I Norge finnes det rundt 2000 passivhus og det er en stigende interesse for å bygge denne typen hus.

Det er en ambisjon at innen 2020 skal alle nybygg ha såkalt passivhusstandard.

Utfordringen med passivhus er at de bygningstekniske kravene er mer kompliserte enn for tradisjonelle hus, noe som kan være fordyrende.

Denne artikkelen vil ta deg gjennom prinsippene for et passivhus og de bygningstekniske kravene som stilles.

Varmt av 20 telys

En av nøkkelprinsippene ved et passivhus er at det har et minimalt oppvarmingsbehov, nærmest uten krav til tilførsel av ekstra varmeenergi, derfor begrepet passivhus.

"Den nødvendige varmetilførselen er så liten, at et 20 kvadratmeters rom kan varmes opp av 20 telys eller kroppsvarmen fra fire personer, selv midt på kalde vinteren", hevdes det i informasjonsbrosjyren "Aktiv für mehr Behaglichkeit - Das Passivhaus", utgitt av den tyske organisasjonen IG Passivhaus.

- En av de store gevinstene ved et passivhus er energieffektiviteten. Vi erfarer at energiutgiftene halveres i et passivhus, forteller arkitekt Bengt Michalsen til klikk.no.

Han driver arkitektfirmaet BGD Arkitekter og har tegnet passivhus i mange år.

- Og det er sammenlignet med TEK 10, som er den nyeste bygningsstandarden, men som bare et mindretall hus er bygget etter. Tar man utgangspunkt i et 80-talls hus, dreier det seg om en reduksjon på opp mot 75 prosent.

Michaelsen utdyper med å fortelle at et passivhus også er et teknisk bedre hus, fordi hele prinsippet baserer seg på et sterkt fokus på byggeteknikk.

- I tillegg er det også et stille hus å være i, fordi det er en tung konstruksjon. Inneklimaet er også meget godt i et passivhus, og for en allergiker er det det beste huset å bo i.

Og fordi det er et stadig økende fokus på lavenergihus, samt at energikravene stadig skjerpes, mener Michalsen at et passivhus vil ha en merverdi rent salgsmessig i brukthusmarkedet.

Kontor og bolig i passivhusstandard=

KONTORBYGG SOM PASSIVHUS: Dette er det første kontorbygget i passivhusstandard i Tyskland som både er kontor- og bolighus. © FOTO: Alexander Berg jr.

Blåsetest=

BLÅSETEST: Et viktig moment med et passivhus er at det skal være tilnærmet tett. Før huset ferdigstilles, gjennomføres det derfor en såkalt blåsetest. © Illustrasjon: IG Passivhaus

Slik fungerer et passivhus

Passivhusteknologien hviler på fire pilarer: Isolasjon, ventilasjon, vinduer og tetthet. Med det på plass, skal et passivhus i utgangspunktet klare seg bare med små mengder tilført energi. Ifølge NS 3700, "Kriterier for passivhus og lavenergibygninger", skal energiforbruket til oppvaming være på maks 15 kWh/m2, ved en årsmiddeltemperatur på 6,3 grader (Oslo-området).

Begrepet passivhus brukes fordi det benyttes passive tiltak for å redusere energibehovet, "slik som ekstra isolasjon, ekstra gode vinduer, ekstra god tetthet, og gjenvinning av varmen som slippes ut gjennom ventilasjonsanlegget", skriver Lavenergiprogrammet på sine nettsider. Videre bygger prinsippet på at brukerne av huset, samt solenergi, skal tilføre huset tilstrekkelig energi for oppvarming. Et menneske produserer i snitt rundt 2,2 kWh/døgn. For et passivhus på 150 m2 er varmeenergibehovet per døgn, basert på kravet ovenfor, drøye 6 kWh.

Dette er mulig fordi veggene er tykke, nærmere 50 cm, og ventilasjonsanlegget også fungerer som en varmeveksler. Og ifølge Lavenergiprogrammet krever standarden NS 3700, "Kriterier for passivhus og lavenergibygninger", at 80 prosent av varmen gjenvinnes.

I tillegg til de tykke veggene er også vinduene en del av prinsippet. De skal være trelags med isolert karm. Disse sørger for at man ikke får svært lite kaldras på innsiden av vinduet, i forhold til hvordan det er med tradisjonelle vinduer. Ifølge "Aktiv für mehr Behaglichkeit - Das Passivhaus" vil man kunne holde en midlere overflatetemperatur på glasset på 17 grader, selv om vinteren. Med tradisjonelle vinduer vil middeltemperaturen være flere grader lavere.

Utover dette skal passivhuset være vindtett. Før et hus ferdigstilles, gjennomføres det derfor en såkalt blåsetest. Denne skal avsløre om det er utilsiktet luftlekkasje.

Komfortabelt inneklima.=

KOMFORTABELT INNEKLIMA: Noe av det som særpreger inneklimaet i et passivhus er at et sunt inneklima med en temperatur som er meget lite energikrevende. © FOTO: Alexander Berg jr.

Tetthet og isolasjon

"Den største forskjellen mellom et passivhus og et bygg som er bygget etter dagens byggetekniske forskrift (TEK 10) ligger i dimensjoneringen (mengde isolasjon) og presisjon", skriver Lavenergiprogrammet på sine sider.

Gjennomsnittlig ligger veggtykkelsen i et passivhus på rundt 50 cm. For et hus bygget etter Byggeteknisk forskrift (TEK 10) er kravet for maks varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) 0,18 W/(m² K). For passivhus er makskravet 0,15 W/(m² K). Det betyr et redusert varmetap gjennom veggene på 17 prosent.

Når det gjelder passivhusets tetthet, er forskjellen markant. Ifølge TEK 10 er kravet for tradisjonelle bygg maks 2,5 varmevekslinger per time (h-1). For et passivhus er kravet maks 0,6 h-1. Ifølge Passipedia ligger de faktiske tallene mellom 0,2 og 0,6 h-1, altså en forskjell på mellom 400 og 1000 prosent.

Denne tettheten har vesentlig betydning for passivhusets funksjon, hovedsakelig i forhold til energibruk og inneklima: "Det er først og fremst ønsket om energieffektivitet som er bakgrunnen for det økte fokuset på lufttetthet, men det er flere grunner til å interessere seg for lufttetthet. En god grunn er at luftlekkasjer gir risiko for ubehag som følge av trekk. En annen god grunn er at balanserte ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning gjør at man kan øke ventilasjonsluftmengdene med lavere energiforbruk enn med gamle. Hus bør derfor bygges lufttette for å spare energi, forebygge fuktskader og unngå trekkproblemer", skriver SINTEF Byggforsk i nyhetsbrevet "Hold tett! Hvorfor, hvordan og hvor tett?".

Utfordringen med tette hus er ifølge Passipedia at de bidrar til et dårligere inneklima, derfor er ventilasjonsanlegget meget sentralt i et passivhus. Erfaringene fra passivhus i Tyskland er at inneklimaet oppleves godt, men at luften kan bli noe tørr. Det kan kompenseres ved bruk av levende planter.

I en begrenset undersøkelse gjennomført i ni passivhus i Sandnes, i regi av forskningsprosjektet EBLE, hadde ingen av de spurte noe å utsette på luftkvaliteten.

Et passivhus skal også være fritt for såkalte varmebroer, bygningstekniske elementer, som for eksempel bjelkelag, som leder varmen ut av huset og kulde inn. Derfor blir for eksempel ikke balkonger festet direkte på yttervegg.

Grønt interiør.=

GRØNT INTERIØR: En av utfordringene med et passivhus er at inneluften kan bli tørr. Det kan løses ved bruk av grønne planter. © FOTO: Alexander Berg jr.

Unngå varmebroer.=

VARMEBROER: Et annet viktig prinsipp med passivhus er at man ikke skal ha varmebroer, gjennomgående konstruksjoner som kan bidra til utilsiktet transport av varme. Derfor bygges for eksempel ikke garasjer inntil selve bygningskroppen. © FOTO: Alexander Berg jr.

Unngå varmebroer.=

VARMEBROER: Ved å unnlate å koble utvendige konstruksjoner direkte til bygningskroppen, unngår man risikoen for varmebroer. © FOTO: ALEXANDER BERG JR.

Ventilasjonsløsning=

VENTILASJONSLØSNING: Det som ser ut som et lysarmatur er i prinsippet en ventilasjonsluke. Luften kommer ut i overkant av aluminiumsplaten. © FOTO: Alexander Berg jr.

Ventilasjon for et bedre inneklima

Ventilasjonen i et passivhus har to funksjoner. Det skal sørge for et effektivt og sunt skifte av inneluft, og det skal gjenvinne varmen fra inneluften.

I motsetning til tradisjonelle hus, hvor mye av luftutskiftingen skjer gjennom mekaniske ventiler og utettheter i bygningskroppen, skjer luftskiftingen i et passivhus nesten bare gjennom ventilasjonsanlegget. "Det gir perfekt hygienisk luft (uten pollen og støv), og transporterer fuktighet og lukt ut av boligen", beskrives det i "Aktiv für mehr Behaglichkeit - Das Passivhaus" (side 4). På den måten oppnår man et langt bedre inneklima enn ved tradisjonell ventilasjon.

Men før luften sendes ut, passerer den en såkalt varmeveksler. Den sørger for at den oppvarmede inneluften stryker over den kjølige uteluften og avgir det meste av sin varmeenergi. Det hevdes at opp mot 90 prosent av varmeenergien fra inneluften kan overføres til uteluften. På den måten er kreves det minimal oppvarming av den friske, nye luften. Eksempler fra Tyskland viser at man har et årlig oppvarmingsbehov på rundt 1500 kWh for et normalt bolighus.

Inn- og utluft=

UT- OG INNLUFT: Ventilasjonsanlegget er sentralt i et passivhus, blant annet fordi huset er nesten tett. I dette huset har man løst innsug og utlufting på denne måten. © FOTO: Alexander Berg jr.

Ventilasjonsprinsippet i et passivhus=

VENTILASJONSPRINSIPP: Slik fungerer ventilasjonen i et passivhus (Zuluft=innluft, abluft=utluft). I kjelleren skjer det en varmegjenvinning av utluften før den sendes ut av huset. Varmen overføres til den friske innluften før den sendes inn i huset. © ILLUSTRASJON: IG Passivhaus

Halvert varmetap gjennom vinduene

Tradisjonelt har vinduene vært det svake punktet i en bolig når det gjelder varmetap. "Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun 5- 10% av boligens totale ytterflater, kan vinduene stå for opp mot 40% av varmetapet", skriver Enova.

I passivhus er det krav om trelagsvinduer. Disse skal ikke ha en U-verdi på mer enn 0,8 W/(m² K). Ifølge Enova vil tolags isoleringsruter ha en U-verdi på 2,4 W/(m² K), mens kravene i TEK 10 er 1,2 W/(m² K). Det betyr et redusert varmetap gjennom vinduene på 50 prosent. I kroner og ører innebærer det ifølge Enova en besparelse på 1600 kr/år for en bolig på 150 m2, dersom det byttes fra TEK 10-vinduer til trelags. Bytter man fra de tradisjonelle tolagsvinduene til passivhusstandard, vil det gi en gevinst opp mot 5000 kr/år.

Viktig i denne sammenheng er at vinduene må festes slik at det ikke skjer varmetap i utettheter mellom vinduskarm og ramme.

3-lags vinduer.=

3-LAGS VINDUER: Det er et krav at alle passivhus skal ha 3-lags vinduer. © FOTO: Alexander Berg jr.

=

PRINSIPP 3-LAGS VINDUER: I tillegg til de tre lagene med glass, skal et 3-lags vindu også være konstruert slik at det tilnærmelsesvis er tett i karmene. © ILLUSTRASJON: IG Passivhus

Ekstra varmekilder

Slik beregningene over viser, er det et oppvarmingsbehov på 6 kWh/døgn, mens et menneske avgir drøye 2 kWh/døgn. I teorien betyr det at det ikke skal mer enn tre personer til før oppvarmingsbehovet er dekket. I praksis vil situasjonen være annerledes, særlig om vinteren. Det innebærer at det vil være behov for en tilleggsvarmekilde.

Ventilasjonsanlegget sørger for at minimum 80 prosent av varmen i inneluften blir gjenvunnet. Utover dette er det flere måter å dekke behovet for tilleggsvarme på. Ifølge Enova vil det i hovedsak være snakk om tre varmekilder i tillegg til elektrisk, og det er: Varmepumpe, pellets og solfangere.

Det vanligste er varmepumper, mens solfangere i all hovedsak benyttes til vannoppvarming.

Ifølge Lavenergiprogrammet er det et krav at minimum 50 prosent av varmtvannet i et passivhus må varmes opp av annet enn fossilt brensel eller elektrisitet. "Kravet kan oppfylles av et solfangeranlegg som primært dekker behovet for varmtvann, eller en varmepumpeløsning basert på jord, fjell, sjø/vann eller uteluft som energikilde", skriver de.

Teknisk rom.=

FULL PAKKE: I utgangspunkt er det ikke nødvendig å utstyre et passivhus med annet enn et ventilasjonsanlegg. Denne huseieren har imidlertid tatt steget noe lenger og blant annet installert en varmepumpe og et varmeveksleranlegg for oppvarming av vann ved hjelp av solenergi. © FOTO: Alexander Berg jr.

Solfangere for vannoppvarming.=

SOLFANGERE: På dette passivhuset har eieren installert solfangere (varmevekslere) på taket hvor varmtvannet sirkulerer. Bare om vinteren er det nødvendig å supplere vannoppvarmingen med annen energi, som i dette huset gjøres med varmepumper. © FOTO: Alexander Berg jr.

Tilfreds med inneklimaet.=

TILFREDS MED INNEKLIMAET: Et godt inneklima er ifølge beboere og fagfolk én av de tingene som gjør et passivhus spesielt. © FOTO: Alexander Berg jr.

Utfordringer med passivhus

De første passivhusene ble bygget i Tyskland for 20 år siden, og slikt sett er det et meget gjennomarbeidet konsept. Det er likevel utfordringer forbundet med å bygge passivhus i Norge.

- Blant annet kan vi ikke direkte overføre de tyske energikravene til norske forhold. Det gjelder særlig innenlandsklima, fordi dette har en lavere årsmiddeltemperatur enn hva den tyske standarden baserer seg på, utdyper Bengt Michalsen.

- Vi møter også byggetekniske utfordringer i de mest værutsatt stedene med hensyn på isolasjon og tetting.

Videre er byggekostnadene langt høyere i Norge, blant annet som følge av at et mer komplisert regelverk.

- Blant annet har Norge et større krav til luftutskifting, men vi begynner å nærme oss slik at vi snart kan bygge passivhus like rimelig som tradisjonelle hus, fremhever Michalsen.

Ifølge det tyske Passivhaus Institut, som blant annet driver med etterutdannelse av arkitekter innen passivhusteknologien, vil en erfaren arkitekt kunne designe et passivhus like rimelig som et vanlig.

Solid byggverk=

SOLID: Med sine 50 cm tykke vegger fremstår et passivhus som et solid byggverk. © FOTO: Alexander Berg jr.

Inspirerende med passivhus.=

INSPIRASJON: Ideen med passivhus inspirerer stadig flere. I Norge er det bygget rundt 2000 boliger med passivhusstandard og interessen er økende. © FOTO: Alexander Berg jr.

Vannmagasin.=

VANNMAGASIN: I dette passivhuset har eieren installert en varmtvannstank på 1000 liter. Ikke fordi det er så mange som bor i huset, men fordi vannet varmes ved hjelp av varmevekslere på taket og skal kunne magasineres i perioder hvor det er overskyet. © FOTO: Alexander Berg jr.

Husbanken gir passivhusstøtte

For den som ønsker å bygge et passivhus eller bygge om en tradisjonell bolig, finnes det støtte å hente både hos Husbanken og Enova.

- Husbanken kan tilby to typer støtte, det er grunnlån og kompetansetilskudd, forklarer seniorrådgiver i Husbanken, Birger Jensen, til klikk.no.

Et grunnlån kan søkes til følgende formål: Finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygg til boligformål og kjøp av nye og brukte utleieboliger.

- Forutsetningen for å bli tildelt grunnlån er at boligen tilfredsstiller kriteriene for universell utforming, og energieffektivitet bedre enn kravene i byggeforskriftene, utdyper Jensen.

Grunnlånet kan søkes av privatpersoner, i motsetningen til kompetansetilskuddet, som er ment som en støtte til kompetanseheving for profesjonelle. "Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen, gi støtte til forsøksprosjekter og formidle informasjon knyttet til miljø og energi, universell utforming og byggeskikk", skriver Husbanken på sine sider.

- Vi opplever en stigende interesse for passivhus, og vi ønsker å stimulere både privatpersoner og byggebransjen til å bygge og oppgradere, fremhever Jensen.

I 2014 har Husbanken 20 milliarder å dele ut i ulike støtte- og tilskuddsordninger. For inneværende år hadde de 25 milliarder, som nå er delt ut.

Enova støtter innovative energiløsninger

Enova hadde tidligere en støtteordning rettet mot passivhus. Fra 2014 er den ordningen avviklet, med den begrunnelsen at det nå er så stor aktivitet på passivhusfronten at det ikke er nødvendig med stimuleringstiltak. Det finnes likevel muligheter for dem som ønsker å bygge med et sterkt fokus på energiløsninger.

- Vi har etablert et nytt tilbud for nybygg, rettet mot dem som har ambisjoner som går vesentlig utover de til enhver tid gjeldende forskriftene. Vi vil gi støtte til dem som er villig til å prøve ut innovative løsninger i bygningskropp, teknikk og energiforsyning, sier markedssjef i Enova, Christian Hemmingsen, til klikk.no.

Han forteller at Enova også har rettet fokuset sitt mot oppgradering av eksisterende bygg.

- Vi vil nå bruke mer av midlene på å energieffektivisere den eksisterende bygningsmassen. Potensialet er enormt både i borettslag og yrkesbygg. Enova bevilget 680 millioner til dette markedet i 2012. Vi vil satse enda tyngre i årene framover for å forsterke utviklingen, utdyper han.

Informasjon om støtteordninger

Her finner du mer informasjon om støtte-/lånemuligheter gjennom Husbanken og Enova.

Passivhusstandard etter 2015

Kravene til energitap- og forbruk i et nybygg følger av TEK 10, og den sier blant annet at et nybygg ikke skal forbruke mer enn 120 kWh/m2. For passivhus er kravet maks 80 kWh/m2, men det bør ligge på 60-70 ifølge Husbanken.

Det er imidlertid satt i gang et arbeid for å etablere passivhus som retningsgivende for energiforbruket.

- Det er varslet nye energikrav i 2015, som betyr at nybygg skal ha et passivhusnivå når det gjelder energi, forteller kommunikasjonssjef i Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Gro Maren Mogstad Karlsen, til klikk.no.

- Kravene er imidlertid ikke utarbeidet ennå, og vi kan ikke eksakt si noe om når de trer i kraft.

I 2020 er det ifølge Mogstad Karlsen lagt opp til at nybygg skal være enda mer energieffektive, på nivå med "nesten nullenergibygg".

Store glassflater.=

STORE GLASSFLATER: Bruk av store vindusflater gir tydelige oppvarmingsgevinster, og med trelagsvinduer fjernes blant annet kaldraseffekten ved vinduene. © FOTO: Alexander Berg jr.

Reduserte energiforbruket med 70 prosent

Flere passivhusprosjekter er avsluttet og flere er under prosjektering og oppføring i Norge. Ett av prosjektene som er avsluttet er Myhrerenga Borettslag på Skedsmo utenfor Oslo. Det ble oppført på slutten av 60- tallet og består av syv like, parallelle blokker i tre etasjer, bygget i nord-sørgående retning. Borettslaget rommer 168 to- og treroms leiligheter, men som de fleste andre bygninger fra den tiden er de dårlig isolert. Blant annet var det kuldebroer i etasjeskillerne. I utgangspunktet var tanken å gjennomføre en tradisjonell fasaderehabilitering, men i samarbeid med SINTEF Byggforsk, som var på jakt etter kandidater til et forskningsprosjekt om kostnadseffektive energikonsepter, og med finansieringshjelp fra Husbanken ble det foretatt en oppgradering til passivhusstandard. Det førte til at energiforbruket ble redusert fra 275 kWh/(år m2) til 80 kWh/(år m2), en reduksjon på 70 prosent, og det til en kostnad som ikke var vesentlig høyere enn en tradisjonell rehabilitering. "Selv om investeringskostnadene er høyere med en passivhusrenovering, viser det seg at den beregnede energireduksjonen bidrar til at det totalt sett blir billigere å renovere til passivhusstandard", skriver Husbanken om prosjektet.

Miljøbyen Granåsen.=

MILJØBYEN GRANÅSEN: På Granåsen utenfor Trondheim ferdigstilles ett av flere passivhusprosjekter i Norge. © FOTO: Heimdal Bolig AS

Nordens største miljøby

På Granåsen utenfor Trondheim bygges det som ifølge Enova er Nordens største miljøby. 300 boliger er planlagt, noen av dem allerede ferdigstilt og innflyttet, mens siste byggetrinn påbegynnes i 2015. Boligene er fordelt på rekkehus, eneboliger og leiligheter. Den totale energibruken i hver bolig er rundt halvparten av forbruket i en vanlig bolig. "Dette oppnås blant annet med varmegjenvinning av ventilasjonsluft, bedre vinduer, mer isolasjon og mindre luftlekkasjer i bygningskroppen", skriver Enova om prosjektet.

Miljøbyen Granåsen er en del av EU-prosjektet Concerto Eco-City, som skal utvikle fremtidens energiløsninger i bygg og boliger. Og ifølge prosjektsjef Kristian Stensrud i Heimdal Bolig AS, som har stått for byggingen av miljøbyen, har det vært stor interesse for prosjektet.

- Salget av boligene på Granåsen har gått veldig fort, og det er tydelig at energieffektive boliger er attraktivt i dagens marked. Det er alltid gledelig å kunne bidra med miljøvennlige bygg som folk trives i, sier han til Enova.no.

Les også:

Lavenergihus på vann

Dette huset eksporterer energi

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!