Passiv- og aktivhus er ord som alle håpefulle byggherrer bare må lære lære seg betydningen av.

Rett og slett fordi myndighetene ønsker at alle nye norske hus skal bli passivhus innen 2020.

Denne utviklingen mot miljøhus har pågått noen år.

Energibesparende elementer

Boligen i byggefeltet på Sandved ved Sandnes tilfredsstiller den fastsatte passivhustandarde.

Det også har en del aktive tekniske elementer som skal fungere positivt for inneklimaet.

Disse tiltakene er utviklet fordi ankepunktet mot passivhus har vært at de kan bli for tette og for varme om sommeren.

Det første aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=

DET AKTIVE MILJØHUSET BYGGES I SENTRUM: Det hevdes at testhuset Isobo fra Jadarhus med de store vinduene og solcellepanelene på taket er Norges første passivhus med aktive elementer og med avtale om levering av eventuell overskuddsenergi til andre.Huset ligger i et område med 82 andre lavenergiboliger av ulike typer. © Produsenten

Det første aktive passivhuset Jadarhus Isobo=

OVERLYSET FORSTØRRER BOLIGEN: Med blant annet overlys og flere nivåer oppleves boligen som visuelt større enn den egentlig er. © Produsenten

Aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=

STORE VINDUER: Energisparende hus kan godt ha store vindusflater. © FOTO: Produsenten

Eksporterer energi til andre

I tillegg produserer dette Sandnes-huset energi ved hjelp av solfangere og solceller.

Og i perioder med energioverskudd kan denne ekstra solenergien leveres rett ut på strømnett til glede for andre boliger.

Den eneste med energiavtale

- Dette er den første norske boligen som har en slik avtale med en kraftleverandør, sier administerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening til Bonytt.no.

Han forteller også at boligbransjen nå er inne i en læreprosess med hensyn til passiv- og aktivhus.

- Den vil pågå i noen år, og det viktige er å finne riktige svar på endel tekniske utfordringer, sier Per Jæger og viser til at de blant annet har flere prøveprosjekter på gang i Rogaland.

Nye bilder . Det aktive passivhuset Jadarhus Isobo=

UTSYN I MANGE RETNINGER: Det aktive passivhuset Jadarhus Isobo har mange vinduer av begrenset størrelse. © Produsenten

Fremtiden avgjør hva som funker

- I dette pilotprosjektet i Sandnes satset vi på flere, til dels overlappende tiltak. Og vi overlater til fremtiden å vise hvilke av disse som er levedyktige og bærekraftige, sier prosjektleder Kurt Hobberstad i Jadarhus.

Han viser til at huset blant annet kjøles ned med datastyrte solskjermer og ditto takvinduer. De åpnes og lukkes etter input fra to utvendige værstasjoner.

Solvarme fra sør

Vinduene mot sør gjør sitt til at huset solvarmes, spesielt om sommeren, og solfangerne på taket bidrar vesentlig til varmtvannssentralen. Den forsyner huset med både tappevann og varmtvann til radiatorer.

Varmepumpe og forvarmesystem kompletterer anlegget

Resten av varmebehovet i huset dekkes av luft-til-vann varmepumpe. I tillegg forvarmes all luft til huset om vinteren i et 100 meter lagt rør som er nedgravd rett under huset.

På varme sommerdager kjøler dette systemet luften til huset noen grader.

Passivhus med fleksibel styreautomatikk

Pourya Shafizadeh bodde i dette spesielle huset i en testperiode i høst, og var godt fornøyd med å oppholde seg her.

- Jeg kunne til og med styre lys, innetemperatur og vinduer i huset fra iPaden min, enten jeg var hjemme eller på ferie, sier han til Bonytt.no

Superisolering gjør susen

Han viser også til at om du studerer vinduskarmene, spesielt ved takvinduene på loftet, så ser du hvor tykk og god isolasjonen denne hustypen har. Dette bidrar til at varmetapet fra boligen reduseres til et minimum.

NDet første aktive passivhuset Jadarhus Isobo=

ET ENERGIGJERRIG HUS: De mange mange og helt åpne nivåene og ditto vinduer forhindrer ikke at dette er et hus med et minimalt varmetap. © Produsenten

Hva er et passivhus?

Den norske passivhusstandard finnes i NS 37000:2010 og den tilsier at et passivhus skal halvere energibehovet i forhold til en tradisjonell bolig.

Denne halveringen oppnås blant annet med ekstra isolering, tett konstruksjon, balansert ventiasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning, superisolerte vinduer og dører, samt utnyttelse av solenergien, energibesparende styringssystemer samt energieffektivt el-utstyr.

Mange veier til Rom

Guro Nereng, Bellonas fagrådgiver innen energieffektivisering er begeistret for utviklingen av passivhus og energigjerrige boliger.

Hun tror hus med sin egen energiproduksjon vil øke, og opplyser at soloppvarming av vann til radiatorer, gulvvarme og tappevann kan i mange tilfeller installeres til en overkommelig pris allerede i dag.

Hun mener det er svært viktig at passivhus oppføres på riktig måte. Erfaringer fra de fremste i bransjen viser at fokus på kvalitet i byggefasen av passivhus også reduserer antall vanlige byggefeil.

- Myndighetenes krav til nybygg vil bli strammet inn mot det som kalles passivhus-nivå, altså et svært lavt energibehov, avslutter Guro Nereng som mener at det må åpnes for flere byggemåter som fører ned til dette spesielle nivået.

Aktiv- passivhuset Jadarhus Isobo=

TEKNIKKEN SOM SPARER ENERGI: Den såkalte jordkollektoren under huset forvarmer om vinteren luften i det balanserte ventilasjonssystemet, og sommerstid forkjøler den luften som slippes inn i huset. Alle tak-og fasadevinduer mot sør har utvendig solskjerming, og alle takvinduer har innvendig blendingsgardin. Den demper varmetapet om vinteren. Vinduer mot øst, vest og nord har soldempende glass. Solcellepanelene på taket gjør huset nesten selvforsynt med energi. I prinsippet sendes all strøm ut på nettet til Lyse energi, og den avregnes mot forbruket i boligen. Isolasjon og andre byggtekniske detaljer er utført i tråd med statens passivhusstandard. © TEGNING: Produsenten

Hva blir prisen på passivhuset?

Kurt Hobberstad mener at byggekostandene på et passiv/aktivhus vil ligge ca.10 prosent over tradisjonelle bolighus.

- Tar du besparelsene som oppnås med reduserte energiutgifter i betraktning, tar det ikke lang tid før totalregnskapet for passivboligen går i balanse med vanlige hus, hevder han.

Les også:

Les alt om arkitektur

Disse garasjene er helt syke

Nå er det 50-tallet som teller

Arkitekten ga funkishuset nytt liv

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!