Vinteren er tiden hvor nordmenn flest går strømregningen særlig etter i sømmene og prøver å finne måter å redusere utgiftene på.

Enkle triks for å holde kulden ute fjerner noen energikroner, men for å kutte strømregningen så det monner krever det at du er villig til å investere noen tusenlapper.

Varmepumper er i så måte erkjent som et godt alternativ for dem som vil ha et prisgunstig oppvarmingsalternativ i boligen. Og påstandene har gjennomgående vært at varmepumper gir en kostnadsgevinst. Vi ønsket å teste ut denne hypotesen.

Resultatet viste seg å underbygge påstanden om kostnadsbesparelser. Men for å utnytte sparepotensialet godt nok, er det avgjørende at varmepumpen plasseres der hvor varmluften kan strømme minst mulig hindret.

5000 kroner i strømkutt

I ifølge NOVAP, Norsk Varmepumpeforening, finnes det i overkant 600 000 varmepumper installert i norske boliger. Flertallet av disse er såkalte luft-til-luft pumper. For 2013 antas det at det vil bli installert eller skiftet ut rundt 70 000 luft-til-luft pumper.

Og kanskje havner en av disse hos deg?

I så fall har du gjort en investering som vil redusere strømutgiftene dine. Og det var kanskje også meningen.

I henhold til våre beregninger vil en varmepumpe kunne redusere de årlige energiutgiftene med opp mot 5000 kroner, og da er investeringskostnad og avskrivning regnet med.

Fordeler og ulemper med luft-til-luft varmepumpe

Fordeler

  • Varmepumpen har termostatstyring.
  • Varmepumpen er lett å installere, og kan etterinstalleres i de fleste boliger
  • Moderate investeringskostnader i forhold til energibesparelsen
  • En luftvarmepumpe kan kjøres i revers og gi kjøling når det er varmt ute
  • Varmepumpen sørger for jevn varme og filtrerer vekk støvpartikler

Ulemper

  • Varmepumpen er en punktoppvarmingskilde og er avhengig av en åpen planløsning for at varmen skal fordele seg best mulig i boligen
  • Varmepumpen har lavest varmefaktor og lavest varmeytelse når varmebehovet er størst- det er lite varme å hente i uteluft på de kaldeste dagene. Behovet for tilleggsvarme er større enn ved andre alternative oppvarmingsmetoder
  • Ved utetemperaturer lavere enn 2 til 5 °C avsettes fuktigheten i luften som rim på fordamperflaten, og avriming blir nødvendig. Ved avriming vil anleggets varmefaktor reduseres
  • Fuktig og saltholdig luft kan forkorte levetiden for varmepumpens fordamper
  • Luftfilteret i innedelen må støvsuges og/eller byttes jevnlig for å opprettholde varmefaktoren

Økonomi og økt komfort

I vårt regnestykke har vi tatt utgangspunkt i de oppvarmingsbehovene Forbrukerrådet benytter seg av i sine varmepumpetester. De opererer med tre såkalte årsmiddeltemperaturer, som avhenger av hvor i landet du bor. I tillegg har de satt opp et lavt og et høyt oppvarmingsbehov. Dette gir følgende seks oppvarmingsscenarier (Årsmiddeltemperatur/oppvarmingsbehov):

  1. 8 grader/9100 kWh
  2. 8 grader/16000 kWh
  3. 6,1 grader/11000 kWh
  4. 6,1 grader/20000 kWh
  5. 1,3 grader/15400 kWh
  6. 1,3 grader/28000 kWh

Videre har vi tatt utgangspunkt i at 60 prosent av oppvarmingsbehovet dekkes av en vamepumpe, og vi har lagt til grunn SSB sin kvartalsstatistikk over kraftpris og nettleie, som ga et årssnitt på 83,48 øre for perioden 3. kv. 2011 til 3. kv 2012. Avslutningsvis brukte vi følgende kvartalsvise fordeling av strømforbruket: 34%, 19%, 16% og 31%. De årlige besparelsene ble som følger (kvalitetssikret av Enovas svartjeneste):

  1. kr 1363
  2. kr 1757
  3. kr 3427
  4. kr 3167
  5. kr 4081
  6. kr 5263

Utregningene viser altså at dess større oppvarmingsbehov man har, jo større blir besparelsen.

Dersom vi øker varmepumpeandelen fra 60 til 70 prosent, viser beregningene at besparelsene stiger ytterligere, og blir nesten 6500 kroner for det mest oppvarmingsintensive scenariet.

- Økonomi er naturlig nok et viktig moment når forbrukeren bestemmer seg for å investere i varmepumpe, men vi vet også at de som har installert en pumpe opplever at de får økt varmekomfort fordi en varmepumpe sprer varmen bedre, forteller daglig leder i NOVAP, Baard Baardsen, til Bonytt.no.

- Og vi vet også at flere og flere ønsker seg vannbåren varme med varmepumpe, fordi dette gir en bedre komfort enn tradisjonell oppvarming.

Åpen planløsning

Ifølge seniorforsker Tor Helge Dokka ved Avd. Energi og arkitektur ved SINTEF Byggforsk er det visse forutsetninger som må være på plass for at regnestykket skal stemme.

- 60 prosent varmepumpeandel av oppvarmingen er et vanlig tall å bruke, men det forutsetter en noenlunde fri sirkulasjon av den varme luften rundt om i huset, sier han til bonytt.no.

- Men der er hvor det er veldige lukkede planløsninger, som i hus med mange mindre rom og dører, vil man ikke være i nærheten av å nå 60 prosent. Der ligger man kanskje bare på 40 prosent.

Og ifølge vårt regnestykke vil en varmepumpeandel på bare 40 prosent kun gi en merkbar gevinst ved oppvarmingsbehov over 15 000 kWh, tilsvarende et energiforbruk på rundt 25 000 kWh.

- I noen tilfeller, hvor planløsningen er særlig åpen, kan man trolig få til at varmepumpen dekker opp mot 80 prosent av varmebehovet, utdyper Dokka.

I vårt regnestykke vil det gi en gevinst på 2500 kroner allerede ved det laveste oppvarmingsbehovet.

Plassering av varmepumpens innedel er derfor avgjørende for å få en god utnyttelse av pumpen. Dess bedre varmluften fra den kan sirkulere til de ulike rommene i huset, jo høyere vil utnyttelsen av den være.

- Det er også viktig at det ikke er for mange andre, aktive varmekilder i boligen, som for eksempel panelovner eller gulvarme, fordi dette kan føre til at varmepumpen er inaktiv i lange perioder, utdyper Dokka.

Støy

Bonytt.no har med jevne mellomrom omtalt tester gjennomført av den svenske Energimyndigheten og presentert av Forbrukerrådet. I disse testene er det relativt sett lagt liten vekt på støy. Forklaringen ifølge Forbrukerrådet er at støy ofte er en subjektiv størrelse.

I et nylig vedtak hos Fylkesmannen i Telemark (FmTe) har imidlertid en varmepumpeeier blitt pålagt å stenge pumpen sin om natten. Årsak: Støy, ifølge nrk.no.

- Dette er ikke et enkelstående tilfelle, forteller seniorrådgiver Roger Jensen hos FmTe til Bonytt.no.

- Men som oftest ordnes det opp før det havner hos kommunen eller Fylkesmannen. Dette er likevel en problemstilling vi tror vi vil se mer av i fremtiden.

Vedtaket baserte seg blant annet på Norsk Standard 8175, "Lydforhold i bygninger". I denne heter det at grensenivået for støy utenfor soveromsvinduet om natten ikke skal overstige 35 dBA.

- Vi er oppmerksomme på at støy er en faktor når det gjelder luft-til-luft pumper, men vi vet også at fabrikantene jobber med å produsere pumper som støyer mindre, sier Baard Baardsen.

- Det finnes også varmepumper med funksjoner som reduserer driften om natten, og derfor også lydnivået.

- Det man imidlertid skal være klar over er at varmepumper som støyer, ofte er montert feil eller på andre måter ikke fungerer optimalt, fremhever han.

- Og noe av problematikken skyldes også egenmontering av pumpen, derfor understreker vi at en varmepumpe bør monteres av en fagmann. Og overfor våre medlemmer poengterer vi også viktigheten av støyreduserende tiltak.

- Forøvrig vil det i løpet av den nærmeste fremtid trå i kraft en ny energimerking, som blant annet innebærer at alle varmepumper som selges skal merkes med støynivå, utdyper Baardsen.

(Forskriften Baardsen viser til var ment å skulle tre i kraft 1. januar, men ifølge NVE er den utsatt som følge av EØS-problematikk).

Kommunal støtte til varmepumpe

Noen kommuner gir støtte til installasjon av varmepumper. På Varmepumpeinfo.no finner du en oversikt over hvilke kommuner som p.t gir støtte.

Men ifølge nettstedet er det smart å være tidlig ute med søknaden om støtte, fordi kommunene har begrensede midler.

Og ifølge Varmepumpeinfo.no har flere av kommunene søknadsfrister, derfor kan det være fornuftig å ta kontakt så fort som mulig.

Enova har også støtteordninger, men den gjelder ikke for luft-til-luft pumper.

Les også:

Slik ble Norges kaldeste hus det varmeste

Slik blir du lurt av strømleverandørenes

Quizen som krymper strømregningen din

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!