Hytta åpner opp hele fronten mot naturen

Denne hytta skulle egentlig brukes til ved

Tømmerhytta fra 1890 har fått et lekkert shabby chic-interiør.

Intensjonen om å sette minst mulig avtrykk i naturen er styrende for mange hytteprosjekter. Det innebærer blant annet fokus på å minimalisere størrelsen.

Denne hytta utenfor Stockholm er på 60 kvadratmeter og bygget hovedsakelig i lerk.

Arkitekten, Camilla Schlyter, har i 25 år observert hvordan de digitale hjelpemidlene har formet arkitekturen, på godt og vondt.

Hun mener at en av de negative følgene av digitaliseringen er den overflødige arealbruken både ute og inne.

- I tillegg mangler det ofte en respekt for omgivelsene, skriver hun i en e-post til bonytt.no

Disse erfaringene ønsket hun å virkeliggjøre gjennom et hytteprosjekt utenfor Stockholm.

Respekt for stedet

Knausen ble en del av hytta

Tomten denne Vestfold-hytta er bygd på er egentlig helt umulig.

Utgangspunktet for prosjektet var ifølge Schlyter å bygge en hytte med respekt for både fortiden og fremtiden. Det betød blant annet å gjøre inngrepene i naturen så små som mulig.

Ingen sprengninger ble gjennomført og ingen trær ble felt.

- Det handlet videre om å finne en optimal beskyttelse fra vær og vind, og i tillegg skape en balanse mellom behovet for masse lys inn og minst mulig energitap.

Lokale håndverkere

Et annet grep som ble foretatt for å gjøre de økologiske avtrykkene minst mulig, var å alliere seg med lokale håndverkere

- En lokal leverandør av materialer fikk ansvaret for å produsere blant annet ytterkledningen, vinduer, dører og kjøkkeninnredning.

Furu og lerk

Hele hytta er en trekonstruksjon, fra reisverk til ytterkledning.

Furu er benyttet i reisverket og i dører og vinduer. Utvendig er hytta kledd i lerk, som er tilskåret i ulike dimensjoner og former.

Schlyter forteller at tre er valgt blant annet fordi det har en positiv helseeffekt, er resirkulerbart og har en energieffektiv produksjonsmetode.

I tillegg er tre et meget egnet materiale for skreddersøm.

Det har også vært en dypere tanke fra arkitektens side ved å benytte både lerk og furu.

- Ved å benytte flere treslag, bidrar dette til det biologiske mangfoldet, på den måten at det skaper incitamenter til å plante ulike tresorter der hvor man har avvirket gammel skog.

Arkitekturen som landskapsform

Utfordringen for arkitektene var å kombinere landskapets form med eiernes krav og ønsker.

- Det viktigste var å forme en arkitektur som skapte en forlengelse av hytta uten å gjøre det fysiske arealet og volumet større, forteller Schlyter.

- I tillegg ønsket vi å skape opplevelsen av å se men ikke bli sett, å høre uten å bli hørt og være sammen men likevel alene.

Les også:

Denne hytta er arkitektur i verdensklasse

Alt om arkitektur

Er du på jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Bonytts inspirasjonsguide

Se Oslo-arkitektenes drømmehytte

Lagde lekker sommerhytte av oksefjøset.

Gjør barnet ditt sinna, flau og redd

Denne saken ble første gang publisert 30/12 2011, og sist oppdatert 29/04 2017.