i overkant av 50 prosent fra topp til bunn. Den gang tok det tre til fem år før verdens aksjemarkeder var oppe på de gamle toppnivåene igjen. Jeg tror ikke det går så galt denne gangen fordi sentralbankene vil stimulere økonomien massivt, samt at finanssektoren er mer robust i dag - bankene er langt mer solide og vi har lært av finanskrisen, sier Sættem.

Les også: Italienske leger i åpent brev: – Gjør dere klare!

«Voldsomt» krone-fall

Han forteller at det er uvanlig at man ser et så stort fall i kronekursen.

– Det er svært sjeldent at kronekursen faller med 4-5 prosent på en dag som vi har sett i dag. Den norske kronen har aldri vært svakere mot euroen og det er 25 år siden sist den var svakere mot dollaren. Og kronefallet og svekkelsen skyldes kollaps i oljeprisen, samt at børsuro normalt fører til svekkelse av mindre lands valutaer da fordi investorene flykter til de store og trygge valutaene, forklarer han.

Europa-ferien til folk flest har dermed blitt fem prosent dyrere i løpet av natten.

– Ferieturen til Europa du hadde du tenkt å bruke 40.000 nå er blitt 2000 kr dyrere i løpet av helgen, sier adferdsøkonom i Spiff, Hallgeir Kvadsheim, til Klikk.no.

Han omtaler krone-fallet som «voldsomt», og mener det også kan komme til å påvirke lommeboken på andre måter. I alle fall på sikt.

– Varer vi importerer vil kunne bli blir dyrere på sikt. Biler, pc-er, hifi-utstyr. Dette skyldes også stengte fabrikker i Asia på grunn av koronautbruddet, sier Luksusfellen-profilen.

Les også: Sykdomstabbe kan gi folk tidenes ferieregning

BLODRØDT: Hovedindeksen på Oslo Børs var ned hele 7,5 prosent etter en times handel mandag. Det fikk mange fondssparere til å ta grep. DNBs fondstjeneste på nett gikk ned en periode før lunsj.
BLODRØDT: Hovedindeksen på Oslo Børs var ned hele 7,5 prosent etter en times handel mandag. Det fikk mange fondssparere til å ta grep. DNBs fondstjeneste på nett gikk ned en periode før lunsj. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Bør du selge fondene dine nå?

Børsfallet blir også merket godt av småsparere som har penger i fond. DNB opplevde mandag morgen at deres fondstjenester på et tidspunkt brøt sammen på grunn av ekstremt stor pågang, skriver E24.

Sættem forteller at de fleste fondskundene hos Nordnet sitter i ro, men at det også er noen som er urolige og som selger deler av fondsporteføljen sin.

– Det er ubehagelig for mange at fondene skrumper i verdi, men når det er sagt så har aksjefondskundene vært med på en eventyrlig oppgang de siste årene - helt siden slutten av finanskrisen i 2009. Det har stort sett bare gått oppover på verdens børser og vært en unormalt sterk og langvarig børsoppgang, påpeker han.

Hva vil du råde fondsparere til å gjøre?

– Det kommer an på hvilken type sparer du er. Er du en langsiktig fondssparer som sparer til pensjon med 10-20-30 års horisont - bør du sitte i ro. Tommelfingerregelen er at man skal ha minst fem års horisont når man sparer i aksjefond - det er ikke uten grunn vi sier det. For å trekke en parallell til finanskrisen: Den gang falt et gjennomsnittlig aksjefond med 50 prosent fra topp til bunn, og det tok mellom tre og fem år før fondsverdiene var oppe på de gamle toppnivåene. Det kan skje denne gangen også. Det er ingen som vet spredningen av koronaviruset vil utvikle seg, og heller ingen som vet hvor mye skadelidende økonomien og aksjemarkedet vil bli.

Les også: Ny metode: Slik tar du knekken på skjeggkre

Dumt å være «smart»?

Han får støtte av Kvadsheim, som mener de som sparer på lengre sikt bør holde hodet kaldt.

– Hvis du sparer i fond, så gikk du trolig inn der for å spare langsiktig, og at dette er penger du uansett ikke skal ha før om 5-10-20 år. Hvis det er tilfelle, så burde du sitte stille i båten. Historien vist oss at norske fondssparere ha tapt masse penger på å forsøke å «time » fondssparingen. Man har gjerne gått ut i nedgangstider og gått inn igjen litt for sent. Selv ikke proffene klarer å treffe med timingen, så hvordan skal du klare det? Spør Kvadsheim.

Dette er også det klarer rådet fra Sættem i Nordnet. Det er nemlig svært vanskelig å kjøpe seg inn igjen «på bunn».

– Det er alltid noen som sier at de skal kjøpe seg inn igjen når det roer seg. Lykke til med det, sier jeg. Jeg har prøvd å time markedet i 20 år med en mindre del av porteføljen min, og sjelden fått det til. Jeg har mesteparten av min fondsportefølje i globale aksjefond som jeg alltid sitter med. Så har jeg 20 prosent som jeg forsøker å være «smart» med. To av tre ganger jeg forsøker å være smart, så taper jeg mot markedet. Det er så vanskelig å time riktig, men du kan godt forsøke. Det er veldig lærerikt, og du vil trolig oppleve at psykologien vil spille deg et puss.

Kvadheim understreker at han ikke alltid er enig i bankenes anbefalinger, men at han er det i dette tilfellet.

– Jeg synes ikke folk skal bli skremt av dette. Det vil være veldig dumt hvis du går ut nå. Selv om Oslo børs stuper ti prosent i dag, så var verdensindeksen sist jeg sjekker fem prosent høyere enn det den var for 12 måneder siden. Det er mange som sitter med en stor fondsgevinst fortsatt, men jeg skjønner at folk blir litt nervøse.

Les også: Par fikk 1.5 millioner kroner tilbake etter boligkjøp

NED IGJEN? Flere sjefsøkonomer i norske meglerhus spår nå at sentalbanksjef Øystein Olsen vil sette renta ned igjen neste uke på grunn av uroen i finansmarkedet. Foto: Morten Holm / Scanpix
NED IGJEN? Flere sjefsøkonomer i norske meglerhus spår nå at sentalbanksjef Øystein Olsen vil sette renta ned igjen neste uke på grunn av uroen i finansmarkedet. Foto: Morten Holm / Scanpix

Disse bør vurdere å ta ut pengene

– Finnes det noen unntak, altså noen tilfeller der man kan vurdere å selge seg ned eller ut?

– Det er noen som belåner aksjene sine. Hvis man har tatt opp lån med pant i aksjebeholdningen, de er mer sårbare, og da kan man måtte foreta seg noe.

– Et annet eksempel er dersom du uansett har planer om å ta ut pengene i løpet av det neste året fordi du trenger pengene til bolig eller lignende. Da kan du vurdere å ta pengene ut allerede nå på grunn av den store uroen, sier Kvadsheim.

Sættem mener at dersom man har så store verdier plassert i fond og aksjer at man sover dårlig om natten, kan man vurdere å selge seg ned til et nivå man er komfortabel med.

Mest penger i bolig

– Nordmenn generelt lite penger i aksjemarkedet. Hadde boligprisene falt 20 prosent, ville norske husholdningers økonomi tatt mye, mye større skade.

Det ser foreløpig bra ut i boligmarkedet, og nå spår flere sjefsøkonomer, også vi i Nordnet, at vi får et rentekutt neste uke. Det vil ha positiv effekt på boligprisene, men økt usikkerhet og lavere fremtidstro vil ha negativ effekt. Jeg vil tro nettoeffekten er negativ på boligprisene, sier spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem.

– Hva om du satte penger i fond for noen uker siden, og blir møtt av blodrøde tall i dag?

– Hvis intensjonen var å sitte med aksjene i lang tid, skal du ikke ta de ut av den grunn. Da har du bare vært uheldig i starten. Du bør ha is i magen, fordi det er ekstremt vanskelig å kjøpe tilbake til enda lavere kurs, mener Kvadsheim.

– Hvis du har arvet et stort beløp i går – bør du vente med å investere pengene?

– Om du fortsatt er nervøs, kan det være lurt å spre investeringen over noen måneder så du minimerer risikoen, men vanligvis de siste 50 årene har det lønnet seg å gå inn med én sum helere enn å spre de, men akkurat nå kan det være en grei strategi for din egen psyke at du stykker det litt opp, sier Kvadsheim.

Han forteller at han selv ikke vurderer å selge noen av sine personlige fond, men at han heller vil vurdere å investere i nye fond.

Sættem i Nordnet anbefaler de som har langsiktige penger til overs, å opprette en spareavtale for å spre risikoen utover i tid.

– Grunnen til at jeg sier spareavtale og ikke et større engangsbeløp, er at man vet aldri hvor langt ned børsene vil falle før de stiger igjen. Har du arvet en million kroner nå bør du neppe sette inn alle de i et aksjefond nå. Usikkerheten er veldig stor på kort sikt. Da er det bedre å spre investeringen ut over i tid. Da reduserer du risikoen, råder han.

Kvadsheim kommer avslutningsvis med et viktig korona-forbehold.

– Alle som uttaler oss om økonomien, er flinke til å tyde markedet, men vi kan ikke noe om epidemier. Derfor er det viktig å understreke at koronaviruset er et usikkerhetsmoment som gjør at alle økonomer man må ta et forbehold i sine analyser. For noen dager siden så jeg en sjefsøkonom mente at smitten ville avta. Hvordan i alle dager kan hun si noe om det?! Det kan ikke hun vite og det kan ikke jeg. Det er mye frykt i markedet, men har vi har grunn til å frykte enda verre nedgang enn det som er bakt inn i prognosene? Det er det som er millionerkronersspørsmålet, avslutter Kvadsheim.

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2020, og sist oppdatert 09/03 2020.

Les også