Gradestokken begynner å krype under null de aller fleste steder, og det betyr behov for å sikre en god innetemperatur. Langt de fleste gjør dette ved hjelp av elektrisitet, enten direkte med panelovner eller indirekte gjennom varmepumpe. Og andelen av dem som installerer varmepumpe stiger for hvert år.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå er det den økonomiske gevinsten som motiverer folk til å installere varmepumper. Utfordringen er at gevinsten ofte uteblir, rett og slett fordi man endrer oppvarmingsadferd og unner seg mer varmekomfort.

"Resultatene indikerer at utviklingen i stor grad har vært drevet av kostnadshensyn. Husholdningene har investert i varmepumper av økonomiske hensyn for å spare fyringsutgifter og/eller øke komforten uten å øke kostnadene", skriver forskerne i SSBs Økonomiske analyser 2/2013.

Til nettstedet Hegnar.no fortalte en varmepumpeeier at han kuttet ut varmepumpen, rett og slett fordi den ikke ga noen gevinst og heller førte til en større strømregning.

- Det blir ikke nødvendigvis like komfortabelt som å la varmpeumpa gjøre jobben, men til gjengjeld sparer man både strøm og penger, uttalte han til nettstedet.

Så hva gjør man for å hente ut gevinsten med en varmepumpe?

Det hele handler om å være bevisst på hvordan man bruker varmepumpen og ikke overvurderer pumpens oppvarmingsytelser.

- Varm opp kun deler av boligen

Jørn Stene er førsteamanuensis ved NTNU samt ansatt i konsulentfirmaet COWI AS som spesialist på varmepumper. Han er tydelig på at en luft/luft-varmepumpe ikke er ment å dekke hele oppvarmingsbehovet i en bolig.

- Det er viktig at den varmer det som er viktigst, i første rekke oppholdsrommene. Man bør tenke soner, og også være bevisst på temperatursenkning i perioder hvor boligen ikke er i bruk, sier han til klikk.no.

- For dersom man etter installasjon av luft/luft-varmepumpe forsøker å varme en større del av boligen enn før kan resultatet bli varmetap, fordi den varme luften fra pumpen kommer ut til yttersonene i boligen, som gjerne har lavere temperatur. Det forårsaker igjen en uhensiktsmessig nedkjøling av luften. Særlig er dette markant i eldre hus som er dårlig isolert.

Spissvarme

Ifølge Stene er en luft/luft-varmepumpe ment å dekke inntil 70 prosent av årlig romoppvarmingsbehov. Resten skal dekkes av andre varmekilder, såkalt spissvarme eller tilleggsvarme.

- Tilleggsvarme er viktig når det gjelder varmepumper. Har man for eksempel panelovner er det avgjørende at disse er moderne med gode termostater.

Det man gjør er å stille inn varmepumpen på 20 til 21 grader, og så sette for eksempel panelovnen på et par grader lavere. På den måten slår panelovnen inn når varmepumpen ikke klarer å levere tilstrekkelig varme på kalde dager.

En slik oppvarmingsadferd bekreftes også av den analysen SSB har gjort. "Et annet viktig funn i denne studien er at det kun er de husholdningene som har mange ulike alternative oppvarmingskilder som i gjennomsnitt bruker mindre strøm enn husholdninger som ikke har varmepumpe. Dette indikerer at det er viktig å ha alternativer til strøm i oppvarmingen gjennom en kald norsk vinter for å fullt ut kunne dra nytte av energisparepotensialet som eksisterer i varmepumpa", skriver forskerne.

Best i mildt klima

Enova har stilt opp flere forutsetninger for at du skal kunne hente ut størst mulig gevinst av en varmepumpe. Ifølge dem er luft/luft varmepumpen best egnet for dem som:

  • Har et totalt energiforbruk på over 15.000 kWh per år
  • Bor i et område med milde vintre eller har lang fyringssesong
  • Har åpen planløsning, slik at varmen kan fordeles fritt til de rommene du ønsker å varme opp
  • Bor i en bolig der det ikke er aktuelt å etterisolere eller bytte vinduer (fordi det er gjort tidligere eller fordi boligen er så ny at dette ikke behøves)
  • Har alternative varmekilder til de kaldeste periodene.

"Hovedkravet som stilles til nye boliger i teknisk forskrift av 2010 er at omtrent halvparten av energibehovet til oppvarming av vann og bolig skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn strøm og olje/gass", skriver de.

Uhindret varmluftspredning

Ifølge Enova fungerer en varmepumpe best når den kan sende den varme luften mest mulig uhindret ut. "Fra innedelen bør varmen kunne spres videre til andre rom noenlunde fritt. Om huset har i to eller flere plan, kan innedelen f.eks. plasseres på nederste plan i boligen i nærheten av en åpen trapp", skriver de på sine sider.

Dette fremheves også av Stene, som i tillegg poengterer at man bør kjøre varmepumpen med dag- og nattsenking der dette er hensiktsmessig.

Riktig plassert utedel

Men det er ikke bare innedelen som skal plasseres mest mulig hensiktsmessig, heller ikke utedelen bør settes opp vilkårlig. "Riktig plassering av utedelen er vesentlig for problemfri drift og et godt energispareresultat på lang sikt".

Riktig plassering handler ifølge Norsk Varmepumpeforenings nettsted, Varmepumpeinfo.no, også om forhold som vibrasjon, lyd, drenering og skjerming og lufttilstrømning.

Nå har det kommet nye regler når det gjelder montering av varmepumpe. De innebærer at det kun er sertifiserte personer som kan montere. "Når du kjøper en varmepumpe skal både firmaet og personen som installerer anlegget være F-gass sertifisert", skriver Varmepumpeinfo.no.

Riktig montering av varmepumpe=

RIKTIG MONTERING: Det er nå et krav at varmepumpen skal monteres av sertifiserte montører, såkalt F-godkjenning. © FOTO: Miba AS

Støtte fra Enova

Enova gir støtte til dem som ønsker å oppgradere boligen sin og legge om til mer energieffektiv oppvarming.

I hovedsak gir de støtte til følgende formål:

  • Energirådgiving
  • Oppgradering av bolig
  • Utfasing av oljekjel
  • Omlegging av el. oppvarming
  • Solfanger
  • Varmestyringssystem

Les mer på Enovas sider.

Stor gevinst ved riktig bruk

Dersom du følger veiledningen for en mest mulig effektiv bruk av luft/luft-varmepumpen, vil det være mange tusenlapper å hente i reduserte strømkostnader.

- En god luft/luft-varmepumpe koster rundt 25 000 kroner og dersom man bruker den riktig kan spare inntil 50 prosent på oppvarmingsbehovet, utdyper Stene.

Klikk.no har regnet på dette tidligere og kommet frem til at man kan spare opp mot 5000 kroner, avhengig av de klimatiske forholdene og lengden på fyringssesongen.

- Men dersom man øker romtemperaturen og oppvarmingsarealet, vil det redusere gevinsten, forklarer Stene.

Ifølge enøkkalkulatoren til Akershus Enøk og inneklima AS, vil en temperaturendring på to grader føre til et merforbruk på rundt 1200 kWh. For en rekkehusleilighet beliggende ved kysten i Sør-Norge vil denne økningen ifølge klikk.no sine beregninger nesten spise opp gevinsten med varmepumpen. Da har vi regnet med en avskrivningstid på 12 år, en investeringskostnad på 25 000 kroner og en årsmiddeltemperatur på 6,1 grader. I kaldere strøk, med større oppvarmingsbehov, vil det fortsatt være en gevinst å hente ved en temperaturøkning på to grader.

- Bruker mye energi fordi de setets på Auto

Et annet forhold som kan redusere gevinsten ved en varmepumpe er ved instilling på "Auto".

- En viktig årsak til at varmepumper bruker mye energi er at de står på "Auto". Det kan føre til at varmepumpen begynner å kjøle når du fyrer i peisen eller ovnen, samt at den kjøler om sommeren, ofte uten at eier er klar over dette, utdyper professor ved NTNU, Trygve Magne Eikvik, overfor klikk.no.

- De fleste lar varmepumpen stå på "Auto" og har et ubevist forhold til dette.

Jevnlig vedlikehold

Et annet forhold som ifølge Stene også påvirker gevinsten, er vedlikeholdet av varmepumpen.

- Jeg har vært borte i luft/luft-varmepumper hvor filteret i innedelen var helt full med støv. Den leverte nesten ikke varme i det hele tatt og anlegget fikk dårlige driftsbetingelser. Varmepumpen må derfor vedlikeholdes jevnlig med støvsuging av filter samt sjekke at utedelen ikke er dekket av snø.

Valg av varmepumpe

Ifølge Varmepumpeinfo.no er utgangspunktet er at man kjøper en varmepumpe som både er tilpasset norsk klima og ens eget behov. I hovedsak er det tre typer varmepumper å velge mellom: Luft/luft varmepumpe, luft/vann varmepumpe og vann/vann varmepumpe.

Forbrukerrådet har satt opp en guide for hvordan du skal velge riktig luft/luft varmepumpe. De ber deg ta stilling til følgende tre momenter: Hvor stort er energibehovet ditt, hvilken årsmiddeltemperatur er det der du bor og hvor kaldt er det gjennomsnittlig i januar?

Når dette er gjort råder Varmepumpeinfo.no til å gå gjennom følgende sjekkliste:

  • Har leverandøren godt renommé? Be om referanser.
  • Installering bør alltid skje av fagfolk, gjerne sertifiserte, for alle typer varmepumper.
  • Er forhandler/installatør medlem i Norsk Varmepumpeforening?
  • Inngå skriftlig kontrakt og ta med alle løfter fra forhandler.
  • Service, garantier og tilgang på eksperthjelp er også viktig for totaløkonomien.
  • Få bekreftet at forhandleren har nok reservedeler på lager slik at det er mulig å reparere anlegget umiddelbart om det skulle oppstå en feil en kald vinterdag.

De fremhever også at man bør unngå å kjøpe varmepumper av selgere som kommer på døren.

Les også:

Slik velger du riktig vedovn

Ovnen til høyre sparer deg for 15 sekker ved

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!