Annonse

Ifølge energikalkulatoren til Husbanken, Energiveilederen, er nattsenkning av temperaturen i boligen ett av de enkle sparetiltakene som gir størst effekt.

For en rekkehusleilighet på 150 kvadratmeter, bygget før 1990, er sparepotensialet drøyt 1700 kroner om man senker nattetemperaturen med tre grader. For hver grad ned om natten utover det, synker energikostnadene med rundt 400 kroner.

- Romtemperaturen er det som isolert sett er mest avgjørende for energibruken i en bolig, sier rådgiver i Enova Svarer, Torben Søraas, til klikk.no.

- Én grad ned, betyr ca fem prosent spart i oppvarmingsutgifter.

For høy romtemperatur kan også være en medvirkende årsak til et dårlig inneklima. Derfor vil det kunne være en dobbeltgevinst i å senke romtemperaturen én til to grader.

Ifølge Energiveilederen.no gir én grad ned 1700 minus på kWh-regnskapet, som igjen betyr 1500 kroner mindre på strømregningen.

To grader ned gir 3200 kWh lavere forbruk og 2900 kroner mindre å betale.

Sparedusj

Ifølge Enovas hjemmesider er installering av sparedusj ett av de enkleste tiltakene man kan gjennomføre. For rekkehuset i vårt eksempel gir dette en årlig besparelse på 900 kroner, forutsatt at det dusjes to ganger per dag.

Gevinsten stiger med 450 kroner per ekstra, daglig dusj.

Natt- og dagsenking

Strengt tatt trenger man oppvarmingen kun når man befinner seg i boligens oppholdsrom, derfor kan det ligge store besparelser i å senke romtemperaturen både om natten og midt på dagen.

Ifølge Energiveilederen gir hver time per døgn med én grad lavere temperatur en besparelse på 100 kWh, rundt 90 kroner.

Senkes temperaturen med tre grader blir timesbesparelsen drøye 200 kroner.

Det betyr en årlig besparelse på over 2000 kroner dersom temperaturen senkes i 10 av døgnets timer.

Senking av innetemperaturen=

ENERGISPARING: Senking av innetemperaturen er det som gir størst effekt på strømregningen. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Kalde og varme soner

I boliger hvor rommene er adskilt kan det enkelt etableres kalde og varme soner. Rom som er lite i bruk kan avstenges og ha en lavere temperatur.

Spesielt gjelder dette badet og tilstøtende rom.

- De fleste har det gjerne varmere på badet enn ellers i boligen, men dersom baderomsdøren står åpen hele tiden vil det gå med mye ekstra energi til å holde temperaturen oppe på badet, fordi det konstant kommer inn kjøligere luft fra omgivelsene som må varmes opp, forklarer Søraas.

Effektiv lufting

Ifølge Søraas har mange boligeiere vinduer stående på gløtt for å lufte ut, men dette er ikke den mest energieffektive måten å gjøre det på.

- Det beste er å foreta en skikkelig gjennomlufting i fem minutter, fordi da får man på en hurtig måte skiftet ut all gammel luft med ny.

Luftfuktigheten

Det kreves fire ganger så mye energi for å varme opp vann i forhold til luft. Det betyr at dess større luftfuktigheten i et rom er, jo mer energi går det med til å varme det opp.

- Man bør ha kontroll på luftfuktigheten, og den skal ligge mellom 20 til 50 prosent (relativ luftfuktighet), understreker Søraas, som utdyper at dusjing med åpen baderomsdør og tørking av klær innendørs vil være uheldig for luftfuktigheten og derfor også påvirke energiforbruket.

- I tillegg er det heller ikke bra for inneklimaet at luftfuktigheten er for høy.

Etterisolering av kaldloft

Gamle bygninger er gjerne trekkfulle som følge av dårlig isolering. I utgangspunktet kan det være en omfattende jobb å etterisolere, men den enkle varianten er å isolere mot kaldloftet dersom man har det. Det innebærer å legge isolasjon i bjelkelaget på loftet.

- Det er et enkelttiltaket som gir stor uttelling i forhold til kostnadene, og her kan boligeier gjøre mye selv. Pass bare på å tette mot luftlekkasjer fra varme rom og opp på loftet, forklarer seniorforsker Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk til klikk.no.

Ifølge Energiveilederen.no vil etterisolering av tak (som er det nærmeste valget i kalkulatoren) for vårt eksempel, kunne gi en besparelse på rundt 1500 kroner per år.

Tettelister

Du har kanskje kjent det når du sitter ved et vindu eller ved verandadøren, at det trekker litt. Enten mangler det tettelister eller de har blitt gamle og harde. Kanskje er de overmalt i et oppussingsprosjekt, og da mister de også mye av sin effekt.

Gamle og harde tettelister bør derfor skiftes ut.

Lysbruk

Ifølge Enova er det fullt mulig å redusere energiforbruket til belysning i en bolig med 80 prosent. Det handler om bevisst lysbruk og om installering av energieffektive lyskilder. Enovas tips går blant annet ut på å:

  • Utnytte dagslyset der det er mulig.
  • Bytte til varmhvite sparepærer der du kan.
  • Plassere belysningen slik at du får det lyset du trenger når du trenger det.
  • Skru av lyset i de rommene som ikke brukes.

Bruk av-bryteren!

Bevissthet omkring av-knappen på det elektriske utstyret er både energisparende. Men gir også økt brannsikkerhet. La derfor ikke elektriske apparatr stå i stand-by posisjon. Skru dem helt av!

Les også:

Slik sparer du tusener på strøm

Bytt ut de gamle lyspærene

10 kjappe klimatiltak

10 fakta om fett

Marte Korsbrekke, reportasjeleder

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!