For mange hytteeiere kommer tiden da plassen blir for liten og den gamle hytta trenger et tilbygg. Andre velger imidlertid å erstatte den gamle hytta og gi den nye tid sin rettmessige plass. Den svenske arkitekten Martin Videgård og hans familie eide et sommerhus midt i Saltkråkan-land, ytterst i Stockholms skjærgård.

- Eiendommen har vært i familiens eie i mange år og de opprinnelige bygningene besto av et båthus og et lite gjestehus, forklarer han overfor klikk.no. Videgård driver arkitektkontoret Tham&Videgård i Stockholm.

Men når familien vokste, kom også behovet for større plass. Løsningen ble et hus som ga rommelighet for en familie på fem personer.

I første etasje er oppholdsrommene plassert, mens i annenetasje ligger soverommene.

 

Hytte på Husarö.=

AVKAPPET SALTAK: I stedet for å la taket løpet opp i en spiss, er toppen av det kappet av for å åpne opp for lysinnslipp gjennom taket. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte på Husarö=

MYE LYS: Det er plassert tre store skyvedørsseksjoner i hytta, to av dem på hver fasade og den siste på den ene langveggen. Det gir et stort lysinnslipp til interiøret og forsterker den lette karakteren som bruken av finérplater skaper. © FOTO: Åke E:son Lindman

Formet av lyset og omgivelsene

Det nye sommerhuset vokste frem av stedets kvaliteter og særegenheter.

- Lysforholdene, sjøutsikten og det flate og glatte fjellet var noe av det som formet utgangspunktet for prosjektet, forklarer Videgård.

Et forholdsvis lavt budsjett bidro også til å forme sommerhuset, blant annet med hensyn på konstruksjonsformen. Det ble brukt limtredragere i den bærende konstruksjonen, mens plater av kryssfinér kler veggene.

I taket i første etasje er kryssfinerplatene formet i konkave buer for å skape lys- og skyggevirkninger og for å gi hele volumet en retning.

Vedlikeholdsfritt

I Stockholms ytterste skjærgård er det værhardt. Det skapte premisser for valg av ytterkledning. Den måtte være vedlikeholdsfri.

- Vi valgte metallplater på hele bygget, også fordi det gir huset en helhet og understreker dets kompakte form, forklarer Videgård.

Og ved å bruke lokale håndverkere, som bor på øyene rundt, sikret man seg at de klimatiske utfordringene ble ivaretatt på en best mulig måte.

Hytte på Husarö.=

MYE GLASS: Fra sjøsiden ser man den markante bruken av glass i hytta. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte på Husarö=

FURU OG METALL: De svarte metallplatene som hytta er kledd i fra bunn til topp er bevisst valgt som værhud, men også fordi det svarte glir inn i furuskogens skygger. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte på Husarö=

MARKANT: Mot den blå, klare sommerhimmelen, står hytta frem med en markant profil, som i seg selv skaper en estetikk. © FOTO: Åke E:son Lindman

Fraktet over vannet

I tillegg til de klimatiske forholdene, bød også logistikken på utfordringer. Med sin beliggenhet ytterst i Stockholms skjærgård, måtte all transport foregå over sjøen.

Og det dreier seg ikke om materialer som kan fraktes i en landstedsbåt. Store limtrekonstruksjoner og vindusfasader måtte håndteres på en spesiell måte.

- Vi måtte ta i bruk lasteprammer for å frakte konstruksjonen over til øya, forteller Videgård.

Hytte på Husarö.=

PÅ REKKE OG RAD: Her i annenetasje sover de tre barna på rekke og rad. De grove sponplatene skaper en fin tekstur. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte på Husarö=

FORSVINNER: I blåtimen forsvinner nesten hytta inn i furuskogens skygger. © FOTO: Åke E:son Lindman

Valgte svart

De opprinnelige husene som sto på eiendommen var svarte. Og slik ble fargen på det nye huset også. På mange måter en utradisjonell farge på en hytte, men det handlet ikke bare om tradisjon og historie. Det dreide seg også om et bevisst valg i forhold til omgivelsene

- Huset står på en lysning i furuskogen og den svarte fargen glir fint inn mellom stammene og skogens skygger, utdyper Videgård.

Og det blir ikke noe fremmedartet over sommerhuset, selv om konstruksjonen har en tydelig profil mot omgivelsene. For den kompakte formen definerer sommerhuset entydig og gjør det til et element i omgivelsene, snarere enn et fremmedelement.

Hytte på Husarö=

BUET TAK: Taket i førsteetasje er kledd med buede finérplater som skaper spennende lys- og skyggevirkninger. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte Husarö.=

ÅPENT: Sommerhuset ligger på et flatt areal ovenfor sjøen, og den store glassfasaden fanger inn både lyset og naturen. © FOTO: Åke E:son Lindman

Stort lysinnslipp

Store skyvedørsflater slipper lyset inn i hele sommerhusets første etasje, som inneholder et stort oppholdsareal.

I tillegg er kjøkken og bad, sammen med trappen opp til annenetasje plassert i et avgrenset kvadratisk areal. Det gir en distinkt organisering av hele grunnflaten og åpner førsteetasjen opp for lyset som strømmer inn fra alle sider.

Og med bruk av lyse kryssfinérplater på veggene, formes et lett uttrykk som forsterker husets sommerkarakter.

Hytte Husarö.=

SONER: Hytta er tydelig delt inn i soner. I første etasje dominerer oppholdsdelen, men i etasjens bakant har man lagt en kube som inneholder kjøkken og bad, samt trappen opp til annenetasje. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytta på Husarö.=

Snitt av hytta. Dens grunnflate er på 121 kvm, mens det totale boarealet er på 180 kvm. © ILLUSTRASJON: Martin Vidgård

Den private sfære i annenetasje

Mens førsteetasjen er tilegnet tilværelsen i all sin sosiale gjestfrihet og åpenhet, fremstår annenetasjen mer lukket og privat.

Her ligger familiens soverom. Foreldrene har sitt eget, adskilte rom, mens de tre barna sover på rekke og rad i en åpen sengeløsning.

I annenetasjen har barna også sitt oppholdsrom.

- Her kan barna trekke seg tilbake til sitt univers om de føler for det, sier Videgård, som er meget tilfreds med hvordan sommerhuset ble. Bruken av lokale håndverkere som både kjente de klimatiske utfordringene men som også hadde kunnskaper til å følge hans anvisninger, ble en suksess.

Hytte på Husarö.=

STORE KONSTRUKSJONER: Her fra foreldresoverommet ser man tydelig hvordan lyset slipper inn fra takåpningen mellom de store takbjelkene i limtre. © FOTO: Åke E:son Lindman

Hytte på Husarö=

OPP ELLER NED?: Åpningen på toppen i hele takets lengde, gir et godt lysinnslipp. © FOTO: Åke E:son Lindman

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!