Bonytt.no tok en tur til Trøndelag for å se nærmere på huset som påstås å være et hus for fremtiden. Huset ligger på en høyde ovenfor Stjørdal. Du kunne fort komme til å kjøre forbi, uten å ense at du nettopp har vært i nærkontakt med landets mest spennende hus akkurat nå.

Eksteriøret er nemlig ikke designet for å ta pusten fra deg.

Ikke interiøret heller. Gulv og vegger er av gran, himling i gips, og møblene er høyst ordinære.

Det spektakulære ligger i vegger og tak, i vinduer og fasadekledning. Og i et maskinrom i kjelleren.

Dette er ikke nok et såkalt smarthus som frir til husbyggere med særlig interesse for det siste innenfor teknologi. Huset er intet mindre enn verdens nordligste aktivhus.

Om det ikke lyder imponerende, er ikke det så rart.

Begrepet aktivhus er ennå ukjent for det fleste.

Aktivhuset i Stjørdal

INTEGRERT GARASJE: Bygningskroppen er tilnærmet kvadratisk, og har en raus uteplass over en nesten like raus garasje. © Foto: Torben Eskerod

Framtidens Aktivhus er et heleid underselskap i Ligaard-gruppen, og er opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Tore Ligaard as og Velux Norge.

Leder for prosjektet Richard Ligård, forklarer:

- Grunnprinsippene i passivhusnormen er ivaretatt. I tillegg legges særlig vekt på bæredyktige løsninger og menneskers trivsel.

Kort oppsummert dreier aktivhus seg om å holde energiforbruket nede samtidig som hensyn til miljø og inneklima ivaretas.

- Det er ikke spesielt vanskelig å lage et energigjerrig hus. En liten og tett isolert bygningskropp med lite vindusflater vil gi et hus som nesten ikke vil kreve energi til oppvarming. Siden det er mennesker som skal bygge, bo og trives i husene, handler det imidlertid om å finne gode kompromisser, sier Ligård til Bonytt.no.

Richard Ligård i aktivhuset

AKTIV PROSJEKTLEDER: Richard Ligård er prosjektleder for Framtidens Aktivhus. Han har selv bodd i huset noen dager med sin familie. © Foto: Torben Eskerod

Kvaliteter i fleng

Huset i Stjørdal har et varmetapstall på 0,55, og ligger dermed akkurat på grenseverdien for varmetapstall som benyttes for passivhus. Husets særegne kvaliteter handler imidlertid om mer enn dette tallet.

Det lave energiforbruket kombinert med følgende elementer gjør dette huset til det mest interessante huset i Norge i dag:

  • Alle byggematerialer er fra nærmiljøet. Det betyr at boligbyggere vil kunne gå til sin lokale byggevareforhandler og ikke være avhengig av å handle direkte med utenlandske leverandører.
  • Dagslys. Takvinduer og store vindusflater gjør at rommene er rikelig forsynt med dagslys. Vinduene er utstyrt med innvendige screens som reduserer varmetapet på kalde dager, og utvendige screens som motvirker overoppheting når det er varmt. Hele 27 prosent av fasaden består av vinduer, til tross for at dette er et hus som er klassifisert i energiklasse A.
  • Luftighet. Takhøyden i førsteetasje er på hele 2,70 m, i motsetning til 2,40 m, som er standard. I overetasjen i allrommet er takhøyden nesten fem meter på det høyeste.
=

© © Fotograf Torben Eskerod

Styringspanel fra Instell

VEGGMONTERTE KONSOLLER: Lys og luft reguleres med konsoller, og innstillingene kan styres med en ordinære smarttelefon. Styringssystemet er fra Instell. © Foto: Torben Eskerod

  • Luftkvalitet. Huset er utstyrt med et balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinner. Det innebærer at varmeenergien i luften som skal skiftes ut blir overført til den friske luften som slippes inn, slik at oppvarmingsbehovet reduseres. Ettersom dette er et aktivhus, er det også installert et system som sikrer naturlig ventilasjon gjennom vindusåpninger.
  • Energieffektiv belysning. Man kunne nesten tro at prosjektet hadde gått vekk fra målet om 100 prosent led-belysning. Led-lys kjennetegnes ofte ved sitt kjølige, og noen ganger utilstrekkelige lys. Her er lyskvaliteten imidlertid oppsiktsvekkende varm og innbydende, og lignet mistenkelig på halogen. Armaturene er imidlertid ikke lunkne engang, og avslører at her går nesten all strøm til lys, og nesten ingenting til varme.
  • Solfangere. Selv om vi befinner oss 63 grader nord, er det mye å hente fra sola. 18,5 kvm solfangere er montert på fasade og rekkverk som vender mot sydvest eller sydøst. Solfangere har ingenting med solceller å gjøre, men drives av væske som varmes opp av sola og i dette tilfellet dekker over halvparten av husets varmtvannsbehov. Den årlige innsparingen er beregnet til å være 3700 kWh.
  • Smarthus-teknologi. Ettersom aktivhuset er så mye mer enn et smarthus, er sistnevnte begrep bare en parentes i dette prosjektet. Riktignok finnes det ingen lyd- og bildeteknologi her ennå. Det har heller ikke et kjøleskap som forteller det hva du skal kjøpe i butikken, eller en kaffetrakter som kan programmeres fra hytta. Derimot er det installert et styringssystem som ivaretar oppvarming, vindusutlufting, solavskjerming, belysning og sikkerhet. Alt kan styres med en hvilken som helst smartphone, og skal være svært brukervennlig.

Kjøpere må tåle å bli forsket på

Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU) har vært inne som rådgivende instans, mens Husbanken har bidratt med penger.

Foreløpig er huset et forsøkshus. Når huset blir lagt ut for salg en gang til våren, blir kjøperne en del av et slags forskningsprosjekt. For virkelig å skaffe kunnskap om hvordan huset virker i praksis, må kjøperne finne seg i at det vil bli samlet inn data for energiforbruk og andre ytelsesmålinger.

Det tekniske rommet befinner seg i kjelleren

TEKNISK ROM: Ethvert aktivhus trenger et rom for tekniske installasjoner; blant annet varmegjenvinningsenehet fra Swegon, varmtvannsbereder fra Oso og solfangerapparatur fra Velux. Dette rommet trenger imidlertid beboerne sjelden å forholde seg til. © Foto: Torben Eskerod

Hva med fremtiden?

Vil vi se mange slike hus i Norge i nær fremtid?

- Akkurat dette huset, med alle sine løsninger, vil vi neppe se så mange av. Målet er snarere at publikum kan komme og studere enkeltløsninger og ta med seg disse til sine egne prosjekter. En del av visjonen med Framtidens Aktivhus er å vise publikum at energieffektive bygninger ikke bare er eksperimentelle konstruksjoner, men at de faktisk kan være attraktive, moderne hjem, sier Ligård

Entreen i aktivhuset

VARM ENTRÉ: Entreen er stor nok til å kunne benyttes som oppholdsrom. Her står også en liten vedovn fra Jøtul som kan forsyne huset med ekstravarme og kos på særlig kalde dager. © Foto: Torben Eskerod

Med seg på laget har han hatt arkitektkontoret Brendeland & Kristoffersen som blant annet står bak det oppsiktsvekkende huset Villa Nilsen/Borgen i Trondheim og hybelleilighetene på Svartlamoen.

Arkitektenes utfordring ble å integrere aktivhusprinsippene i arkitekturen på en måte som kunne vekke gjenklang hos mange.

- Vi var opptatt av å lage et hus med forankring i norsk byggeskikk, og som dermed mange vil kjenne igjen elementer av, utdyper Geir Brendeland til Bonytt.no.

Aktivhuset i Stjørdal

SKJERMENDE KONSTRUKSJON: Inngjerdingen fremstår som en integrert del av arkitekturen, og bidrar til å skape en lun, skjermet uteplass. Det mørkmalte fasadepanelet bidrar til å absorbere solvarme. © Foto: Torben Eskerod

Dette huset har noen klare fellestrekk med 40-tallets byggmesterfunkis som det finnes mange eksempler på flere steder i landet. Samtidig har det en helt egen karakter, ikke minst på grunn av den markante inngjerdingen av hagen.

Om inngjerdingen kan virke litt ekskluderende sett fra utsiden, virker den desto mer intim og skjermet sett fra innsiden.

- Det er et slags atriumshus i sokkelen, med en enebolig satt på toppen. Slik kan man bygge tett og likevel ha privatliv.

På innsiden av inngjerdingen er man skjermet for de ytre omgivelsene

AVSKJERMET HAGE: Inngjerdingen skaper en intim og privat uteplass. Legg merke til solfangerpanelene på fasaden øverst til venstre. © Foto: Torben Eskerod

Andre etasje byr på utsikt til fire himmelretninger og masser av luft og dagslys.

- Hovedrommet er inspirert av tradisjonell, norsk arkitektur hvor husene ofte hadde et stort sentralt rom hvor lyset kom inn gjennom et hull i taket. Lys er helt avgjørende for å føle seg vel. Et hus med godt lys er et komfortabelt hus, fastslår arkitekten.

Men hvordan rimer store glassflater og stor takhøyde med målet om å holde energiforbruket til et minimum?

- God isolasjon, både i vegger og vinduer, gir mulighet for luksusfølelse som god takhøyde gir.

En kompakt bygningskropp er også en grunnpilar når man skal bygge energieffektivt. Dette 165 kvadratmeter store huset er tilnærmet kvadratisk, men er og blir en enebolig.

Hvor miljøvennlig blir det da?

- Mange nordmenn ønsker seg enebolig. Derfor valgte vi å bygge en enebolig denne gangen. Men vi jobber nå med å utarbeide plan for rekkehus med aktivhusstandard på nabotomten, sier Ligård.

Aktivhus bare en del av løsningen

Per Anda er prosjektleder i Ecobox, en oppdragsfinansiert avdeling i Norske arkitekters landsforbund som skal bidra til økt miljøkompetanse og tverrfaglighet blant arkitekter og byggsektoren for øvrig. Anda har selv ikke vært på befaring i aktivhuset i Stjørdal, men kjenner til prosjektet.

Er dette virkelig et hus for fremtiden?

- Ja, det tror jeg. Dette prosjektet synes å gi flere innspill til debatten om energigjerrige hus. Noe av kritikken mot passivhus er jo at de blir litt mørke innvendig på grunn av begrensede vindusflater. I dette aktivhuset synes bokomfort å ha hatt høy prioritet, og det er positivt, sier Anda til Bonytt.no.

Anda påpeker at aktivhus alene ikke er løsningen på miljøutfordringene.

- Man må ikke se seg blind på tall som viser energiforbruk pr kvadratmeter. Jeg etterlyser også tenkning rundt arealeffektivitet. Energieffektiv arkitektur handler også om hvor mye areal man skal varme opp. Vi bør ha flere boliger som deler yttervegger med hverandre. I tillegg bør størrelsen på boligene generelt sett reduseres. Man vet jo at familier på tre og fire kan klare seg fint i mindre leiligheter.

Anda påpeker også et annet aspekt som har lett for å bli borte i debatten om miljøvennlige boliger, men som like fullt teller med i det totale miljøregnskapet.

- Boligenes beliggenhet spiller også en avgjørende rolle, både under byggeprosessen og etter at huset er ferdig. Byggefelt som ikke har tilgang til kollektivtransport er uheldig ettersom det vil medføre økt bilbruk.

Aktivhuset i Stjørdal

TRADISJONELT OG MODERNE: Det splitternye aktivhuset ligger i tilknytning til en tradisjonell gård © Foto: Torben Eskerod

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!